Kategoriarkiv: Sliten

Få det bedre, Skjønnhet, Sliten

Du er en perle, men ser det ikke…

Damen var langt eldre enn meg
Ja, til og med kanskje mot slutten av sitt liv.
Man kan kalle henne gammel hvis man vil.

Jeg liker energien til de unge håpefulle.
De naive vakre.
Som har lang vei foran seg, og kort bak.
De kjemper og sloss og skifter mening.
Tror og vil og kan.
Sørger som om det ikke fins en løsning.
Fester som om natten aldri tar slutt.
Forelsker seg slik at dramaturgien blir fornøyd.

Jeg trodde ikke det var like fint å prate med en gammel dame.
Trist og lei, var hun.
Syk, også faktisk. Alvorlig somatisk sykdom.
Døden rundt neste sving.
Hun syntes ikke hun var noe særlig tess.
Redd, sliten, matt og trist.

Jeg begynte å utforske
Hva gir henne glede, nå og før.
Gode øyeblikk i minnene.
Kamper.
Livshistorien.
Hva døden betyr for henne.
Hvilke venner hun har.

Tårene dekket de blassblåe øynene
Bak skimtet jeg rikdom.
Det kom sterkere og sterkere etter som spørsmålene gravde frem gull.
Som en musling åpner sitt skjell og perlen avdekkes.

Rart hun ikke kunne se det selv.
Livet og tankene og følelsene hadde lag på lag.
Som en veltrent person.
Hun har vært her så lenge, at dybden er laget.

Kommer hun til å finne perlen i seg selv?
Jeg vet ikke…
Men det hjelper at andre finner den.
Det går ikke upåvirket hen.

Kropp, kultur, Sliten, stress

ME-gåten

2 kommentarer

Det er litt av en gåte når kroppen streiker
Lars Monsen ble bitt av en flått, og brått er hele nervesystemet og kanskje også hormonsystem og immunsystem, satt ut av spill. Andre opplever «å møte veggen». Kroppen går fra å være aktiv, kanskje litt sliten over tid, og brått er den tyngre enn et fjell (og like død).

Det er et mareritt for mange å oppleve den omfattende slitenheten og kraftløsheten som kommer.
Som alle andre medisinske tilstander, snakker vi om en biopsykososial modell. Psykologiske faktorer er sentrale i nervesystemet (kontrollsenteret sitter som kjent i hjernen), og er med på å styre stress-aksen og andre kompliserte mekanismer.

Kronisk stress kan handle om en kropp i beredskap over lengre tid, noe som kan medføre forstyrrelse i hele kortisol-produksjonen og nervesystemet. Mange kjenner seg imidlertid ikke igjen i at de har blitt utsatt for kronisk stress og opplever hele kroppen mer som en postviral reaksjon eller som fatigue (etter bl.a. kreftcellekurer/cellegift). Immunsystemet er enormt komplisert, og motstandsdyktigheten er verken lett å måle eller å øke. Men en biopsykososial modell handler om at flere faktorer påvirker helsen og motstandskraften vår etter sykdom og slitasje. Ernæring er en faktor, hvile en annen faktor, høyt press en tredje, virus og cellemekanismer en fjerde…. Gjett om det er spennende.

Men for den som ligger nede – og er sliten over tid. Som prøver og prøver, igjen og igjen, men ikke finner krefter, er det en svært krevende prosess. Skal man hvile eller presse seg? Skal man lete etter medisiner, ta langvarig antibiotikakur eller akseptere symptomene og gradere aktiviteten etter fastlagte forsiktige planer?

ME eller kronisk slitenhetssyndrom?
Man er uenige i fagmiljø om betegnelsen på vedvarende symtpomer på en sliten kropp med smerter som er tung som bly og svak som sytrå. Hva er navnet på lidelsen? Er det flere typer lidelser av ulik årsak? Det er mye man ikke vet.

