Kategoriarkiv: Utvikling

Salg av sex?

Karl Johan – det er greit å selge sex
Sexkjøp foregår på Karl Johan i Oslo, og i andre norske områder. Det er norske og utenlandske kvinner som selger tjenester som kan virke enkle. I et psykologisk perspektiv er det imidlertid sterkt kostnadskrevende. Kostnaden er deres indre dynamikk, deres eget menneskeverd og hva de taper av andre muligheter. Kostnaden også er hvilke holdninger vi har som samfunn, til andres menneskers verdi og synet på seksualitet. Kostnaden går til de unge etter oss, også.

Menneskekursen på gata er lav. De færreste ville ønske en slik fremtid for noen de var glade i, men så er heller ikke verden rettferdig.

Sexkjøpsdebatten
Aftenposten og andre medier har siste ukene satt fokus på sexkjøps- og sexsalgsdebatten. Tanja Rahm forteller i et portrettintervju om sin fortid som prostituert, og kaller det en form for selvskading. Hun har møtt mange psykopater blant kundene. Ja, det er vel ikke noe overraskende med dette, det er jo kloke og allmenngyldige utsagn, som vi har hørt før. I debatten har Ane Stø skrevet kronikken som definerer prostitusjon som slaveri. Vi står og ser på, og på grunn av ett eller annet, så skal vi fortsette å se på.

Les: Prostitusjonens smertefulle side

Hvorfor skal det være legalt å selge kroppen sin?
Fordi det er ”verdens eldste kvinneyrke”?
Er det slik at det gamle er det beste?
Er medisin som ble praktisert for 2000 år siden fortsatt gyldig fordi den er gammel?
Eller er det fordi markedskreftene skal få styre? Er det slik at så lenge det er et tilbud og en etterspørsel, så må det få gå greit? Det er jo nokså etikk- og historieløs argumentasjon.

Den forklaringsmodellen som jeg kan bruke tid på å reflektere på er menneskets rett til å velge selv. Voksne mennesker må få bestemme selv, og dette er mennesker som ikke har mange ressurser, og derfor lite valg.

Men har vi fri vilje? Eller er det noen ganger slik at vi ikke har det – selv om det ser slik ut?

Og skal salg av narkotika også være legalt, fordi det er tilbud og etterspørsel? Også her er det sårbare mennesker i en sårbar fase av sitt liv, det å gjøre dem kriminelle vil medføre en ekstra byrde, det vil bli en ”underverden” med verre forhold, mer vold og grovere overtramp. Derfor må det være lov?

Skal ikke et samfunn få sette sine lover etter etiske standarder basert på menneskeverd og retten til å ferdes trygg i gatene? Heller det enn argumentasjon at det må være legalt fordi det fins så mye av det? Det vil skade enkeltpersoner hvis det blir kriminelt, det er jo synd. Men er det så sikkert i det lange løp?

Lilja 4ever: Det å sette lover mot sexsalg og sexkjøp innbærer en tydelig holdning til hva som er akseptert av kroppshandel. Vi vet at Lilja-4-ever er sant for mange unge kvinner. Vi vet at flertallet har vært utsatt for overgrep hvor de har mistet kontrollen og reglene de har satt ikke blitt respektert. Vi vet at mange kommer på feil spor, og har emosjonelle vansker. Et forbud innebærer også en psykologisk holdning, om at kroppen ikke skal være en vare.

Og som alt annet, når man tar vekk noe så må annet tilbys. Bladet =Oslo er et eksempel til etterfølgelse, gi de rerrurssvake som ikke klarer et normalt arbeidsliv noe annet å tjene sin inntekt på. Jobb med forebygging. Jobb med psykologifaget allerede i grunnskolen. Lær unge sårbare andre mestringsstrategier. Gode holdninger til seg selv. Og la de som tvinges hit av fattigdom eller ved andres handel få erfare at det ikke er akseptert at de blir utsatt for dette.

Kanskje noen har det meget godt som sexarbeider?
Kanskje vi skal lytte til dem, og starte egne utdanninger og kurs for å bli en god arbeider på å selge kropp? Anbefale kvinner og menn til et liv med å tilfredstille andre?

