Hei.
Jeg er vant til å tenke at kvalitet er det viktigste og at ikke alt kan sies på to minutter. Men i mediebildet er det litt uvant å ha god tid. Jeg får lov til å skrive lange spalter i Stella og i dag fikk jeg lov til å besøke podcasten Ingefær med Sara Lossius.
Temaet er noe vi alle har erfart og ønsker å erfare. Nemlig at noen er glad i oss, vil ha oss, viser omtanke for oss og bryr seg om oss; kjærlighet.
Ta deg en lytt da vel:
Med fokus på det viktigste
«Sex og singelliv» er et kjent uttrykk.
Som singel kan seksualitetens behov og lengsler bli satt på prøve.
Par trenger ikke lenger tenke eller føle på slikt.
Målet er nådd – en partner er lett tilgjengelig.
Eller?
Psykologer har en helt annen erfaring.
Om man jobber med individualterapi eller parterapi, er seksualiteten personlig, delt og sårbar.
Dersom man er skuffet over partner fordi hun ikke prioriterer tid til deg, eller krangler om husarbeidet –
så kan man streve med å få lyst på hverandre.
Den langvarige relasjonen er noe av det mest intime prosjektet vi mennesker begir oss ut på.
Allikevel tar mange det for gitt at sex er som det er.
Det blir et ikke-tema.
Kurtise…. oppmerksomhet…. lett berøring mens man prater…
latter… glimt i øyet…. du vet…. alle de tingene vi gjør når vi liker noe godt… blir glemt
Dr. Phils sex-belønningssystem
Et par kom som gjester til dr. Phil (amerikansk psykolog med talkshow).
En mann og en kvinne.
De hadde vært sammen lenge.
Siste årene hadde de fått vansker med seksualiteten mellom seg.
Det ble rettet søkelyset mot kvinnens «lystproblem».
De hadde forsøkt medisiner, terapi, men ingenting nyttet.
Kvinnen innrømmet skamfull at hun egentlig ikke hadde særlig lyst på mannen sin.
Ennå mer skamfull kom det frem at hun imidlertid kunne kjenne endorfinene fyre og blodet pumpe av andre menn.
Dr. Phil så på publikum.
Et «ooohhh» gikk gjennom salen.
Avslørt!
Hun stammet frem at som et godt menneske hadde hun ikke vært utro.
Bare med tanker. Hun ville heller ha lyst på sin mann. Men fant ikke knappen.
Hun tørket noen tårer.
Mannen satt forulempet i offer-rolle stolen.
Man kunne se at salen følte med ham.
Dette var ikke greit altså.
Skulle de bryte? Skulle han få napp andre steder?
Klistremerke-system
I ren og skjær atferdspsykologisk ånd (retning som vektlegger atferd mer enn indre tilstand, og ved å jobbe med atferd kan indre tilstand endres) fikk paret noen råd.
Dr. phil foreslo en liten «butikk», en liten varehandel.
Dersom mannen gjorde alle de tingene (atferd) som kvinnen ønsket: vaske tøy, ta oppvasken, hjelpe til med barna, så tjente han opp poeng. De drøftet hvor mange poeng som skulle lede til innvilgelse av «premien».
Nemlig rett til sex.
Dere har vel hørt om det populære klistremerkesystemet når barn skal opplæres?
Her var det mye det samme, et skjema, gunstig atferd, og belønning.
Belønningssystem for voksne.
Jeg bet meg i tunga da jeg så på
Jeg hadde vel gnagd en stund.
Det er noe jeg gjør når jeg blir sjokkert eller urolig. Når tankevirksomheten min går amok.
Når noe skurrer.
Blodsmaken understreket aggresjonen min mot dr.Phil.
Men siden glemte jeg showet.
Nå har blodsmaken kommet tilbake i ny form.
En klokere mer kampklar blodsmak.
Intervensjoner som denne, fra fagfolk, burde medføre arrestasjon.
En akademisk arrestasjon, vel og merke.
(I akademia handler det om gode argumenter, om å presentere teorier og om å gå til angrep på sak ikke person).
Våkn opp
Det er viktig for kvinner og menn å ta vare på seksualiteten sin.
Beskytte den, la den blomstre, finne den.