Nervesystemet er like interressant og komplisert som immunsystemet. «Trøtthet i nervene» prates det om, når nervene virker såre og slitne. Mekanismene skulle jeg likt å visst. Nevrobiologen Sapolsky mener at nerver i høyspenn som trigger stressaksen kontinuerlig blir utsatt for en nerveforringelse – og nervecelledød. Blant annet med for høye kortisolnivå over tid. Kan slik «matthet» komme som ledd av en tredje stressfase? Det er mange som forsker i ulike leire, og jeg skulle likt å være en del av teamet.

Selv om ME og kronisk utmattelse er nokså sjeldent fenomen, og alvorligste form for slitenhet i kropp – lever vi i et samfunn hvor mange presser seg hardt, ikke har tid til restitusjon etter virussykdom og ja… ikke har tid eller evner til å bearbeide syke kropper. Jeg tenker at vi alle har godt av å lære mer om kroppen, sammenheng mellom kropp og psyke, ta hensyn til kroppen vår – og sjekke om vi behandler den godt eller dårlig når den skurrer.

Les også STELLA i oktober – for samme spennende tema!

Aksept, Sliten, stress

Høye skuldre?

Du merker tårene kommer lettere enn før.
Trøttheten er liksom seigere enn vanlig.
Overskuddet er vanskelig å hente frem.
Forkjølelsene kommer på rekke og rad.
Irritasjonen er tilbakevendende og sterk.

Stress
Hva er det egentlig?
Hvor sitter det egentlig?
Hodet?
Hjertet?
Magen?
Og hva har skuldrene med stress å gjøre?
Vi sier jo «høye skuldre», og ser det også på folk rundt oss….

Jo, det sitter faktisk mest i hjernen, i kommunikasjon med binyrene. Det sitter i forhjernen, hvor bevisstheten oppfatter krav og fare, det sitter dypt inne i hjernen ved hypothalamus og hypofysen, og som sagt, organer helt nede i mageregionen (grovt fortalt) blir sterkt aktivert (binyrene). Dette er også kalt HPA-aksen. Stresshormoner, nervesignaler, autonome system, du vet…

For de som har fulgt bloggen over lang tid
Dere vet at jeg er opptatt av stress og helse.
Stress er et moteord kanskje, overbrukt kanskje, men ikke mindre viktig av den grunn.

‘Stress’ handler om en psykologisk og fysiologisk aktivering, hvor kroppen er satt i beredskap, klar til å handle. Stress er adaptivt, for all del, i akutte situasjoner hvor det trengs handling. Tenk deg en liten unge som løper foran bilen din. Hva skulle du gjort uten stress-systemet? Du ville i hvert fall ikke klart å bråbremse, svinge unna, tute og dra inn brekket. Nei, da ville du rolig kjørt på den lille.
Det kreves et system i sving for å reagere.

Problemet kommer bare når man er i beredskap over tid, også utenfor nødsituasjoner.
Kroppen er en aktiv komponent i stress.
Likeså er tankene og følelsene.
Her er det helt umulig å skille klinten fra hveten, da det hører sammen i en kjedereaksjon,
sirkulær sådan.

Henger du med?

I det moderne samfunnet så jobber vi ikke bare på jobben vår
Vi jobber hele tiden.
Hvordan? Hvorfor?

Jo, med vår fasade. Med vårt materialsitiske jag. Våre krav.
Med alt vi skal rekke. For å tilfredstille krav. Høre til.
Ja, vi vil høre til, og vi jager hverandre opp.
Skuldrene er for mange ofte like høye hjemme som på jobb.
Det er en tankevekker…..

Jeg pratet med en venninne her en dag
Hun sa: jeg savner liksom bare å høre til…. det hjelper ikke med alle tingene, alle avtalene,
alt som er på plass, det er fellesskap uten høye skuldre jeg lengter etter. Bare få være til uten alt det andre. Bare få møtes, uten noen krav. Det er liksom en avstand mellom folk,
sa hun.

Høye skuldre er både billedlig, fysiologisk og psykologisk.
Det er klart at når man er i beredskap ser kroppen annerledes ut enn når man har hvilepuls.
Avslappete hender, avslappet ansiktsuttrykk, avslappete tanker… ikke sant?
Mens i en bekyrmet kropp, en urolig kropp, er pulsen høyere, stresshormonene aktive, og beredskapstroppen beredt. Der vil en se et stramt ansikt, en bekymringsfure i pannen, irritasjon, knyttnever, og ja.. høye skuldre.

