Paris åpner dører
Jeg kan føle meg som et hamster på et løpehjul noen ganger. Det er få muligheter til de store perspektivene, fordi tempoet er stort selvom omgivelsene er små. Det er derfor godt å reise. Løfte hodet. Oppleve noe nytt – i hverdagens løpehjul.

La Seine

På den ene av de mange broer spiller en musiker på dobro-gitar. Lydene når langt. Utsikten når lenger. Midt i en av verdens mest kjente byer er det vakkert. Det er smått og stort på en gang.

METRO I PARIS
Det er et velutbygd banesystem i Paris. Noen baner kjøres ofte, så som den til Eiffeltårnet,
Champs-Elysées eller Louvre. Andre kjøres mer sjeldent. I hvert fall av turister.

Litt sånn er det med vår hjerne også. Noen nervebaner er godt oppkjørt, med stortrafikk dagen lang. Andre baner er litt mer finurlige, litt mer sjeldne, litt mer kompliserte. Noen vil vi ikke kjøre; grunnet frykt, smerter eller manglende interesse. Andre kjøres ofte selv om man kanskje ikke vil. Noen har store nettverk. Andre har litt mindre areal. Noen har mange baner, men de er vanskelige og trange. Noen har stort areal og mange gode trygge baner.

Vi tenker og reagerer ofte litt på autopilot, hvis ikke vi aktivt gjør noe for å utfordre oss selv, utforske oss selv, andre eller verden. Vi er oss selv lik, fra dag til dag.

Da hjelper det litt å flytte rumpa opp i flysetet og fraktes av gårde til nye kvartaler, nye lyder, nye møter.
Føle seg litt ung, litt dum på fremmedspråket, litt ny.

Pompidou-senteret
Det er bare å fråtse i gammel og ny kunst, musikk, mote, dans, mat! Her er jeg på toppen av Pompidou-senteret.

Det er ikke bare utsikt over byen, det er inne en utsikt over moderne kunstliv. En hadde laget en installasjon representerende et sort hull. Vil ikke dit. En annen hadde laget en installasjon av en gruppe kvinner i burka som ber, de var alle i aluminium, tomme innvendig, rettet mot noe større, og de selv ble noe mindre, fremmedgjorte.

Det er selskap i en utsikt, og byttes den ut åpner det sinnet. Litt i hvert fall.

Vel, takk Paris.
Au revoir!
Kunsten er å ta det med seg litt videre, så hamsteret kommer litt ut av takt og sakker farten, ser seg om og går en ny vei i de samme rammer 😉