Kategoriarkiv: Utvikling

God kliniker, Utvikling

Er psykologirollen for mye en behandlerrolle?

2 kommentarer

Psykologistudiet er blant de topp5 mest populære studiene i landet.
Det er derfor vanskelig å komme inn på profesjonsstudiet.

Men hvorfor er det så «i tiden»?

Det er et spennende fag. Menneskets mekanismer. Mentalhygiene.
Motivasjon. Prestasjon. Gruppepsykologi. Logisk tenkning. Følelser.
Beslutninger. Språk. Tidlig tilknytning. Angst. Voksen tilknytning.
Kjærlighet. Kulturelle forskjeller. Likheter på tvers av landegrenser.
Historisk utvikling. Stress. Ro. Styrke. Ondskap. Personlighet.

Det er et stort fag. Om normalpsykologi for gruppen, om abnormalpsykologiens historie.
Og ikke minst moderne behandling av psykiske lidelser.

Man orker jo ikke å jobbe som kliniker fulltid
Jeg var oppover ørene entusiastisk over hjernens mekanismer. Over følelsenes betydning for god sosialisering.
Jeg likte Freud, Jung, Winnicot, Mahler, Rogers. Også Beck, Seligman, Lazarus, og de mange.

Jeg skrev hovedoppgave om nevrokognitiv funksjon hos mennesker med kroniske smerter.
Men det jeg egentlig så frem til var klinikk.
Være terapeut for noen, bidra til å utvide horisonten til noen, øke innsikt.

Men det jeg ikke var forberedt på var hvilke lidelser folk satt inne med.
Den sterke frykt, den tunge depresjon, suicidaliteten og den lammende angsten.
Og i hvilken grad det setter avtrykk på meg. Selv som profesjonell, så er det en grense for hvor mye lidelse en kan romme.
Hvor vanskelig endringsarbeid er, og hvor tålmodig man må være.

Moderne psykoterapiforskning sier at man ikke bør ha mange pasienter med alvorlig problematikk.
Det bør være en variasjon, mellom de som fungerer godt men som ønsker vekst og selvinnsikt, og de som virkelig er i behov av nødvendig helsehjelp.

Problemet er at i det offentlige psykiske helsevern i dag ikke tar hensyn til det.
Der er det strenge kriterier for å få rett til behandling.
Det er lange lister, alle med alvorlig psykisk smerte.

Etterhvert kan man gå litt tapt i dette farvann.
En professor på instituttet sa en gang til meg at man ikke orker i lengden. Dessverre.

Proaktivitet for å finne gnisten
Jeg er stadig på leting etter en mer variert arbeidshverdag.
Hvor klinikk kan gå hånd i hånd med forskning, undervisning, skriving.
Hvor det igjen er lov å bli opptatt av oss alle, og ikke kun enkeltindivider.
Hvor immunologi kan settes sammen med stress. Hvor vekst, styrker og ressurser også kan få fokus.

Jeg skrev et innlegg i min forrige blogg, om teorien om lært hjelpeløshet (seligman). Og jeg ble overrasket over reaksjonen hos noen lesere. De ble forarget over at jeg tilla individet en egen-medvirkning i eget liv – hvis livet var grusomt, de følte det uempatisk. Det var jo ikke hensikten. Men jeg er fortsatt svært opptatt av at vi har mulighet til å påvirke våre liv, en fri vilje, den gode mulighet til å finne økt mening og større grad av autonomi.

Her er et innlegg av en som er opptatt av at psykologi ikke kun skal ha sykdomsbriller på:

GOD HELG.
ps. det var lykketenkning… god tirsdag.

Arbeid, Effektivitet, Utvikling

The Boss var lite produktiv

2 kommentarer

I dagens helsevesen blir økonomiske modeller benyttet for utforming av godt helsearbeid. Behandlingen styres etter kost-nytte prinsipp, og produksjonen måles. Kvalitetsmålene er mer uklare.

Skille mellom effektivitet og produktivitet
Mahoney (1990) definerer effektivitet som i hvilken grad det er overensstemmelse mellom de målene man har og de resultatene man faktisk oppnår. Effektiviteten kan altså ikke telles enkelt, man må se på måloppnåelse. Produktivitet, eller effisiens, er der i mot forholdet mellom resultatene man oppnår og de ressursene som er brukt for å oppnå resultatene. Ressurser kan telles. Men i norsk helsevesen blandes begrepene ofte. Vi sier at et sykehus har blitt mere effektivt hvis det behandler flere pasienter innenfor like store (eller små) budsjetter som tidligere, mens det vi egentlig mener er at det har økt sin produktivitet (Henning Bang, 2008).

