Kategoriarkiv: Uncategorized

Koronapandemiens tårer

Dette ble et spesielt år

Året der vi skulle bekymre oss om det usynlige viruset. Der alle skulle vaske hender som kirurger i frakk. Der dørhåndtaket ble som en detonator i hånden vår. Der jobben stengte døra. Der hjemmet ble basen. Der ensomheten ble forsidestoff.

Det ble året der politikerne stengte skoler, fritidsaktiviteter og flyplasser. Der boten kom da du dro på hytta. Smitte-appen fotfulgte deg og varslet deg når smitten var nær.

Det ble året da vi godtok innskrenkninger av livet vårt, fra Myndigheter med stor M.

Så veldig uvant for oss, så veldig unorskt, så rart.

Etterdønninger

Kommer det noe godt ut av kriser? Kommer det noe godt ut av Kroneviruset?

I sidesynet har jeg lagt merke til at folk tenker nytt. Når Nasjonalballetten ikke fikk gjester, låste de døra og dro ut for å lete. De serverte dans på ei fjellhylle, ei bygd og en plass. Der folk var. Konserter kom inn i stua, via live-streaming. Restaurantene la QR-kode på bordet, og maten kom rekende på ei fjøl. Barna kjente kvist under skoene, i stedet for shopping på senteret.

Når mikrobiologi ble allemannseie, ble masker moteindustri. Blå medisinmasker er erstattet med fargerik maskepynt.

Men om du spør meg, om jeg har felt noen tårer, så kan det hende du ikke får nei. Om du spør om jeg er bekymret for unge studenter, kan det hende du merker jeg nøler. Om du spør om jeg vil det skal ta slutt, kan det hende du merker jeg lengter. Etter en tid da virus ikke okkuperte medier og tanker.

Vi kommer til å feire. Slenge maskene vekk, reise av gårde, gå på teater og besøke hverandre. Det er klart det kommer. Vi må bare holde ut, litt til. Litt til.

På terskelen til 2020: skal jeg tenke fremover eller bakover?

Jeg husker Kahnemans mantra: tenke raskt & sakte. Vi har raske tanker, der beslutningene skjer kjapt basert på erfaring, intuisjon og besluttsomhet i øyeblikket. Vi har sakte tanker, der andre prosesser lar beslutningene marinere, innhenter kunnskap fra ulike kilder og tenketiden brukes til å veie frem og tilbake. Vi trenger begge deler, i livets hverdag.

I dag er siste dagen av 2019, og jeg sitter og lurer på om jeg skal oppsummere 2019 eller lage planer&drømmer for 2020. Hva er best? Jeg lurer også på om det å oppsummere først skaper sakte tanker for 2020, og at jeg da kanskje mister noe av veien. Skjønner du?

På en måte tenker jeg at det å oppsummere først kan gi god vekst for neste års avling. Har jeg bommet i 2019, kan jeg lære av feiltrinnet og trå rettere 2020. Som bonden, som planlegger avlingen i god tid.
Men det er ikke sikkert. Kanskje jeg ved å tenke bakover blir fanget av det som har vært og demper kreativiteten for å tenke nytt. Mister evnen til å bryte ut av boksen.

Hva gjør du?
Når ett nytt år står for tur og du skal over dørstokken til 2020, tenker du da mest på året som har vært (det kjente) eller året som er i vente (det ukjente)?

Jeg har lært at vi ikke er så gode til å forutse fremtiden, kanskje nettopp fordi vi ser bakover før vi ser fremover. Livet er jo stort sett full av forutsigbare hverdager, men så kommer det en skruball fra dødvinkelen i ny og ne, som setter oss ut av banen.

Vi får se. 2020 kommer om noen timer, uansett.
Jeg velger å både tenke bakover, på hva 2019 kom med til meg – og tillate meg noen drømmer&håp&planer for 2020.

Med ønske om et godt nytt år til dere alle!

