Skårderud traff blink hos mange med boken Uro.
Psykologi, Religion, Filosofibøker drøfter indre ro og uro.
Hvilken hylle skal man søke seg til når søken etter noe mer ved livet melder seg?
De nye bloggende minimalistene
I går leste jeg i Dagens Næringsliv om minimalistene.
Ikke interiør-minimalisme, som i: hvite møbler og rene linjer.
Nei, dette er trenden med unge vestlige, gjerne rike, mennesker som har endret livsstil.
De vil ikke lenger ha mange ting. Det binder dem.
De kan for meg synes å være inspirert av buddhistenes vise leveregler.
Buddhismen vektlegger balanse og harmoni.
Menneskelivet er preget av lidelse, sier levereglene.
Både materielle og følelsesmessige bånd knytter oss til lidelsen; det forgjengelige liv.
Ved å gi slipp, søke bevissthetens kjerne, vil de enkle ting stå frem som tilstrekkelig for et godt liv.
Få ting skal en munk eie, kun det grunnleggende skal de ha.
Alt annet stjeler fokus, binder dem til det forgjengelige.
De moderne minimalistene synes å erfare noe lignende.
Ved å kvitte seg med de mange ting, ble de lettere til sinns.
De var inne i en karusell før de tok valget om å gå til kamp mot tingenes makt.
Tingene hadde tatt mer og mer fokus i sinnet deres.
Arbeidstimene ble stadig lenger for å kunne ha råd til flere ting.
De følte seg fanget i en livsspiral.
De ble friere når de tok valget om å leve enkelt!
Mindfulness trengs i vestlige samfunn
Det vet vi fordi folk søker det for tiden.
Jeg, som dere!
Streberlivet har jo sine bakdeler, og stress er allemannseie.
Folk søker derfor kunnskap om indre ro.
Indre ro
Hvem rekker opp hånden når jeg spør: hvem av dere vil ikke ha indre ro?
Ingen.
Alle ønsker vel en harmoni og balanse.
Men jeg lurer; stopper nysgjerrighet hvis ro er oppnådd?
Eller kan vi alle bli som Karate Kid-læreren der oppe i de vakre fjell?
En med visdom, indre ro, mental styrke og fysisk smidighet?
Harmoni
Min ønskeliste er ofte lang.
Tingens tiltand tillegges for stor vekt.
Misnøye kan snike seg inn, når forholdet mellom det jeg ønsker meg og det jeg har, er på minus.
Alltid på minus.
Så jeg lot meg inspirere av DN.
Hvilke ting ville jeg tatt med meg, hvis jeg bare kan velge noen få?
Vel, heldigvis er ikke mennesker ting, og jeg velger å tro at å knytte seg til mennesker er et altomfattende gode.
Så det at jeg tar med meg mine to diamantbarn og ektemann, og alle mine venner, det er en selvfølge.
Et par bukser, gensere og kjoler må med. Sminken, jada.
Men altså: Ting. Jeg vet jammen ikke.
Bøkene jeg har, de er jo lest. Musikken jeg har, vel, tar med Ipod.
Jeg er ellers bare glad i noen få ting. To malerier, et piano, et smykke, en kajakk, pilatesball og bankkort.
Med bankkortet skulle jeg kjøpt meg dagens aviser, sykkel og svart kaffe.
(Og en kjempe som kan bære pianoet, kajakken og maleriene!)
Deretter skulle jeg møtt Karate Kid vismesteren min, som skulle utfordre meg og mine «diamanter» i vakker natur.
Lært oss fekting, balansekunst og visdom!
I løpet av denne bloggen synes det greit å si: Hadet Ski, hadet jobb og hadet ting.
Velkommen indre ro. (Da bør du vise deg i stor prakt!!!)
Ønsk meg god tur på reisen!
PS: Det vil bli et stort opphørssalg: 100 DVD, 100 bøker, 100 kluter, 100 vaser og mange møbler til gi-bort pris.
Møt opp!!
PPS: Avreisedato: ukjent.