Kategoriarkiv: Autentisk

Autentisk, Drømmer

Digital slitenhet

Jeg mener ikke å være sutrete eller old-fashion
Men siden jeg er opptatt av ærlighet til tross for upopulært
Siden jeg er opptatt av utvikling, men også næringsgrunnlag
kan jeg jo si dette jeg opplever

Jeg kan si det litt forsiktig
for ikke å bli oppfattet kjip
Eller jeg kan si det høyt
for å bli oppfattet ærlig

Nå snakker jeg meg uansett bort fra det faktum
at jeg allerede har skrevet i overskriften hva det handler om.

Jeg er lei
Digitalt lei
Jeg har begynt så smått å forestille meg livet uten mobilen
Helt utenkelig
Så det vil ikke skje
Men jeg er litt lei

Av apper
Helse-apper
E-terapi
Skritt-teller app
Facebook
Content Marketing

Coop-appen tror han vet alt om meg. Han tror jeg har baby bare fordi jeg innimellom kjøper smoothies-for-baby (fordi de er gode)

Trumf-appen maser på meg om trippel-torsdag
Jeg som handlet masse i går

Instagram og Snapchat viser meg bilder fra hele verden
men ingenting er egentlig til meg
Jeg bare kikker inn i andres liv
Andres smil og latter
Skål og heisa
Hipp hurra, skriver jeg
fordi Facebook syns jeg skal gratulere noen med dagen
Hipp hipp hurra
Mener de som gratulerer meg med dagen egentlig det?
Eller har Facebook mast på dem og?

Når begynte jeg å bli lei?
Jeg vet ikke
Men i det jeg skulle høre på en lydbok og merket hissigheten stige og ansiktet bli rødt, så skjønte jeg at jeg måtte bla i noe greier selv
En bok
Mange bøker

Jeg vet: old fashion
Eller heter det old fashioned?
Google vet
Ikke jeg

Søppel
Mange apper er nå kastet
Et stikk av dårlig samvittighet møtte meg, i det jeg puttet dem i søppelbøtta
(Og det før jeg så Emoji-filmen med Anton!)

Vi får et personlig forhold til teknologien
Mon tro om teknologien får et forhold til oss?

Blir facebook-appen litt glad når jeg åpner den?
Nei, det er vel egentlig litt greit å forholde seg til realiteten
Vi bruker teknologien, trenger den og blir knyttet til den

Men vi betyr ikke noe for den

Hjernen trenger litt kreativt rom nå
Et kreativt mentalt rom fylles for mange på med natur, pauser, musikk eller kunst

Jeg håper dette gjør at jeg fylles opp av nye idéer, som gjør at skrivingen kommer lekende lett – i stedet for tung som en elefant
Kanskje jeg da husker punktum?
Kanskje jeg da sover bedre?

Er du digitalt sliten?
Jeg holdt et foredrag om dette til ungdom
De fresheste blant oss
Og de nikket og lo
sukket og gråt
De er digitalt lei og får ikke sove
Pling- Pling -Pling

Autentisk

Det dyrebare

Jeg likte noe Knausgård skrev.
I bok 6.
Den som har ruget seg god og feit i bokhylla mi i 2 år.
Den som var tenkt ulest.
Siden jeg var mett av de første 5.
Men nå er jeg sulten igjen.
Nok om det.
Hva skrev han, tenker du vel.
Jo, han skrev om sjenerte mennesker.
Jeg er jo opptatt av sjenanse.
Jeg liker sjenerte mennesker.
Ofte.
Men han skrev at han tror kanskje de sjenerte menneskene beskytter noe inni seg.
Ikke nødvendigvis skam.
Men at de beskytter noe dyrebart.
Selvet. Skatten i selvet.
Beskytter mot invasjon.
Mot blikkene.
Mot vurdering.
Det dyrebare egne. Det fine.
Han sa ikke alt det.
Han skrev bare at de beskytter noe dyrebart.
Det likte jeg.
Det skal jeg bruke i terapiene mine.
Mange ønsker å bli kvitt sin sjenanse.
De tror det er et uønsket trekk.
Mange psykologer jobber med sjenanse og skam om hverandre.
Men jeg tror det er ulike ting.
Og sjenanse…
Hva er galt med sjenanse…
Ingenting.
Så klart.

Aksept, Autentisk

Skal vi «fake it until we make it?»

Fake it til you make it
I tråd med kognitiv atferdspsykologi kan vi påvirke psyken ved vår atferd.
Hvis vi føler oss usikre, sårbare, sjenerte – kan vi øve oss på å trosse frykten.
Hoppe ut i livet.
Etter hvert vil man lære kroppen at dette ikke er så farlig.
At det går greit.
Og man tør mer enn før.
Gjemmer seg ikke hjemme eller inni seg selv lenger.

Se for eksempel denne videoen fra TED-TALK:
Fake it til you make it

Det å gjøre ting er virkningsfullt, og jeg jobber etter en sånn modell.
Men jeg er så glad for at mer emosjonsfokuserte terapiformer er kommet mer og mer inn på banen.
Det å fokuserere på følelser, kjenne på dem, merke toleransegrensen, og hva det gjør med en.
Det å stå for åpenhet, tørre være og vise sin sårbarhet.