Innsats
Jobb flere veier hvis du er rammet av stress over tid.
Jobb med kroppen din. Du kan godt starte der.
Jobb med tankene og følelsene dine. Du kan godt starte der.
Jobb med verdiene og holdningene dine. Det stikker litt dypere.
Jobb med å tørre endringer i livsvalg.
Jobb med å redusere krav. For å redusere stress.
For stress over tid…. det kan lede til skade. Ja, utbrenthet er en av lidelsene.
Blant flere…

Kom igjen
Vi er flere som må ta gode livsvalg, tåle å redusere kravene til oss selv og andre,
og gjøre som Per Fugeli vakkert sier: godta at vi er blandingsmennesker, ikke perfekte glansbilder.
For en god verdifilm, se:
Livsvalg og moderne samfunns jag, eller som tittelen viser: DØDEN – SKAL VI DANSE?

Få det bedre, Feminint, Misunnelse, Selvfølelse, Sex, Skjønnhet, Sliten, Uncategorized

Tren – vakre mamma! Har Marthe Krogh stjålet bloggen min?

Marthe Krogh på alles lepper
Marthe Krogh hadde jeg ikke hørt om – inntil debatten raste i mediene. Hun er visst rik. Rik må spesifiseres. Rik, som i større antall penger på bok enn gjennomsnittet. Hun har sagt: TREN og TA VARE PÅ KROPPEN DIN, selv om du er mamma. IKKE GI OPP. IKKE GÅ I STORE SKJORTER. IKKE GJEM DEG BORT. TA VARE PÅ DEG SELV. TREN. TREN. SPIS SUNT. BRY DEG.

Jeg kunne jo sagt det samme For jeg mener jo det samme.
Men grunnen til at det vekker motstand når den rike damen sier det, er nok det at hun har det lettere enn andre og måten hun har kommunisert på.

Kommunikasjon er en ferdighet, som innebærer kompleks tenkning om hvem som er mottagerne av ditt budskap. Her var mottagerne en sårbar gruppe. Småbarnsmødre har gjerne nok med å overleve hverdagen. Mangel på søvn, mangel på overskudd, mangel på tid, kan gjøre de fleste av oss spake.
I tillegg har Krogh ikke tatt høyde for den skjøre selvtilliten og selvfølelsen.
Etter en fødsel er kroppen endret, og det er ikke da kroppskrav skal komme. Mange føler seg ikke så flotte, og selv om morslykken kan lyse, er ofte kiloene synlige for en selv der fremfor speilet. Det viktigste i den fasen er ikke hvordan mor ser ut, men hvordan mor-barn relasjonen er.

Men allerede her spiller overskudd inn. Og overskudd kommer ikke av seg selv. Å dyttes ut til litt trim er viktig. Og her har pappaen en sentral rolle. «Her, jeg tar babyen så du kan gå deg en tur, få litt alenetid og litt trim». Det er mannen sin det, i så fall…. Du BØR ikke ta det ille opp altså….!?

Intet nytt
Jeg tror ikke vi skal gjøre som de andre, LO-topper etc etc, å anklage Krogh for elendig utspill. Kanskje er det sant at hun ikke aner hvordan det er uten aupair og hushjelp, det kan hende. So be it. For det hun sier er jo rimelig basic. Trening etter fødsel er viktig, en anledning til å få viktig avlastning og avkobling, og øker trivselen på lang sikt. Det betyr ikke at flat mage er viktig etter 4 måneder. Men å holde på ditt gamle jeg, er viktig. En aktivitet i uken med en venninne, for eksempel.

De fleste har ikke aupair, men de fleste har en mann, mor, søster, bror, nabo. Og går det ikke det første året, er det greit å trimme når babyen er blitt til smårolling.

