Jeg har tenkt litt på denne nettadressen på bloggen. Først syntes jeg det var et scoop at psykologblogg.no var et ledig domene. Jeg er psykolog og jeg blogger. Blir ikke bedre. Og tittelen er jo fortsatt LYST så jeg må ikke være bare profesjonell

Ikke lommepsykologen
Så jeg har god samvittighet med å ikke leverere materiale som lommelegen.no eller helsenett eller doktoronline. Heller ikke som webpsykologen eller psykologibloggen. Jeg vil jo inspirere, levere og få frem smilet hos meg selv og andre som måtte le eller gråte med meg.

Jeg har opp over øra med arbeidstimer og vil ikke sitte med nesa i bøkene for å skrive tekster. Nei, jeg bruker bloggen til blandet drops. Klart jeg drømmer jo om å kunne være skribent med fast spalte i magasiner. Ha min faste fotograf Morten til å illustrere poengene. Få en egen helsejournalist-nøkkelkort til nyhetsverden, der hvor pulsen er. Men tilbudene har ikke strømmet på.
Mange trofaste lesere liker min gode mix av faglige og personlige betraktninger. Om alt fra høye hæler til havets betydning. Jeg toucher innpå tema som psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, mentaliseringsbasert terapi. Jeg berører normalpsykologi og spesielt sosial psykologi, så jeg står for at det her er god faglig materiale i annerledes form en lærerbøkene eller selvhjelpsbøkene.

Men jeg tillater meg også litt tips om dagens film, dagens musikk, og lovord om å nyte livet. Dette vil jeg fortsette med. Men det er klart at de som søker nyttig dagsaktuelle faglige innspill når de googler psykologblogg kan kanskje få hakeslepp over form og innhold. Kanskje de tenker, her står jeg midt i en massiv krise, kjenner livet ebbe ut og gnisten død, også googler jeg psykolog og kommer til en henslengt dame i Dorte Skappel Positur, henslengt i sofaen med bena dinglende. Her er traumene sterke, og det husmorpsykologen tar opp er at man argumenterer bedre på stiletthæl?

Kanskje jeg burde kalt domene musikkfrueblogg. Som fotballfruene? De har i hvert fall flere lesere enn meg. Isteden for 30 om dagen har de 200? Penger tjener de også. Nei, vet du hva.

Jeg har noen trofaste som digger formen, og da digger jeg dem. Andre svinger innom i ny og ne. Noen tenker jeg gir seg med ett besøk, og heller trykker andre bokstaver på tastaturet neste gang de vil ha hjelp til å håndtere en krise.

Til dere jeg digger. Jeg har ikke tenkt til å stoppe å blogge med det første. Bloggen heter lyst, og er ment å inspirere. Og selv om jeg av alle vet at film og musikk er smakssak, at noen bryr seg døyten om høye hæler eller at Sjokoladefilmen var bærere av en god holdning til livet, så drister jeg meg nok en gang å gi dagens tips – eller ukens tips, siden det er sent allerede.

The Hunger Games går på kino. Pengene flyr av gårde i luken, men her er det mye for pengene! Makt, samfunnspsykologi, realityindustri, moderne krigføring, kjærlighet (så klart) og spenning. Jeg anbefaler filmen til de som tåler en støyt, litt vold og ikke har mistet noen siste tiden. Men bra, det er den! ….for ikke å snakke om at det er en gyllen anledning å innta sjokolade!

Hadde jeg der i mot hatt mer enn 300 kr å bruke. Så hadde jeg hoppet på første fly. Opplevd en ny by eller ny utsikt. Hadde jeg vært yngre ville jeg klatret opp i det høyeste treet, for nytt perspektiv. Men som småbarnsmor med bare sånn passe sjongleringsevne, ble ukens høydepunkt Sjokolade og Kino.

Det enkle er kanskje det beste?