Kategoriarkiv: Utvikling

Utvikling

Ledestjerne

I dag har jeg hatt en morsom og hyggelig dag på Stellas karrieredag.
Det var mange kvinner som hadde mye å formidle om karriereutvikling.
De ville gi bort noen veivisere til publikum.

Ordsamleren i meg tok med meg «Ledestjerne»
På slike konferanser tar man med seg et knippe utvalgte budskap.
Resten blir som regel borte.

Men ledestjerne likte altså jeg.
«Det du ikke dør av kan du vel prøve….»
«Ta plass»
«Bygg et team av nøye utvalgte medlemmer – da lærer du av de beste»
«Hei på andre – og du får tilbake»

Som den visuelle personen jeg er fikk jeg opp bilde av den siste filmatiseringen av Reisen til julestjernen på netthinnen min.
Lille fine jenta som ville finne julestjernen og gikk seg vill i skogen. Som jobbet som slave, år etter år, men aldri mistet troen på å finne julestjernen. Til pappaen sin. Like håpefull. Tross at hun virket temmelig langt unna. Hun trodde på det umulige. Og med den styrken vant hun frem. Av kjærlighet. Naivitet. Tro. Håp.

Jeg har aldri før tenkt på den søte barnefilmen på den måten.
Men den kom altså til meg. En liten gave fra underbevisstheten.

Det slår meg at vi mennesker må finne opp kruttet gang på gang, hver og en av oss.
Det at andre har funnet sin vei, hjelper ofte ikke så mye for andre.
Man må finne sin egen.
I dette lille livet.

Så.. jeg.. hva går jeg etter?
Hvilken ledestjerne har jeg?
Følger jeg noen stjerne i det hele tatt, eller lar jeg meg rive med av vindenes skiftende puff?
Hva ville jeg gått ut i skogen for i mørket, lett og lett etter, som ingen andre trodde på?

Hmmm…
Kanskje hvis noen overså meg, behandlet meg dårlig, hadde manglende respekt for meg – så hadde jeg vist frem min ledestjerne! Et hvert menneske har like mye verdi, ingen kan ta den fra meg. Tramp på meg. Overse meg. Mistro meg. Jeg er like mye verdt. Uansett. Du og. Ikke sant? Menneskeverdighet, menneskeretten og den ukrenkelige verdien vi alle har. Kan det være ledestjerne? Jeg blir ikke rik av den. Men den viser min retning i et samfunn som fort kan rote seg bort.

Jeg får formulere den bedre en annen gang. Når jeg har fundert mer på dette. Disse kvinnene, blonde, blide, brune og noen rike…, de klarte å inspirere meg til å tenke på dette.
Er det noe jeg liker – så er det jo noen som dytter litt på meg så jeg får noen nye bilder, idéer og tanker.

Det er kanskje min andre ledestjerne. Å la meg inspirere av omgivelsene.
Det er alltid noen som dytter en ned. Det er en kunst å lete etter de gode rundt deg, som vekker frem noe nytt, mer, annet, godt.

1. Jeg er verdt like mye som deg. Du er verdt like mye som meg.
2. Jeg vil la meg inspirere

Det var to.
Nå er det natt.
Min 3. ledestjerne må derfor bli: En god natt søvn gjør underverker!

Hva er din Ledestjerne?

Håp, menneskets dynamikk, Utvikling

De som overrasker oss

Skal du se én eneste film i januar, så har jeg et tips.
Det er norsk regissør! det er en fotnote, men en fin en sådan.

Du skal se et fantastisk portrett av en person som var unik
Annerledes.
En person som har levd.
En som har betydd mye.
En som led i stillhet.
En som kunne trengt hjelp og støtte til å kommunisere, da han var liten.
Til å bli forstått for sine unike talenter og store begrensninger.
En film som viser at tiden går i rett retning når det gjelder å forstå barn med andre begavelser enn det sosiale.
Det handler også om den store krigen som ikke er så lenge siden, om hat og makt.
Om kjærlighet.
Og om å kjempe på den rette siden.

Det handler om tillit! Herlig tillit!
Sometimes it is the people who no one imagines anything of who do the things that no one can imagine

Filmens navn?
The imitation game,
basert på sann historie.

