Vær så god! Divanen er her! Både for deg og meg…. Innta hvilestilling, la tankene fare som på en togtur, kjenn alt fra lilletå til hjertebank. Bli med meg da vel!
I arbeidet som psykolog er det mye å bli inspirert av
Psykologutdanningen og psykologarbeid er mer enn behandling av psykiske lidelser. Det er vel så mye kunnskap om hverdagsmenneskets tankegang, følelsesregister og utfordringer. Normalpsykologi gir oss nyttig input,
og her gir jeg det videre.
Mindfulness, stress og holdning til livet vil jeg berøre, sikkert ofte!
Hvis du liker formen, så vil du her stå i fare for å plukke opp både psykologfaglige og personlige betraktninger.
Om smått og stort.
Om den lille hverdagen og det store livet.
Til inspirasjon?
Vi får se…
Tittelen er ment i dobbel betydning:
Lyst som i å se lyst på livet. Tåle sola som skinner og smilet som møter deg.
Se etter mulighetene som kan ligge skjult. Se etter nye veier der hvor blindveiskiltet synes å stå.
Lyst som i sensualitet, gnist, initiativ og lekenhet.
Stikk innom. I ny og ne.. hvis du har LYST!
Tilbake til lesing for humør og sinn:
Psykologblogg hovedside
Kom inn til deg via link i bloggen Vannlandet. Har så lyst å lese meir av deg, men fann ikkje nokon stad eg kan abbonere på bloggen din. Håpar eg hugsar deg, tittelen LYST er finfin 🙂
Mvh Marie
Hei Marie! Velkommen til bloggen, håper du leser og deler, kommenterer og engasjerer. Eller bare stikker innom i ny og ne, hvis noe treffer deg.
Angående subscriber-funksjon – det er flere muligheter. Enten kan du lett opprette en bruker på Bloglovin, blopp, bloggakuratt eller bloggtoppen (se linker nederst), og søke etter min blogg der. Da kan du følge den og få alle nye poster i mailen. Ellers kan du subscribe på siden min, jeg håper den gir deg postene i innboksen 🙂
Så hyggelig med tilbakemelding på tittelen! Jeg liker noen ord så godt. Positive ord med håp, men samtidig sterke ord som har kraft. Lyst er jo et slikt ord. God jul!
Så fint! Tenk på det som boot camp. Veldig hardt i starten, mange ganger man ønsker å gi seg, trekke seg tilbake og ta dyna over hodet, men gradvis begynner en å bli sterkere og arbeidet gir uttelling! Plutselig står du frisk og freidig foran vennene dine, trener på et foredrag og merker at stressresponsen gir deg energi og krefter, søt rødme i ansiktet, men dette vipper ikke deg lenger av pinnen. Du holder fokus på at du vil formidle meningene dine. De andre får tenke hva de vil. Hvis de ikke fikser rødmen så får de søke hjelp selv. Ikke du. Så du snakker i vei, og de andre smiler stolt av deg!
Tusen takk for svar! Skal prøve så godt jeg kan med ikke å tilbaketrekke meg og prøve å akseptere det, selv om det kommer til å bli utrolig vanskelig!
Hei du!
Å ja, det har jeg gjort. Og jeg har syntes det vært utrolig kjipt!
Men som jeg skrev på blogginnlegget så kan det læres å leve med, det er greit å snakke litt med venner og familie om det, og forsøke å akseptere det. Men jeg ønsker også å anbefale deg «ta-ordet-kurs» og lignende, da trening på å være i fokus er veldig viktig, og vil kunne fri deg fra mye! Unngåelsesatferd er naturlig, men noe av det dummeste man kan holde på med, da det øker problemet og kan lede til variasjoner av sosial angst.
Jeg ønsket også å si at man kan leve med det, at det er naturlig, at det ofte gir seg litt med trening på å akseptere det, og at det kan være fint å dele temaet, le litt av seg selv og øve. Men jeg husker en periode som ny student i store Oslo, at det var en hersens jobb å klare å stå foran forsamlinger uten å miste pusten. Jeg har overlevd, er fortsatt lett aktivert, men lar meg sjelden begrense. Please tren, og ikke tilbaketrekk 🙂
Jeg søkte litt rundt om rødming og kom inn på din blogg og leste om det du hadde skrevet om dette temaet. Jeg sliter utrolig mye med det, og det gjør at jeg ikke lever livet på den måten jeg har lyst til. Jeg trekker meg unna ting som jeg vet vil få meg til å rødme, for eksempel dra på butikken, ta bussen, gå ute og så mye mer. Til og med å være med venner! Jeg er jo nødt til å gjøre disse tingene men hver gang jeg skal gjøre det, får jeg en klump i magen og tenker på rødmingen min. Har så utrolig lyst til å leve som normalt, være sosial med venner, ta initativ til å være med de, oppleve flere ting, bli mer aktiv i timen, dette er bare noe av alt jeg ønsker. Jeg sitter jo med mange meninger inni meg og saker jeg vil ta opp, men rødmingen stopper meg. Hvis jeg ikke misforstod deg, så sliter du også med det? Eller er det bare en gang imellom? 🙂
Hei! Dette lyder interessant. Husk på meg den dagen du har funnet det du leter etter, og husk å legge ved veibeskrivelsen 😉
«Det var liksom ikke så mye av den mystiske intellektuelle frisinnetheten som jeg hadde drømt om. Ingen sene kvelder med høy sigarføring hvor teorier ble skapt.»
Flott sitat 🙂 Jeg savner også dette og begynner nå å lete utenlands etter dette via jobben som psykolog eller akademiker. Takk for en inspirerende blog og for at du tar deg tiden til å reflektere litt høylytt med oss lesere
M
……dette lyder som musikk i mine ører! Takk for følget!
Det var spennende å lese tekstene på denne blogg, en inspirerende blanding av rasjonalitet og poisi. Forfatteren formidler meget åpenhet uten å overskride solide grenser for privatsfæren, en vanskelig balansegang. Temaet «indre konflikter», som tass opp direkte og indirekte i flere tekster, illustreres på en opplysende og tankevekkende måte gjennom det materiale som presenteres. Undertegnede ser frem til fortsettelsen på bloggen. Rune A.J. psykologspesialist
Ja, det er jo så morsomt å skrive! Hadde jeg hatt mer tid ville jeg produsert dag og natt, i stedet for bare natt 😉
Før jeg kan skrive fulltid, må jeg bare finne det der gullet ved regnbuens ende. Det er utrolig så vanskelig det skal være å finne den enden bare…!? Jeg har lett siden jeg var 4 år, og selv om jeg har en tro på at den som leter den finner -og selv om jeg føler meg fortsatt ung- må selv jeg innrømme at det er blitt noen år uten funn….
Så enn så lenge blir det en blogg i ny og ne, og ikke hele bøker 😉
Dette ble veldig bra, Kristina! Gleder meg til å følge deg videre 🙂
Hei, så bra med egen side! Flott bilde, og passe dristig for en seriøs psykolog som også er mye mer 🙂