Jeg husker Kahnemans mantra: tenke raskt & sakte. Vi har raske tanker, der beslutningene skjer kjapt basert på erfaring, intuisjon og besluttsomhet i øyeblikket. Vi har sakte tanker, der andre prosesser lar beslutningene marinere, innhenter kunnskap fra ulike kilder og tenketiden brukes til å veie frem og tilbake. Vi trenger begge deler, i livets hverdag.

I dag er siste dagen av 2019, og jeg sitter og lurer på om jeg skal oppsummere 2019 eller lage planer&drømmer for 2020. Hva er best? Jeg lurer også på om det å oppsummere først skaper sakte tanker for 2020, og at jeg da kanskje mister noe av veien. Skjønner du?

På en måte tenker jeg at det å oppsummere først kan gi god vekst for neste års avling. Har jeg bommet i 2019, kan jeg lære av feiltrinnet og trå rettere 2020. Som bonden, som planlegger avlingen i god tid.
Men det er ikke sikkert. Kanskje jeg ved å tenke bakover blir fanget av det som har vært og demper kreativiteten for å tenke nytt. Mister evnen til å bryte ut av boksen.

Hva gjør du?
Når ett nytt år står for tur og du skal over dørstokken til 2020, tenker du da mest på året som har vært (det kjente) eller året som er i vente (det ukjente)?

Jeg har lært at vi ikke er så gode til å forutse fremtiden, kanskje nettopp fordi vi ser bakover før vi ser fremover. Livet er jo stort sett full av forutsigbare hverdager, men så kommer det en skruball fra dødvinkelen i ny og ne, som setter oss ut av banen.

Vi får se. 2020 kommer om noen timer, uansett.
Jeg velger å både tenke bakover, på hva 2019 kom med til meg – og tillate meg noen drømmer&håp&planer for 2020.

Med ønske om et godt nytt år til dere alle!

(Om det blir godt vil tiden vise, jeg har blitt så voksen og nøktern nå at jeg tror det vil bli variert. Men jeg må minne meg på at drømmer fortsatt kan bli oppfylt og uventede gledesdryss kan dukke opp!)