(Om det blir godt vil tiden vise, jeg har blitt så voksen og nøktern nå at jeg tror det vil bli variert. Men jeg må minne meg på at drømmer fortsatt kan bli oppfylt og uventede gledesdryss kan dukke opp!)

Søvn

«Sov på det» er et godt uttrykk som stemmer med virkeligheten.
Vi mennesker trenger søvn. Hver natt. Sårbare er vi i grunn.
Når det er vanskelig å sove blir vi opptatt av søvnen.
De fleste ønsker et godt sovehjerte.
Kanskje ikke som Tornerose. Vi ønsker jo å leve også.
Men etter å ha kjent effekten på søvnløshet i perioder, vil de fleste gjøre mye for å få nattesøvnen tilbake.

Jeg skal holde et foredrag om Søvn.
Jeg har lest om sammenhengen mellom søvn og suksess.
Søvn og skjønnhet.
Søvn og glede.
Passe søvn, 6-9 timer.
Ikke mindre.
Ikke mer.
Ikke dagtid.
Kun i sengen.
I mørket.
I god luft.
Uten mac.
Ingen Ipad.
Mobil skrudd av.

For å lære mer lånte jeg en bok av en anerkjent søvnforsker: «Bedre søvn».
Av en medisiner.
Forsker.
Ved søvnsenteret i Bergen.
Bjørn Bjorvatn.

Jeg følger forskeren i det ene etter det andre.
Og lærer litt om deltabølgene i dypsøvnen, som er høye og rolige.
Men så plutselig faller jeg av stolen.
Han sier: ingen søvnforskere i dag tror at drømmene er av betydning.

Uff og uff og uff.
Det er da jeg tenker som jeg ofte gjør.
Hvordan tør folk uttale seg skråsikkert om ting de ikke har studert.
Jeg ønsker å sette ham på et kurs i psykologi.
For å påsta at drømmenes verden ikke er relatert til vår opplevelsesverden blir etter min mening svak påstand. Det blir som atferdspsykologene som i sin tid påsto at mennesker ikke har et indre liv. Det er stimulus-respons. Atferd og belønning. At kjemi mellom mennesker ikke er av betydning. At en klem ikke er av betydning. Er man mye redd viser det seg ofte i drømmene, som mareritt og engstelige drømmer. Da gir det oss en kanal til å forstå klientens søvnvansker. At det ligger mye frykt i livet for tiden. Og lytteevnen til behandlere er viktig, det å lytte etter klientenes ord og forståelsesramme.

Psykologi handler om studiet av menneskers indre tanke og følelsesliv, bevissthetens begrensninger, undertrykking og fortrenging, ubevissthetens store kapasitet med alle tidlige erfaringer, drømmenes symbolikk, følelsenes verden, menneskets psykologiske behov. Og drømmen, ja, drømmene våre kan vi ta med oss når vi er interessert i vårt eget følelsesliv og sjelsliv.

Ha en god dag og ha en god natt når kvelden kommer
Sov godt. Hver natt. Med rolig hjerte. Ned i puta.
ZZZZzzzzzz…

Terrorisering

Til terroristen:
Kjenner du deg sterk nå?
Du har klart å aktivere fryktsenteret til folk.
Ramme det hardt.
Få folk til å kjenne på tap, angst og fortvilelse.
Slik du kanskje har kjent? Eller din mor?
Du vil slå til når som helst og hvor som helst.
Bruke kraften i det uforutsigbare.
Bom bom.

Krig er ødeleggende i sin natur.
Mens ofre fra krig kjenner hjelpeløshet, kan krigførerne i perioder føle sterkt samhold, mening – da hverdagens krav blekner for noe sterkere. De har nok en tro på noe. En tro på at de skal forandre verden. Og et hat. Til en verden som de kjenner, men ikke vil ha. Eller misunner.

Mine tanker går til Brussel i dag. Belgia.