Etikk og normer, teorier om mennesket- bygger på demokratiets utforming, menneskerettigheter og ukrenkelige menneskeverd. Vi må bygge på historiens tann. Hvor mange kvinners beretninger om menneskehandling, om overgrep, om vold, om krenkelser må man høre før man lærer av historien? Hvor mange teorier må vi lære oss om hvordan mennesker bygger sin identitet og selvrespekt? Tydeligvis mange, for hvis vi ikke vil lære så er det bare å lukke ører og øyne.

I økonomien snakker vi om sterk og lav krone. Valutakursen mellom to valutaer. Hvor mye vi får vi for 1 norsk krone i Romania?

Kan vi også snakke om sterk og lav menneskekurs? At 1 menneskeliv er noe mer verdt enn 1 menneskeliv?

Den lille byen Saarbrücken kalles «Europas prostitusjonsmetropol». Det er legalt med salg og kjøp av sex. På en dokumentar så kan man få et lite innblikk. Det er ikke et godt innblikk i noe som “forheliges” som et “fritt samfunn”. En sliten prostituert forteller om et ypperlig liv, med lovlige penger tjent til sine små barn. Er det ikke annet å tjene penger på? Jo, men dette gir raskere penger, sier hun og smiler. “Jeg liker jobben min”, og kundene liker å høre det hun sier.

Teorien om kognitiv dissonans
Kognitiv dissonans teori (kognitiv psykologi) omhandler at mennesker søker en indre konsistens mellom sin atferd og sine holdninger. En inkonsistens skaper et indre ubehag, som vi vil ha vekk. For eksempel, hvis vi mener at dyr har egne rettigheter om et liv uten smerte og fangenskap, skaper det en dissonans i det man får en vakker pelskåpe fra svigerfar. Går man med pelskåpen, må holdningene justeres. Holdningen må justeres for å kunne leve med seg selv, så man kan for eksempel begrunne valget med å beholde kåpen med at andre mer prekære holdninger er tilstede, nemlig relasjonen til svigerfar. Men hvis man ikke justerer holdningen til pelsdyr, så må rett og slett pelskåpen leveres tilbake. Slik søker vi en indre konsistens, for å oppnå en god indre følelse.

Parallell, etisk refleksjon: Det å kjøpe produkter som er produsert av små barnehender på usselige fabrikker i utviklingsland, kan forsvares, fordi at barna jobber der uansett. Og de trenger en jobb. Eller kan det egentlig forsvares så lett? Er vi ikke bare litt uengasjerte for å slippe dissonansen?

Hva skjer i prostitusjonsdebatten? Noen, nemlig kundene, de får behov for å ta avstand fra kvinnenes egne vonde historier. De kaller det enten oppspinn eller unntak. De som er mer reflekterte finner supplerende argumenter som kan opprettholde deres egen indre konsistens, så som at ”kvinnene trenger penger, det er like greit at de kommer fra min lommebok som noen andres”.

Et samfunns holdning er like viktig. Samfunnet vil ikke ta fra kvinnene som prostituerer seg all verdi, ved å kalle det kriminelt, og skape et skjult horearena under bakken. Så da kan holdninger komme som at ”det er viktig å se hva som foregår, og derfor ikke kriminalisere. Det vil finnes uansett. Det har eksistert til alle tider, og vil aldri forsvinne”. Noen vil legalisere sexkjøpet også, av samme grunner.

Historieløse prostitusjonsteorier
På intelligenstester kan man bli spurt hvorfor elever skal bruke tid på å lære om verdenshistorien. Et godt svar kan blant annet være at ved å lese og høre historiefaget; reflektere omkring menneskesynet under 2.verdenskrig, hvordan det kan ha seg at det var akseptert å slå barn på 1800-tallet, lære om verdensreligionenes fremferd og om medisinfagets utrolige utvikling, så kan man gå videre og komme lenger. Bygge sten på sten. Unngå å repetere feil. Sikre at man lytter godt, for å styrke de gode veiene og gå skrittene deretter.

I psykologien så er det samme stenbygging; vi kan mer og mer om barndommens betydning for hjernens utvikling og senere relasjonelle kompetanse, vi kan mer og mer om forholdet mellom tidlige traumer og senere psykiske vansker, vi kan mer og mer om seksualitetens utvikling, og behovet for tilhørighet og respekt. Vi kan mer og mer om at det er de som tidlig har opplevd at de ikke har en egenverdi, som strever med opplevelsen av egenverdi som voksen. Vi kan mer om vansker for å sette grenser, trakassering, menneskets kyniske sider og menneskehandel.