En bakside med å presse seg til man klarer å bli en annen versjon av seg selv,
er at man mister seg selv på veien.
Man kompenserer og kompenserer – kjemper og kjemper – for å passe inn i samfunnets format.
Mens man kunne nådd langt lenger hvis man la ned årene litt, og bare aksepterte og delte.

For noen uker siden gikk personen frem og tilbake på turer.
Gjorde som psykologen sa. Kom seg opp og ut. Viste seg. Smilte.
Han faket antagelig så det gren etter.
Like etter gav han opp livet.

Ikke fake it – del og søk støtte
De store bør gå først.
Som Fabian: Åpenhet betyr mye

Fake it – fake it – fake it
Jeg er ikke motstander om å presse seg litt,
utfordre seg litt og ikke la frykten ta overhånd.
Men… trenger samfunnet mere fake it?
Gjør vi ikke alle mye fasadejobbing allerede?
Når noen gir opp selv om fasaden ser fin ut,
viser det meg at mennesker som er flinke til å mestre og fake,
ikke får den hjelpen de ville fått dersom de turde gråte og prate.

Vi trenger usminket virkelighet
Unfake it and reach out.
Men orker vi andres ærlighet?
Vil vi ta i mot?
Vil vi vurdere det som «mangler»?
Gi en kjapp diagnose, og et nedvurderende blikk.

Må vi fake for å mestre kravene?

Avlsuttende link:
Sårbarhet

Autentisk, lykke, menneskets dynamikk

Psykologisk frokost

God morgen!
Har du sovet godt?
Drømt noe? Gått deg vill i huset ditt, eller funnet noen nye rom? På vei til å oppdage nye sider i deg selv i virkeligheten også kanskje?
Nei, du har vel glemt drømmen…. vi gjør stort sett det dessverre.

Håper appelsinjuicen fyller glasset
kjøkkenet lukter fersk kaffe
og at kroppen er strukket som på en katt!

Resten av dagen – den er jo din.
Hva vil du gjøre med den?
Du har alle muligheter!

Her fikk du en positiv menneskelig lagåndsbidrag – fra meg til deg!
Brett sammen avisen, smack bena sammen med et lite lystig hopp og avgårde på jobb!

Jeg skal nyte dagen til det fulle i denne nydelige novemberdagen i min lille trygge by:

…

…

Fortsatt her?

For dere andre…
Til deg som ikke oppnådde denne gode boost-effekten av psykologisk frokost med grønne tanker, les videre….
Nå er vi nemlig alene.
Uten de positive.
Bare oss.
Vi som ser at glasset er halvtomt, at kaffen er lunken og at byen suger.
Vi som vet at klovner er de tristeste menneskene på jord.

Positivt fokus, mental trening, mindfulness ..
det kan bli for mye «grip dagen-mentalitet» for noen og hver av oss.
Det kan bli overdose for oss som kjenner oss mer til rette i «Fucking Åmål» enn i Kari Jaquessen…

Her bor jeg. I denne byen
Thon har rammet inn hele byen, i ett eneste bygg! Det klinger i kassaapparater overalt.
Konsekvensen har blitt en skikkelig tom gågate. Her er det øde. Godt er det i hvert fall at han nå bruker pengene til veldedighet.
Men, byggene er alle av firkantet murstein uansett. Det fins kanskje ikke runde, men likevel?
Brunoster overalt.

Hvilken linse vil jeg ta i dag?
Det var overveldende for meg, den gangen jeg oppdaget dette.
At jeg kunne velge.
Jeg hadde hørt uttrykket som at det ikke fins dårlig vær bare dårlige klær, at glasset er halvtfullt etc, men i løpet av psykologstudiet forsto jeg at det virkelig er opp til meg hvordan jeg forholder meg til realitetene.

Alle pensler verden, for å si det sånn.
Og nå velger jeg oftere fler og nye linser på mitt verdensblikk – enn det som pynter.
Det innebærer at jeg ser mer smerte i omgivelsene. Mennesker som strever. Et blikk med sorg. En usikker kropp.
Jeg ser barnet stå alene. Jeg hører stillheten mangle. Positiviteten kan nemlig fjerne oss litt fra å ta tak og hjelpe andre.

Men takk og lov – at vi kan veksle.
Se noe vakkert i noe grått. Se overskrift over krigen i Syria, samtidig kjenne gleden når barnet ditt smiler til deg. Engasjere oss i eldre som mister kulturtilbud på sykehjem, samtidig som vi nyter solstrålene på huden vår. Det er ikke farlig å tenke alvor. Det blir sjeldent tomt eller depressivt av den grunn. Men det å vite at vi kan velge selv, det er nøkkelen.

Og jo, jeg ønsker også deg som ble hengende igjen med lunken kaffe, halvgod frokost og dårlig tid – en god engasjert og variert dag!