Kategoriarkiv: Skjønnhet

Hei dere!

Etter vinterens dvale er vi rede til å trå frem igjen!
Vi har vært her gjennom vinterens mørketid. Vi startet nedtellingen tidlig,
og jammen slo det til i år igjen. Våren er trofast! Heldigvis!
Tenk om våren lot oss i stikken. Ikke ville stille opp lenger.
Var lei av bier og blomster, og lot kulda få overleve.
Da skulle vel noen av oss trosset snøen og blomstret allikevel,
men takk og lov. I år igjen holdt den ord!

La menn være menn…

Menn på forsiden av kvinnemagasin hører til sjeldenhetene! I det store og hele er det lite som skiller hva kvinne- og herremagasin selger på; begge har pene kvinner på forsiden. Er det ikke underlig i grunn?

Slagordet for «Vi Menn» lyder: La menn være menn!
Jeg hadde nærmest blitt litt bekymret om det var en solbrunn vakker mann som trakk menn til magasinhylla. Altså, hvis han var en som var etablert med en kvinne vel og merke….

Jeg liker å tenke på reklamebransjen som en målestokk på hva som rører seg i folks hoder. Det er fordi jeg vet at de er kommersielle og leter med lys og lykt etter det som treffer målgruppen. Forskningen deres tåler ofte ikke dagens lys, det skal sies! Men.. de har nok en god feeling på hva som rører seg på bakkeplan. Tror du ikke?

Come on ladies
Vel, hvor ligger bekymringen min egentlig, når den ikke ligger i La menn være menn. Bekymringen ligger i hva som rører seg hos kvinnene vel! Come on!!!? Det som burde trekke oss til hylla er en vakker nydelig sensuell leken flott mann som smiler mot oss og sier «hei du». Men neida, det er kvinner, stylet med litt hårskum, litt trang kjole fashionverden verdig, smilende med hvite tenner. Hun sier «hei du», og vi kjøper.

Søken etter et bedre selv i stedet for å ta inn det vakre
Det er ulik motivasjon for at det selger, det er helt sikkert. Kvinnene kjenner ikke litt lett hjertebank i møte med Elle, eller Hjemmet for den sags skyld. De lurer på hvordan de kan bli som henne. De ser på klærne på kroppen. De leser sikkert overskriftene, men lar seg nok fange av bildet.

Vi kvinner har mye å lære! La kvinner være kvinner, kan jo være en sjargong. Men da assosierer jeg til reklame for Kid Interiør, pynteputer, gardiner, mote, bli ny. Verdiene er hus, hjem, hobby og hvordan andre kvinner ser ut og tenker og spiser og veier.

Jeg skal si det høyt og tydelig; jeg liker klær, sminke, treningsråd, hårtips! Stella, Woman, KK, Elle og ikke minst Cosmopolitan. Men la oss nå få bruke flere sider i møte med mote-, skjønnhets- og ukebladlekturen. La oss få drømme litt. En forside på KK med det store smilet til Eric, vel i helfigur naturlig nok! ..Og ikke lat som du ikke vet hvem han er! 😉 Temaene på innsiden kunne være like som nå, eller hva?

Den lille sorte/gule
Jeg anbefaler i dag den lille gule på fagtips-fanen! Kvinner har mye å lære, og har forlengst begynt vandringen. Men målet der fremme om å ikke være så selvbevisst og selvopptatt der foran speilet eller magasinhylla er ikke helt i sikte ennå. Vi går glipp av mye når fokuset er hvordan kvinnen der borte ser ut sammenlignet med oss. Vi går glipp av den vakre mannen ved siden av. Kanskje han til og med smilte til deg mens du telte kalorier på sjokoladen? Tenk hva kombinasjonen nydlig sjokolade og nydelig smil fra nydelig mann kunne vært, sånn i sammenligning med å se på den andre kvinnen og telle kaloriene. Samme atferd, ulike tanker og følelser. Enig?

God søken etter nytelse!