Holdningsendring skjer ofte i kjølvannet av at nye lover kommer og gamle lover endres. Så som seksuelle overgrep mot barn under den seksuelle lavalder. Det straffes hardere og hardere. Vold mot barn likeså. Og jeg tror vi bare har sett starten på et straffenivå, for det skal tilpasses skadene det tilføyer individet, og vi vet mer nå enn for et par generasjoner siden om hvilke betydelige kostnader overgrep skaper for et individ.

Røykeloven, uten sammenligning forøvrig, ledet til en holdningsendring på samfunnsnivå. Alkoholbruk under svangerskapet er kanskje lovlig, men det markante fokuset – kunnskapsformidling kombinert med fokus på målgruppen, har ledet frem.

Teoriløst
Barnet blir født inn i verden uten mer verdi enn den som den blir vist. Blir barnet oversett, misbrukt eller elsket? Det vil forme barnets vei gjennom livet. Blir barnet satt i arbeid i 4 års alder for å spe på familiens fattige budsjett eller sparer foreldrene intenst for at barnet skal få en universitetsutdanning om 15 år? Dette former selvfølgelig barnets syn på seg selv som menneske.

Når en vet at mange som prostituerer seg har en historie med seksuelle krenkelser bak seg, en historie om manglende oppfølging, om menneskehandel og fattigdom, rus og press, så kan man bare ane hvordan nye krenkelser får tilgang daglig – det vi er vant tror vi er greit… Har vi så stor tro på menneskets frie valg at vi er blinde for hvordan vår egen historie former selvverdet vårt, også kan vi bare fortsette å krenke og bruke?

Menneskets seksualitet er ikke løsrevet fra følelser om oss selv eller vårt behov for kjærlighet og tilhørighet. Det er grunnleggende drift å søke trygghet og nærhet. Menneskets frie vilje eksisterer ikke 100%. Vi kan snakke om frihet, men som psykolog ser jeg hvor bundet mennesker kan være i sin egen psyke, hvor krevende det kan være å bryte mønstre, å bygge en god selvtillit hvis det i utgangspunktet er redusert kontakt med egne behov og egen verdi. Jeg har møtt kvinner og menn som ikke har særlig kontakt med sin egen kropp. Som ikke vet hva som er god behandling og dårlig behandling.

Det tar lang tid for en voksen kvinne å få tak i et selvverd, hvis hun fra hun var liten har blitt sett på som en vare som kan benyttes.

At enkeltpersoner med store ressurser, som Tanja Rahm, forteller om sitt liv er av stor verdi. Det at et yrke har eksistert i århundrer, kanskje årtusener, er ikke et godt argument for at det fortsatt bør eksistere. Slaveri har også eksistert gjennom tid og tann. Undertrykkelse av mennesker etter hudfarge eller kjønn likeså. Jeg mener at prostituerte har like mye verdi som andre. Men det skal mye til for at jeg skal forstå hvordan land rett ved oss kan si at det er akseptabelt. Og hvordan Norge kan si at det er ok å selge seg. Jeg har hørt for mye, sett for mange tårer og møtt så mye lært vond atferd til å lett vende om her.

Godt kroppsår!

Er det kroppen som har tatt over for tankene nå? Det er visst i økende grad med kroppen vi kommuniserer vår sosiale rang og status? Antall renn vi har deltatt i, lårmusklenes størrelse, timer på treningssenteret.

I følge flere kilder så handler nettopp nyttårsforsettene til folk om: Meg, meg, og meg; og: Kroppen min, kroppen min og kroppen min.

Hjernen – en del av kroppen
Da slår jeg et slag for å minnes at hjernen er en del av kroppen! Hjernen kan trenes så vel som kroppen. Hjernen trenes ved å tenke nye tanker, utforske nye sider i deg og andre, løse nye oppgaver, ta nye utfordringer, lese nye bøker og regne nye regnestykker.

