I dag har jeg hatt en morsom og hyggelig dag på Stellas karrieredag.
Det var mange kvinner som hadde mye å formidle om karriereutvikling.
De ville gi bort noen veivisere til publikum.

Ordsamleren i meg tok med meg «Ledestjerne»
På slike konferanser tar man med seg et knippe utvalgte budskap.
Resten blir som regel borte.

Men ledestjerne likte altså jeg.
«Det du ikke dør av kan du vel prøve….»
«Ta plass»
«Bygg et team av nøye utvalgte medlemmer – da lærer du av de beste»
«Hei på andre – og du får tilbake»

Som den visuelle personen jeg er fikk jeg opp bilde av den siste filmatiseringen av Reisen til julestjernen på netthinnen min.
Lille fine jenta som ville finne julestjernen og gikk seg vill i skogen. Som jobbet som slave, år etter år, men aldri mistet troen på å finne julestjernen. Til pappaen sin. Like håpefull. Tross at hun virket temmelig langt unna. Hun trodde på det umulige. Og med den styrken vant hun frem. Av kjærlighet. Naivitet. Tro. Håp.

Jeg har aldri før tenkt på den søte barnefilmen på den måten.
Men den kom altså til meg. En liten gave fra underbevisstheten.

Det slår meg at vi mennesker må finne opp kruttet gang på gang, hver og en av oss.
Det at andre har funnet sin vei, hjelper ofte ikke så mye for andre.
Man må finne sin egen.
I dette lille livet.

Så.. jeg.. hva går jeg etter?
Hvilken ledestjerne har jeg?
Følger jeg noen stjerne i det hele tatt, eller lar jeg meg rive med av vindenes skiftende puff?
Hva ville jeg gått ut i skogen for i mørket, lett og lett etter, som ingen andre trodde på?

Hmmm…
Kanskje hvis noen overså meg, behandlet meg dårlig, hadde manglende respekt for meg – så hadde jeg vist frem min ledestjerne! Et hvert menneske har like mye verdi, ingen kan ta den fra meg. Tramp på meg. Overse meg. Mistro meg. Jeg er like mye verdt. Uansett. Du og. Ikke sant? Menneskeverdighet, menneskeretten og den ukrenkelige verdien vi alle har. Kan det være ledestjerne? Jeg blir ikke rik av den. Men den viser min retning i et samfunn som fort kan rote seg bort.

Jeg får formulere den bedre en annen gang. Når jeg har fundert mer på dette. Disse kvinnene, blonde, blide, brune og noen rike…, de klarte å inspirere meg til å tenke på dette.
Er det noe jeg liker – så er det jo noen som dytter litt på meg så jeg får noen nye bilder, idéer og tanker.

Det er kanskje min andre ledestjerne. Å la meg inspirere av omgivelsene.
Det er alltid noen som dytter en ned. Det er en kunst å lete etter de gode rundt deg, som vekker frem noe nytt, mer, annet, godt.

1. Jeg er verdt like mye som deg. Du er verdt like mye som meg.
2. Jeg vil la meg inspirere

Det var to.
Nå er det natt.
Min 3. ledestjerne må derfor bli: En god natt søvn gjør underverker!

Hva er din Ledestjerne?