Havet

Jeg er ikke den som bør spørres om detaljene i evolusjonen til artenes opprinnelse. Dette med hvor mange milliarder år siden det hele startet og hvilke mikroorganisme som det startet med er vel litt uklart for meg. Men jeg har forstått såpass at det hele startet i havet. Det var plankton og alger, det var smått og ble større. Endringer i havets miljø presset frem nye arter, og etterhvert vokste mer avanserte arter frem. Som kjent begynte noen små arter en vandring på sand og sten, noen som klarte seg over vann. Som sagt skal jeg ikke leke evolusjonsbiolog, men det jeg vet er at det er lenge siden. Det er så lenge siden at jeg ikke kan telle dit, det er også vanskelig å visualisere seg, og det er vanskelig å tro at vi har noen særlig gener til felles med havdyrene i dag. Vi er jo også særdeles lite egnet for vann. Vi blir fascinert og overrasket når de mest talentfulle dykkere og svømmere viser deres evner. Allikevel kommer vi til kort under vann. Gjeller har vi ikke, og en svær tank med oksygen må på ryggen. Dykker man for langt ned er man i fare, kommer man for raskt opp til overflaten kan det bli fatalt, med gassbobler i hjernen, sprengte øyne og hva verre er.


Lengsel


Allikevel aner jeg at vi har noe med oss fra starten. Havet; det åpne landskap, bølgenes dans, skummet som fråder, lukten av salt sjø, smaken av salt vann mot tungen, solens lys som treffer vannet. Havet sett fra båten eller kajakken, bølgende som vipper deg lekende av gårde, spruten som står rundt baugen. Hvis man er ulykkelig, blir man litt mindre ulykkelig ved havet. Hvis man er syk, blir man litt mindre syk ved havet. Hvis man har vondt, får man litt mindre vondt ved havet. Dypp den lille tåa i vannoverflaten, selv om du sitter i rullestol skal vi få til det. Dypp den bare litt, og kjenn den forfriskende kjølige salte vannet gi deg et lite gnist fra naturen.


Jeg ser på kartet og tenker at jeg ikke ville få puste i de landene som ikke grenser til havet. Og det er mange. Afganistan. Det er ikke sjø å se, ikke sjø å lukte. Det er tørt. Sikkert knusktørt. Jeg har ikke vært der, men lest flere av bøkene til Khaled Hosseini, som skildrer en afganers første møte med havet.
«Det man ikke vet har man ikke vondt av». Eller? Jeg tror mange lengter, de vet kanskje ikke helt hva de lengter til. Kan svaret være havet?


Min anbefaling i dag er å ikke begrense sjøen til sommerens bading. Sett deg i bilen, ta deg en liten tur til et saltvann, og pust det inn. Deretter tilbake til huset for middagslaging.

Skjønnhet

Oktober er her. Luften blir kjøligere, mørket sniker seg til å korte ned de lyse morgentimene og de lange kveldene. Skuldrene trekkes et par hakk opp, snufsingen er der og blikkene går mer ned mot bakken. Det er ikke lett å bo på denne breddegraden.


Hvordan ville våren vært uten frostens smelting? Må vi oppleve mørke dager for å se de lyse?
Det er sikkert at nedturer gir oss perspektivet vi trenger; en som har opplevd sykdom og smerte vil sette stor pris på de smertefrie timene. Samtidig er det bra å ha flest gode erfaringer i livet for å være robust nok til å ta de dårlige.


Sånn sett er Norge kanskje ikke så verst, sett i det perspektivet. Vi får sommerens varme, litt små-insekter, litt solkrem. Vi får kjenne lukten av den andres varme hud i solen, isens kjølende effekt på tungen, lyse sommerkvelder som varer lengre enn i de fleste andre land på kloden. Vi fryser til i løpet av januar og februar, men allerede da vendes blikket videre, for igjen å se boblejakker kastes og kaffen kan drikkes ute. Minnet om fjorårets sommerstemning trenger fremover i bevisstheten, minner om lekne blikk og sene kvelder.


Høsten er her og overtar for sommeren. Det gjør den ikke alle steder. Husker jeg var i LA og godtet meg i oktober, når vennene sendte mail om begynnende kjølig luft og orange løvblader. Latteren varte ikke lenge, raskt kom lengselen etter høstens mørke hvor levende lys setter stemningen, hvor inne er koseligere enn ute, hvor kinofilmer har sine premierer, hvor folk trekker inn og sammen.


God høst. På veien anbefaler jeg god musikk (Adele, Amanda Jenssen, Veronica Maggio), ennå bedre film (midnight in paris, hodejegerne, black swan ++), litt champagne og et varmt fotbad!