Treningsglede
Vel er det sant at når du trener styrke merker hjernen en viss endring. Men du blir ikke klok av å trene hele tiden. Jeg sier ikke at alle må være kloke. Eller at man må være både klok og veltrent. Det kan jo bli et sabla mas. Men… ved siden av rubrikken: Meg og Min Kropp, så kan du jo sette opp en annen rubrikk, «hvem vil jeg være for andre i 2014?» (og hvis svaret er «med en lekker kropp gjør jeg en god gjerning for andres syn» – da slår du i såfall to fluer i en smekk! og trenger ikke lese mer 😉

Jeg ønsker deg et godt nytt år, må 2014 bli fylt med mange gode stunder, hvor bekymringer ikke stjeler for mye av den gode hverdagsgleden, og at du tilbringer tiden i en god balanse mellom jobb og familie.

Treningsturene dine gjør kroppen din sterkere og mer funksjonell, som gjør at du ikke får belastningssmerter ved kontorpulten, og har mange gode opplevelser. Men jeg får håpe at du ikke strever mot perfeksjonisme, det perfekte kan ikke nås, og blir et overambisiøst prosjekt.

Den rubrikken som handler om hvem du vil være for andre i 2014, den kan ofte realiseres. For folk er ofte ganske lette å glede. Egentlig.
Lykke til!

Godt Nytt År.

Et hyperaktivt samfunn? Iphone-syndromet

Vi er alle tilgjengelige på vår telefon.
Få har fasttelefon. Hvorfor skulle vi ha det?
Vi trenger ikke sitte hjemme for å nås.

Men, hvordan er det for oss å ha telefonen på lomma?
Noen ganger vil vi kanskje slippe å være tilgjengelig?
Men er det bare å slå den av – slik telenor-reklamen sier?
Eller må vi faktisk unnskylde det litt?
Og blir folk i såfall bekymret, hvis de kommer rett på svarer i timer i strekk?

Og sist, men ikke minst: KLARER DU Å SKRU DEN AV? LEGGE DEN HJEMME?
KLARER DU Å LA VÆRE Å SE PÅ DEN, HVIS DET PLINGER? SJEKKER DU DEN CA …. HELE TIDEN?
BLIR DU UROLIG NÅR DU IKKE SER DEN?

Lever vi egentlig i et hyperaktivt samfunn? Hvor vi alle har litt ADHD?
Hva kjennetegner hyperaktivitet? Vansker med å samle fokus. Lett distraherbar av andre stimuli.
Vansker å luke ute irrelevant informasjon. Uro i kroppen, grunnet manglende fokus. Manglende fokus, grunnet uro i kroppen. Behov for at ting skjer. Rastløshet. Behov for raske responser. Utålmodighet.

Er vi en gjeng med hyperaktive voksne? Som aldri lenger vil ha roen til å vente på noen ord på et ark?
Som aldri lytter med hele seg? Som alltid har tanker og fokus flere steder? Som aldri vil vente på feil sted, for 1 sekund over plinger man på? Som aldri vil ta feil av tiden? Som aldri vil gå seg bort, for kartet på smartphonen viser vei? Inntil…batteriet er tomt, og vi leter og spør etter lader. Noen kan jo ønske å nå oss, og ingen vil lenger vente. Ingen har tålmodighet.

Multitasking tapper oss
I siste tidsskrift for Norsk Psykologforening leser jeg forskning som indiserer at Multitasking-samfunnet reduserer læreevnen.

Vår oppmerksomhetsevne er svært svært begrenset.
Den er som en lyskaster. Alt utenfor fokus noteres ikke ned.

Klart du klarer å gjøre noen enkle ting samtidig.
Automatisert enkel atferd. Men ikke komplekse ting.

Vi mennesker er ikke laget i år 2000 (e.Kr).
Vi er en gammel art, og endringer går nokså tregt.
Hjernen vår er visst ikke særlig endret de siste 10.000 årene…
Men det samme kan vi ikke si om samfunnet, for det er endret drastisk på de siste 10!

Og vi multitasker og multitasker. Mer enn noensinne.
Mye grunnet den digitale mekaniske bestevennen. Den som vi har med oss på lomma.
Den som har all informasjon. Nyheter og sosiale medier, været og togtider.
Mail og sms. Man kan til og med ringe med den.

Og vi må bare sjekke, vi må bare ta telefonen, svare mailen, ….
Må ha det – bare må ha det—

Tilgjengelighet online – avhengighetsskapende?
Fler og fler tilfredstiller faktisk en avhengighetsdiagnose på online-medier. Dette i følge senere forskning.
Den nye mobile enheten får en del av skylda.