Det er ikke noe man skal presse seg til, det skal føles naturlig og godt.
Hvis man ikke har lyst i parforholdet, vel så kan man utforske det.
For all del: lytt til kroppen. Kroppen er følelser. Del det.
Vi mennesker har et sterkt forsvar – og det å dele innerste tanker og følelser er for mange sårbart.
Det er mye styrke i sårbarhet.
Happy Valentin.
Image courtesy of Danilo Rizzuti at FreeDigitalPhotos.net
For noen er det sånn at selvfølelsen er nært knyttet til kroppen.
Nesten så selvfølelsen forsøkes forvandles til fysiske forhold.
Fine pupper = god selvfølelse.
Brystkirurgen kan hjelpe, til en god selvfølelse.
Hjelperollen med skalpell
Men gjør kosmetiske kirurger egentlig noen nytte for seg?
Annet enn at de selv tjener til livets brød, og betaler litt skatt selvfølgelig.
Hva slags holdninger ligger bak den skalpellen?
Holdninger har vi jo snakket om tidligere her…
De varierer mellom folk.
De kan være følelsesladde, eller logiske. Og som regel har holdninger jevnt over noe å si for våre handlinger, gjennomsnittet av våre handlinger i hvert fall.
Så de som jobber som kosmetiske kirurger kan jo tillegge seg selv en hjelperolle.
De hjelper folk med å få et fint utseende.
De hjelper kanskje brannskadde, kreftskadde, og folk med sykdommer som har skadet deres vakre ytre.
Men..
De hjelper også en hel haug som vil fikse litt på selvfølelsen.
Som ønsker en quick fix.
Og som leter etter noe bedre.
De har ferdighetene.
Markedet finnes.
Verre er det ikke.
Ballongpupper kan vi alle få. Hvis vi vil.
Vi kan vandre rundt som oppblåsbare kropper, klare til å lette.
Litt frontunge for flyging kanskje, men shit au..
Vi kan jo det, bli like alle sammen. Metoden er der.
Rett foran oss.
Og hvem kan vel klandre den nye brystfagre for å ville bli mer yppig?
Det er da en privatsak, kan du skjønne.
Hvorfor bry seg om dette?
Det er bare det at…
Ta et land som Brasil. Det er vanlig, svært vanlig, at kvinner som ikke trenger det,
som ikke bør det, som ikke har råd til det, opererer seg.
Det er rett og slett vanlig.
Spania likeså.
Det er mainstream.
Gjør du, gjør jeg.
Vil jo ikke være den eneste med B-kopp i klassen heller?
I Norge ser vi også en økende tendens. Ballonger i front er lett å skaffe seg,
og krever bare en månedslønn, mer eller mindre. Skal de oppvoksende jentene ha dette som et press?
For hvem? For hva?
Tilbake til selvfølelsen
Det er nå sånn at kropp og psyke henger sammen.
Får vi et stort sår på nesa, går det utover humøret.
På mange av oss.
Vi liker å ta oss godt ut. Uren hud dekkes til.
Mascaraen forlenger vippene. Stilettene forlenger leggene.
Sånn holder vi på… å gjøre oss fine, for oss selv mye.
Hvis jeg har en eneste dag med fett hår, så får jeg lyst til å strutse (stikke hodet i jorda).
Jeg likte ikke de røde prikkene som 14-åring, hva i all verden skulle de på min nese,
akkurat når jeg var forelsket i ham?
Vi har vel erfart det de fleste av oss, at hvordan vi ser ut påvirker hvordan vi føler oss.
Så sammenhengen er jo ikke helt dum, for de som ønsker å legge seg under skalpellen for å føle seg bedre.
Annerledes.
Som en svane.
Det er bare det at… ofte trenger ikke den unge kvinnen det i det hele tatt.
Hun har ikke måttet operere vekk et bryst etter kreft, det er ikke derfor.
Hun har ikke blitt tatt for å være gutt.
Hun har faktisk en dypere følelse av at med større pupper blir selvfølelsen endret.
Da vil hun kjenne seg mer sexy. Få en annen respons.
Responsen vil kjennes godt.. og livet vil bli bedre.
Så langt jeg kjenner de fine menn,
de liker så mangt.
De liker jo alt.