Bruce var effektiv, men ikke produktiv
Jeg synes Bruce Springsteen var særdeles effektiv på konserten den 2207, ettårsmarkeringen for terroren i Oslo. Han sang kun en sang, han sang den på en rusten ufullkommen måte, han sang så mange gråt. Full måloppnåelse om å bringe frem noe ekte, noe sårt, og samtidig ikke ta for mye oppmerksomhet. Men han var ikke produktiv! Når han først har tatt mikrofonen. Når de først hadde gått i gjennom all logistikken. Når de hadde båret alle instrumentenem og brukt av tiden til arrangementkomiteen og av deres egen dyrebare tid. Da burde han ha sunget 20 sanger. Fort. Det hadde vært produktivt!

Nei, la oss bruke ufaglærte folk til å sette opp hus i full fart, så får det heller rase ned etterpå, la oss bli mer produktive! Spesielt samtaleterapi, kanskje finne en fast-play button, så det ikke trenger å ta så lang tid med alle ordene?

stress, Utvikling

De nye stier

Selvom jeg bor nokså landlig, i hvert fall sett med urbane øyne,
så er bondegårder eksotisk for meg.

I dag så jeg nyfødte lam stabbe av gårde på tynne ben.
Geitekillingene var allerede tøffe oppå fjellknausen,
til tross for sin unge alder.

Barna frydet seg i møtet med dyrene.
Jeg tenkte, jeg er for fjern i hverdagen min.
Kontakten med «jorda» er svak.
Selv om jeg er langt unna Martha Louises fabling om skytsengler og andre overnaturlige ting,
merket jeg at jeg lengtet etter bakkekontakt, som i dette øyeblikk med lammene i det grønne gresset.

Tenk om jeg holder på med en prosess jeg ikke helt har kontroll over?
I dag oppsummerer Aftenposten at nevrokognitiv hjerneforskning drøfter menneskets frie vilje som en illusjon.
Blant annet viser hjernen en respons før valg bevisst tas,
som legges i betydningen at det ubevisste har mye makt.
Freud Freud Freud, du var ingen dum mann.
Hjerneforskning støtter oppunder barndomstraumenes store betydning (krympende hjernestrukturer),
og nå altså det ubevisste som styrer oss så vi kanskje ikke klarer å være herrer i våre hus.

Vel, hvor vil jeg med dette?
Hjernen min vet kanskje bedre enn meg.
Poenget er at jeg kanskje er inne på en bane som jeg bare aner starten på.
Jeg har startet en blogg, fordi skrivetrangen er stor.
Men også fordi jeg lurer på hva som er av muligheter for meg der fremme.
Vil en blogg kunne gi meg noen nye stier å følge?

Kanskje.
Men vel så mye merker jeg at mens jeg skriver er det som at temaene skapes utenfor meg.
Jeg starter på et tema om for eksempel psykiske lidelser, men ordene som kommer
omhandler stress, søken etter ro og mental smidighet.
Min siste blogg fikk meg virkelig til å tenke:
hvilken vei er jeg på egentlig?

Jeg har tenkt på livet som en reise,
det gjør vel vi alle.
Men kanskje er jeg også på en mer fysisk konkret vei?

I følge hjerneforskerne skjer det alstå mye i våre valg som vi ikke har kontroll over.
Så svaret er å la meg lede med?

Tibet, hvorfor ikke?
Et vakkert land, politisk undertrykket, vis historie.
Såklart 1 år der ville forandret synet mitt på så mangt!

Men hvordan overleve der? Turistreise er en ting, men langvarig reise noe annet!
Jeg kan jo bli flinkere til å promotere bloggen,
jeg har hørt rykter om at man kan bli rik.
I hvert fall de som blogger om interiør, mote og slanking?
Jeg kan se hvor mange som vil følge meg og min familie på oppdagelsesferden etter ustress.

Men tja, telefonen ringer ofte.
Mennesker som vil jeg skal hjelpe dem.
Det gjør jeg gjerne.
Det skapes mye i møtene.
Men telefonen går dessverre ikke varm for de som vil hjelpe meg med å leve godt
i min oppdagelsesreise i eget sinn og i den fysiske verden 🙂

Omgivelsene preger oss
En klok sa at det har ikke noe å si hvor du bor, du er deg selv, med din bagasje, alle steder. Hverdagen vil komme uansett, sa han til meg. Ikke flykt. Skap noe der du er.

Men… vi har vel alle merket hva en vakker utsikt gjør med perspektivet vårt.
Hvordan nye tanker kommer i kontakt med naturen, eller nye mennesker.