– Disse bruker sosiale medier på en tvangspreget og overdreven måte.
– Får problemer med helse, yrke, akademiske prestasjoner og relasjoner.
– Kvinner og yngre personer rammes mer enn andre.
– Foreløpig ingen veldokumentert behandling for denne lidelsen.
(Referanse, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2013, 50).

Hvem er rammet? – Ikke jeg….
Vel, i grunn bør jeg ikke besvare dette spørsmålet selv.
Ikke du heller, om deg selv.
Det er et spørsmål du kan stille din kjæreste, ektefelle, dine barn, din arbeidsgiver.
«Synes du at jeg ser for mye ned på telefonen min?»
Hvem av oss vil få et ærlig «nei»?

For mange sier til meg at uten Iphonen er jeg naken, uvitende og urolig.

Ta kontrollen tilbake
Det er godt å ha smartphonen ved vår side en mørk vinterkveld i grisgrendte strøk.
Det er godt å sette den på barna når de skal ut av rekkevidde.

Men det ser ut at vi trenger å lære oss å gå «unplugged».
At vi er en del av et voksent hyperaktivt samfunn, som har trøbbel med den gode kontakten,
da det er så mye vi skal dele den svært begrensete oppmerksomheten vår på.

Til ettertanke?
Vi betaler nok en pris for tilgjengeligheten vår.
Vi er et samfunn preget av stress. Vi er designet for et annet tempo.
Og det å roe ned, blir ubehagelig, som å si til en alkoholiker at ting er bedre uten en øl.
De synes ikke det. Det er bare ubehagelig.

Hvordan koble seg fra
Det vet vi jammen ikke helt. Det er så nytt at vi alle er plugged, at vi vet ikke hvordan eller om vi bør gå mere unplugged.

Nå går jeg unplugged.
Tikk – takk – tikk -takk…

Hva har jeg egentlig gått glipp av?
I de minuttene jeg var offline? Eller var det sekunder?

Jeg blogger fordi….

Jeg blogger fordi jeg må.
Det er ord hele tiden som leter etter en plass å være.
Det er engasjement hele tiden som ikke finner sitt spillerom.

I en blogg får man tenke og utvikle seg,
dag for dag.

Det er stor forskjell på en blogg og en dagbok.
Det er en kommunikasjon tilstede.

Kommunikasjon kommer fra det latinske ordet «communicare»
Det skal bety noe sånt som «å gjøre noe felles».
I det øyeblikket noe deles, endres en form.
Det er delt, og en kan få respons.

I fredagens A-magasin kan en lese om kvinner som uttaller seg i det offentlige rom.
Om forsiktighet. Om trusler. Men også om drive og behov for de engasjerte kvinner.

Og jeg er glad for å ha denne bloggen, og dere lesere.
Ikke på grunn av markedsverdi.
Ikke på grunn av jobben min.
Men fordi i det jeg publiserer noe, vokser jeg litt.
Jeg kan endre litt mening, noen ganger er jeg ikke helt fornøyd.
Men jeg vokser av å tenke, skrive og kommunisere.
Og jeg ser det også litt som et samfunnsansvar.
Fagkunnskapen min trengs der ute, det trengs å være lett tilgjengelig, for en bred gruppe.
Her nås noen, flere og flere.

Avslutter med sitatet til Helen Keller (1880 – 1986), den unge forfatteren som mistet syn og hørsel som liten:
«Vær i godt humør. Ikke tenk på dagens fiasko, men på suksessen som kan komme i morgen. Du har satt et vanskelig mål for deg selv, men du vil lykkes om du holder ut, og du vil finne glede i å overvinne hindre»
(ref. A-magasinet, s.27, 07.06.13).

Sånne forbilder trenger småjentene – ikke prinsessene
Sånne forbilder trenger ungdommene – ikke botox og silikon-idealene.
Sånne forbilder trenger jeg – som i disse dager vurderer å satse fullt for meg selv. En drøm. Skrive, tenke, møte, forelese, ha terapier… min egen hverdag i mitt eget firma.

Det er mulig å følge drømmene – i hvert fall betyr det noe å tro på det. For uten tro, løfter man ikke fjell.
Man løfter antagelig ikke fjell med troen heller. Men litt sterkere blir man, så en stor stein, om ikke annet 😉

Ha en fin varm sommerdag
Er den kald, så fins det kanskje varme andre steder?
God litteratur? Gode aviser? God musikk? Gode folk?