Bare jente smiler søtt og har fine øyne.
Nope!
Tror neppe det er gutta man lar seg skjære i for,
det er nok mange andre faktorer enn å ville ha guttens fokus 30 cm ned
fra øynenes stener,
når du står i en samtale.
Jeg vet ikke om det er gjort studier på dette.
Men jeg skulle likt å sett det.
Hvor lenge varte endringen i selvfølelsen?
Kom det bare noe nytt som måtte justeres, etter en stund?
Angrer noen?
Påvirket det negativt hvem som elsket deg?
Ga det komplikasjoner?
Gjorde det vondt?
En litt tøffere dukke
Angelina Jolie har vel alltid vært litt tøffere enn resten av Hollywoods dukker.
Nå, åpen om å ta vekk sine bryst grunnet høyrisiko for kreft.
Vel, det skulle ikke overraske meg om den nye trenden blir guttejenter.
Siden så mange har ballonger, så blir det kjedelig.
Ut med innlegg og frem med det naturlige.
Sånn er det med trender. Den ene bølgen møter en motbølge.
Psykologisk reaktans kan man også kalle det.
Når presset på kropp i en fasong blir for stort, vil noe nytt bli forlokkende.
Så Jolie. Ingen fare.
Og til dere unge,
selvfølelsen vil kunne være skjør gjennom livet,
hvis den er skjør fra starten av.
Men en kan bygge den opp på mange måter,
og du kan selv velge byggesettet.
Kirurgen er kanskje ikke den beste hjelperen i så måte….
Eller hva tror du? Er du glad for det dampende kroppspresset?
Marthe Krogh på alles lepper
Marthe Krogh hadde jeg ikke hørt om – inntil debatten raste i mediene. Hun er visst rik. Rik må spesifiseres. Rik, som i større antall penger på bok enn gjennomsnittet. Hun har sagt: TREN og TA VARE PÅ KROPPEN DIN, selv om du er mamma. IKKE GI OPP. IKKE GÅ I STORE SKJORTER. IKKE GJEM DEG BORT. TA VARE PÅ DEG SELV. TREN. TREN. SPIS SUNT. BRY DEG.
Jeg kunne jo sagt det samme For jeg mener jo det samme.
Men grunnen til at det vekker motstand når den rike damen sier det, er nok det at hun har det lettere enn andre og måten hun har kommunisert på.
Kommunikasjon er en ferdighet, som innebærer kompleks tenkning om hvem som er mottagerne av ditt budskap. Her var mottagerne en sårbar gruppe. Småbarnsmødre har gjerne nok med å overleve hverdagen. Mangel på søvn, mangel på overskudd, mangel på tid, kan gjøre de fleste av oss spake.
I tillegg har Krogh ikke tatt høyde for den skjøre selvtilliten og selvfølelsen.
Etter en fødsel er kroppen endret, og det er ikke da kroppskrav skal komme. Mange føler seg ikke så flotte, og selv om morslykken kan lyse, er ofte kiloene synlige for en selv der fremfor speilet. Det viktigste i den fasen er ikke hvordan mor ser ut, men hvordan mor-barn relasjonen er.
Men allerede her spiller overskudd inn. Og overskudd kommer ikke av seg selv. Å dyttes ut til litt trim er viktig. Og her har pappaen en sentral rolle. «Her, jeg tar babyen så du kan gå deg en tur, få litt alenetid og litt trim». Det er mannen sin det, i så fall…. Du BØR ikke ta det ille opp altså….!?
Intet nytt
Jeg tror ikke vi skal gjøre som de andre, LO-topper etc etc, å anklage Krogh for elendig utspill. Kanskje er det sant at hun ikke aner hvordan det er uten aupair og hushjelp, det kan hende. So be it. For det hun sier er jo rimelig basic. Trening etter fødsel er viktig, en anledning til å få viktig avlastning og avkobling, og øker trivselen på lang sikt. Det betyr ikke at flat mage er viktig etter 4 måneder. Men å holde på ditt gamle jeg, er viktig. En aktivitet i uken med en venninne, for eksempel.
De fleste har ikke aupair, men de fleste har en mann, mor, søster, bror, nabo. Og går det ikke det første året, er det greit å trimme når babyen er blitt til smårolling.