Er det kroppshysteri å tenke på egen kropp når man er mor?
Nei, selvfølgelig ikke. Selv om en blir mor er «jeg’et» det samme. Det er viktig å fortsette å være deg selv, ta vare på deg selv, og ikke kun bli «en mamma». Aktivitet er sunt, på så mange vis, så er også det å huske på å pynte seg i ny og ne. Selv de små liker at mamma pynter seg, hvis en skal la barna ha bestemmelsesrett.

Utslitthet inviterer ikke til trening
Det er klart det hadde vært lettere for oss småbarnsmødre med hushjelp. Men siden de færreste av oss har det, så glem nå det at Marthe har det. Hun er heldig. So be it.
Dersom du er småbarnsmamma og for sliten til å røre på deg, blir såret av slike kommentarer og tenker at: den der gjorde vondt…. Vel, hun hadde neppe til hensikt å såre deg. Om så var, so be it. Det er intet nytt Marthe kommer med. Aktivitet er sunt, ikke gi opp deg selv når du får smårollinger. Det er i orden å prioritere en løpetur, skøytetur, skitur, sykletur, dansetime, tennis- eller hva en du pleide å like før de små krevende kom i dine armer.

En annen rik dame…
Jeg husker en annen rikmannskvinne som var i vinden for noen år siden. Hun het noe som Anna Ancka, eller lignende. Hun sa at: sex er viktig kvinner. Pynt dere og husk på å være sexy for deres mann, skyld dere selv hvis dere blir skilt etter å ha latt dere forfalle i åresvis… Noe sånt.

Hun fikk jammen sin egen reality-program av disse utsagnene. Ble intervjuet av seriøse journalister på nrk. What the f…?

Kanskje det er Marthes agenda. Få litt blest om noe hun er stolt av. At hun har fin kropp, fine klær .. og småbarn. Og ikke mer skal til for å sette sinnene i kok…. De treffer en nerve.
Hvilken? Den stemmen som sier at: det er noe i det, jeg skulle ønske jeg hadde overskuddet jeg og… Ellers ville man ikke blitt så sint….

Mannen slipper ikke unna
Jeg mener jo for eksempel at menn som lar kiloene gro er litt for late. Vel har de småbarn, men kan de ikke bry seg allikevel? Jeg mener at menn som tar vare på seg selv, sin kropp og sin psyke, er mere attraktive. Og om attraktivitet er viktig? Litt… Estetikk har mennesker alltid vært opptatt av. Hvorfor slutte? Ikke skyhøye krav, men fokusere på helsen og lystige aktiviteter? Man blir ikke mere verdt. Ikke en bedre person. Ikke mere elskbar. Ikke smartere. Men… en person med mer overskudd og bedre helse.

Overskuddet til dere begge kan kun komme dersom partnere samarbeider. Og kanskje kommer ikke kropp og overskudd tilbake før smårollingene er skolebarn. Men det er det som er fint med helsen. En kan alltid starte et bedre spor.

Og er du blitt litt større i kroppen, er det ingen unnskyldning for å gå med mannens termodress. Det er etter hvert mange butikker med hotte klær for frodige damer. Det har aldri stått i veien for en mann tror jeg…. Det som er essensen er at man tåler å se seg selv også som et objekt. Et subjekt og et objekt i denne verdenen. Vi er objekter på den måten at vi synes, andre ser oss. Ikke verre enn det…?

Kom igjen da folkens! Ikke fokuser sånn på Marthe. Undersøk din irritasjon, og se at: oj, der ligger energi nok til å starte på boksing. Lat som boksebagen er Marthe, og snart ser du ut som henne
😉

PS. Jeg snakker av erfaring. Jeg var så stuuuuptrøtt det første året etter at jeg fikk første baby. Jeg vil si jeg ble midlertidig personlighetsforandret. Jeg var redd det ville vare for alltid. Trøtthet, tristhet, lite tid og lite overskudd. Jeg gikk riktignok masse turer med vognen, men å komme seg til aktiviteter på kvelden var uaktuelt. Men etter hvert blir det flere muligheter.

En må finne noe som faktisk gir energi, mer enn det tar…. Og kanskje presse seg litt….?