Selv Aftenposten skriver om strikking! Hun morsomme selvironiske komikeren skriver i A-magasinet at strikking er ro, harmoni, sosial fasilitator, unnskyldning for å «fade ut» i samtalen. Språkforsker Per Egil Hegge tar også opp strikkingen. Og jeg tror jammen det tematiseres på lederplass også.
Jeg skal si en ting. Og jeg kan være litt barnslig selv om jeg er psykolog. Det er jo viktig å kunne være barnslig. Ikke hele tiden snusfornuftig. Okey! Her kommer det: Jeg synes strikking er skikkelig asosialt og skal du til meg så kan du vær så god legge igjen garnet hjemme!
Dette krever en begrunnelse. Jeg synes jo at hobbyer er nyttige. At det er viktig å koble av. At håndarbeid er nyttig. Og jeg er misunnelig. Men…ennå mer syns jeg det er utrolig kjedelig å sitte ved siden av noen som teller masker. De beste tror det ikke merkes på den sosiale kapasiteten at de hobbilerer ved siden av samtalen. Men det merkes like godt som om jeg skulle ta opp romanen min! Eller som at barnet tar opp Ipad’en sin! Og da kan man jo si at det er godt å bare sitte sammen i en sofa og kunne gjøre hver sine ting og samtidig være sammen! Ja, det stemmer jeg for. Det er bare det at mange jeg kjenner som strikker ville blitt litt fornærmet om jeg kom drassende med Mac’en når jeg kom på besøk. Eller reagert hvis veslejenta bygget slott i «Minecraft» mens man koste seg med spill eller film. Men det er det samme.
Dette handler om at vår oppmerksomhetsevne er ytterst begrenset. Høyt automatisert atferd kan i prinsippet utføres samtidig som man tar del i høyereordens tenkning (jf. Kahnemans «system I» og «system II» tenkning. Men selv de mest erfarne strikkere har svært redusert blikkontakt i samtalen, de pusler og sysler og ser ned, mens det forventes at man selv skal føre dialogen.
Neste gang du tar med strikketøyet når vi har venninnekveld, så tar jeg opp Mac’en og skriver en blogg! Og du får ikke lov til å si at jeg er asosial. Strikkere og skribenter og Ipad-elskere kan få eksistere side om side. Og jeg mener det er av verdi å kunne henge sammen uten å være fullt fokusert. Men det gjør en forskjell, det er bare det.
God strikkedilla 😉