Er det kroppshysteri å tenke på egen kropp når man er mor?
Nei, selvfølgelig ikke. Selv om en blir mor er «jeg’et» det samme. Det er viktig å fortsette å være deg selv, ta vare på deg selv, og ikke kun bli «en mamma». Aktivitet er sunt, på så mange vis, så er også det å huske på å pynte seg i ny og ne. Selv de små liker at mamma pynter seg, hvis en skal la barna ha bestemmelsesrett.
Utslitthet inviterer ikke til trening
Det er klart det hadde vært lettere for oss småbarnsmødre med hushjelp. Men siden de færreste av oss har det, så glem nå det at Marthe har det. Hun er heldig. So be it.
Dersom du er småbarnsmamma og for sliten til å røre på deg, blir såret av slike kommentarer og tenker at: den der gjorde vondt…. Vel, hun hadde neppe til hensikt å såre deg. Om så var, so be it. Det er intet nytt Marthe kommer med. Aktivitet er sunt, ikke gi opp deg selv når du får smårollinger. Det er i orden å prioritere en løpetur, skøytetur, skitur, sykletur, dansetime, tennis- eller hva en du pleide å like før de små krevende kom i dine armer.
En annen rik dame…
Jeg husker en annen rikmannskvinne som var i vinden for noen år siden. Hun het noe som Anna Ancka, eller lignende. Hun sa at: sex er viktig kvinner. Pynt dere og husk på å være sexy for deres mann, skyld dere selv hvis dere blir skilt etter å ha latt dere forfalle i åresvis… Noe sånt.
Hun fikk jammen sin egen reality-program av disse utsagnene. Ble intervjuet av seriøse journalister på nrk. What the f…?
Kanskje det er Marthes agenda. Få litt blest om noe hun er stolt av. At hun har fin kropp, fine klær .. og småbarn. Og ikke mer skal til for å sette sinnene i kok…. De treffer en nerve.
Hvilken? Den stemmen som sier at: det er noe i det, jeg skulle ønske jeg hadde overskuddet jeg og… Ellers ville man ikke blitt så sint….
Mannen slipper ikke unna
Jeg mener jo for eksempel at menn som lar kiloene gro er litt for late. Vel har de småbarn, men kan de ikke bry seg allikevel? Jeg mener at menn som tar vare på seg selv, sin kropp og sin psyke, er mere attraktive. Og om attraktivitet er viktig? Litt… Estetikk har mennesker alltid vært opptatt av. Hvorfor slutte? Ikke skyhøye krav, men fokusere på helsen og lystige aktiviteter? Man blir ikke mere verdt. Ikke en bedre person. Ikke mere elskbar. Ikke smartere. Men… en person med mer overskudd og bedre helse.
Overskuddet til dere begge kan kun komme dersom partnere samarbeider. Og kanskje kommer ikke kropp og overskudd tilbake før smårollingene er skolebarn. Men det er det som er fint med helsen. En kan alltid starte et bedre spor.
Og er du blitt litt større i kroppen, er det ingen unnskyldning for å gå med mannens termodress. Det er etter hvert mange butikker med hotte klær for frodige damer. Det har aldri stått i veien for en mann tror jeg…. Det som er essensen er at man tåler å se seg selv også som et objekt. Et subjekt og et objekt i denne verdenen. Vi er objekter på den måten at vi synes, andre ser oss. Ikke verre enn det…?
Kom igjen da folkens! Ikke fokuser sånn på Marthe. Undersøk din irritasjon, og se at: oj, der ligger energi nok til å starte på boksing. Lat som boksebagen er Marthe, og snart ser du ut som henne
😉
PS. Jeg snakker av erfaring. Jeg var så stuuuuptrøtt det første året etter at jeg fikk første baby. Jeg vil si jeg ble midlertidig personlighetsforandret. Jeg var redd det ville vare for alltid. Trøtthet, tristhet, lite tid og lite overskudd. Jeg gikk riktignok masse turer med vognen, men å komme seg til aktiviteter på kvelden var uaktuelt. Men etter hvert blir det flere muligheter.
En må finne noe som faktisk gir energi, mer enn det tar…. Og kanskje presse seg litt….?
