I hurt myself today
to see if I still feel
I focus on the pain
The only thing that’s real

Johnny Cash synger med gammel røst.
En stemme som er bærer av smerte, innsikt, kjærlighet, tap.
I den biografiske filmen Walk the Line ser vi at han er en smertens mann.
Sårer andre. Seg selv.

Selvskading er et kjent fenomen
Noen gjør det for å kjenne smerten for å kjenne noe
Noe annet enn tomhet
Andre håndterer komplisert og sårt følelsesliv på den måten
Smerten blir mer konkret
Mer håndterbar
Og det som egentlig smertet svinner

Selvforakt er ofte en dominant gjest

Johnny beskriver det bedre enn mange

Hva hjelper?
Det handler om å ha et indre rom til å håndtere det vonde
Et indre rom som er mer snilt enn vondt
Et rom hvor det er plass for usikkerhet, avvisning, sorg og sinne.
Ikke alle har stort hus der inne.
Det er mer en liten hybelleilighet hvor det er trangt.

Så da jobber psykologen med å bygge noe større.
Om ikke en villa,
så i hvertfall en leilighet.
En leilighet hvor kjærlighet kan bo side om side med avvisning.
En leilighet hvor latter kan bo side om side med de salte små dråper.

Ord. Møter. Tenking.
Erstatte en mestringsstrategi med en annen.
Finne en samtalepartner, en hobby eller bevegelse.

Sårbart ærlig om svakhet
Vel, ingen munter mann han der Johnny.
Tror ikke det.
Men ærlige ord med sin gamle stemme,
det skal han ha.
Ærlige og lærerike!

Fasade
Faceboka er ikke like ærlig.
Mange er opptatt av det temaet nå.
Fasadekjøret.
Smiley, likes, hjerter og nuss.
Aktiviteter, husvask, fester.

Vi kan ikke ha 200 venner som snakker om sine verste stunder
hele tiden. Vi vil ikke orke det.
Vi orker lettheten.
Vi liker lettheten.
Men nå og da, er sannheten også viktig.
Sannheten om at vi har både letthet og dybde i oss,
og at alle har mørke stunder hvor man trenger en hånd!
Ting blir lettere med en hånd!

two!