Jeg likte noe Knausgård skrev.
I bok 6.
Den som har ruget seg god og feit i bokhylla mi i 2 år.
Den som var tenkt ulest.
Siden jeg var mett av de første 5.
Men nå er jeg sulten igjen.
Nok om det.
Hva skrev han, tenker du vel.
Jo, han skrev om sjenerte mennesker.
Jeg er jo opptatt av sjenanse.
Jeg liker sjenerte mennesker.
Ofte.
Men han skrev at han tror kanskje de sjenerte menneskene beskytter noe inni seg.
Ikke nødvendigvis skam.
Men at de beskytter noe dyrebart.
Selvet. Skatten i selvet.
Beskytter mot invasjon.
Mot blikkene.
Mot vurdering.
Det dyrebare egne. Det fine.
Han sa ikke alt det.
Han skrev bare at de beskytter noe dyrebart.
Det likte jeg.
Det skal jeg bruke i terapiene mine.
Mange ønsker å bli kvitt sin sjenanse.
De tror det er et uønsket trekk.
Mange psykologer jobber med sjenanse og skam om hverandre.
Men jeg tror det er ulike ting.
Og sjenanse…
Hva er galt med sjenanse…
Ingenting.
Så klart.