Stikkord:
mellommenneskelig kommunikasjon, elektronisk kommunikasjon, forskning, kjærlighet, asperger syndrom, kode språk, puslespill, kjærlighet, fordommer, kunnskapsløshet, innsats, hat, frykt, sorg

Aksept, Trening, Utvikling

Min stemme…

Det tar tid å finne sin egen stemme i mylderet av andres røst.
Samfunnet har sitt å si, foreldre og lærere det samme.
Søskens røst høres fra første dag. Vennenes tale påvirker deg.
Men hvordan finne sin egen?

Lene Marlin skriver i en kronikk i Aftenposten om en dyp bølgedal, hvor hun gikk seg bort i andre.
Det er sår og vond, og håpefull lesing.
Trykk her:
Lene Marlins stemme

I den nye fantastiske Beatles-filmen er en liten scene mellom mor og sønn.
En liten replikk, fra en mor som har levd. Som ønsker sønnen det beste.
Ikke en mikrofon. Men .. at han bruker tid.
Tid på å finne sin egen stemme. Oppi alt sammen.

Mitt første møte minne om min egen stemme var nokså konkret
Jeg lyttet på en kassettspiller, hvor jeg hadde tapet den slik at man kunne ta opp seg selv på båndet.
Jeg sang min fineste røst, leste mine fineste dikt og erklærte mine sterkeste meninger.
Da jeg lyttet på den ble jeg skuffet. En hes barnestemme møtte meg, ingen sterk klang som var i mitt hode.
Vel…nå tar jeg ikke lenger opp stemmen min, og jeg er blitt voksen.
Jeg skriver under på at det er vanskelig å kjenne seg selv, tørre trå frem og si sitt. Vise sårbarhet og styrke. Oppturer og nedturer. Gå egne veier. Dilte etter andres veier.
Det tar også tid å finne det ekte. Det som ikke er fasaden.

Det tar tid, og er kanskje livslang prosess. De viktigste prosessene er vel det.
Ha en fin tirsdag.

Ps. hvordan finner du din egen stemme i mylderet av andres? Hjelper det å skrive? Trenger du også en fyllepenn som Beatles-gutten? Eller er du vant til at du betyr noe, og at din mening høres og respekteres? Alle kan gå seg litt vekk i blant, i jungelens verden (vår sosiale verden) – noen har aldri funnet kompasset – andre har bare mistet det litt. Det er mulig å tre frem, øve seg på å lytte til seg selv – og respektere det man finner.

Få det bedre, Fordommer, Hjelpeløshet, Humor, Kunnskapsvekst, menneskets dynamikk, Utvikling

Å bryte mønsteret

Vi mennesker er vanedyr
Noen vaner er gode.
Andre er mindre gode.

Røyking er ikke en god vane. Men det er mer enn en uvane.
Fordi uvaner er litt «lettere vaner å snu» enn avhengighetsvaner.
Men skillet er ikke enkelt.
La oss kalle røyking for en uvane.
Kanskje det blir litt lettere å bryte mønsteret enn hvis man kaller det en avhengighet?
Vel, ord har kanskje ikke så stor makt.

Men la oss snakke om vaner som er blitt uvaner:
For eksempel manglende fysisk aktivitet
Iphone-tvangssjekking
Søvnvaner
Matvaner
Sosiale vaner
Kjøpevaner
Kommunikasjonsvaner

Her er det mye å hente for mange av oss å tenke at måten vi organsierer livet vårt på og er på, kan ha startet litt tilfeldig, og etablert seg som en sannhet.

Tegn deg en døgntabell, og se hva du bruker tiden din på. Hva liker du, hva liker du ikke?
Noe er sikkert helt nødvendig, annet er sikkert ganske gode rutiner, mye er helt sikkert litt ubevisst tanke, følelse og atferdsmønstre som går på autopilot (les: uten bevisst overveielse).

Stå på hodet
Rull ut av sengen
Gå en ny vei til jobben
Få en stående kontorpult

Det øker intelligensen din (!) å trå nye spor i stedet for å trave i de samme gamle.
Pluss at livet blir litt mer moro.

Vaner?
Ja – de er vel til for å ses nærmere på og kanskje brytes?