Nye stier på vei mot ustress
Så, jeg er i hvert fall sikker i min sak.
Min spesialistoppgave om stress har vist meg at jeg er mer interessert i temaet enn jeg visste.
Det handler mer om meg enn jeg ante. Enn jeg ønsket.
Jeg har vært prestasjonsorientert, utseendefokusert og rastløs siden dagen jeg tok mine første skritt.
Der vil jeg fortsette å være antakelig, at det er mine trekk.

Men jeg er innenfor rekkevidden av ustress!
En tilstand av tilfredshet kommer oftere og oftere.
Jeg må bruke meg på rett måte.
Jeg har mye å gi, men jeg må finne et sted der ungdomskilden er.
Der hvor jeg ikke kommer hjem fra jobb og er brukt opp.

Tittelen ble endret, men var kanskje rett
Da jeg først kom på at jeg skulle blogge,
skulle tittelen være De nye stier.

Og jeg er på sporet av noe,
jeg vet bare ikke hva.
Får håpe hjernen min forteller meg det snart ;-).

Ps. jeg får bli flinkere til å skaffe meg 100 lesere daglig og har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. Proaktiv, det er jeg i hvert fall! Neste skritt, oppsøke coachende psykolog?

Kreativitet, Utvikling

Er du kreativ?

Michelangelo, Munch, Dali. De kunne svinge penselen! De kunne tenke utradisjonelt! Gå ut av det sømmelige.
Skape – uten frykt og skam.
De var kreative. Det er klart.

Mozart, Beethoven, Vivaldi, Chopin.

Joda, de skapte noe fantastisk!

Men hva er definisjonen på kreativitet?
Må man være et ekstremt talent innen kunstfaget?
Og er kunstfag alltid kreativt?

I filmen Black Swan møter vi Natalie Portman. Scenarioet som utspilles er backstage innen operaen og den klassisk ballett. Det er duket for Svanesjøen.
Det er svette, tårer og blod.
Det er regler. Det er øving. Det er detaljorientering.
Det er knekte tær. Det er plastrede hæler. Det er mager uten mat.

Hun, den vakre, topper skalaen på teknikk og skjønnhet.
Men hvorfor blir hun ikke valgt ut i hovedrollen, i første omgang?
Fordi teknikk holder ikke. Hun har en feil, hun slipper seg ikke løs. Hun følger reglene, er perfeksjonist, men ikke kreativ.

Det er mange som i motsatt fall slipper seg løs. Men som heller ikke er direkte kreative av den grunn.

Jeg gikk på en utstilling for studenter på en privat kreativ skole. Det var malerier med sterke uttrykk; blod og smerte. Det skulle antakelig være visuelt sterkt og uten frykt. Men teknikken sto ikke i stil til uttrykket, og uttrykket var ofte for direkte til at det lot min fantasi få næring til å starte.

Binders-testen
Den kreative matematiker. Den kreative ingeniør. Den kreative lærer. Den kreative lege. Den kreative psykolog. Den kreative husmor. Den kreative pensjonist.

Kreativitet kan være i tankene, i språket og i teoriene. Eller den kan komme til uttrykk ved toner, malestrøk eller dans.

Kreativitet er ikke å male, danse, synge. Kreativitet er det først når det skapes noe nytt. Det handler om å se muligheter, se ting og gjenstander som mer enn det er ment å være, det handler om å snu ting på hodet.

Binders-testen: Hva kan en binders brukes til?
Binde noe sammen. Det er bare det. Eller?
Dirke opp låser, glidelås, smykke, ståltråd, tannpirker (AU!), øredobber (UFF), nøkkelknippe, kjetting, fiskekrok, …..
Ikke sant?

Er du kreativ?
Du trenger ikke å dele seng med penselen, ha brystkasse som Pavarotti eller ha toner i sinnet som Mozart.

Det du trenger er å vite at kreativitet er å se muligheter der du eller andre har stoppet opp. Det du trenger er å følge noen regler, men ikke stringent. Løs opp, om det er kropp eller sinn, ommøbler stua og snu vasen opp ned, tenk nytt på noe gammelt.

Kreativitet er deilig. Det er å fri seg fra det faste, det rutinepregete. Det er å snu opp ned og rundt omkring.

Kreativitet kan trenes opp. Du trenger ikke gå til sangpedagog. Tvert om. Hyl så høyt du kan og se hva som skjer?

Er du så heldig at du har et kunstnerisk talent i tillegg, så gå ut av A4, og skap noe eget.

God «fri» fredag!