Kategoriarkiv: Selvtillit

Aksept, Flink, Selvfølelse, Selvtillit, stress

SYKT FLINK

Ja, Aftenposten har rett. De skriver i gårsdagens nytt at ungdom i dag er langt fra late. De er flinke. Faktisk så flinke er mange, at det går på helsa løs.

Hvordan kan det ha seg? At det å være dyktig blir helseskadelig?
At det å være faglig sterk gir søvnløshet, smerter og utmattelse.
Det er da sunt og godt å lære, lære mer, forstå og bli god.

Motivasjonen bak atferden
Ja, det er tilfredstillende for et menneske å lære noe godt. Eller å få gode idrettsresultater. Kjenne kroppen og hjernen få til noe. Men det kommer an på motivasjonen. Er den indre styrt? Altså at man sitter hjemme med mattestykker fordi man så gjerne ønsker å forstå? Eller er den veldig ytre styrt – at det er godene man oppnår hvis man får det godt til som er viktigst (eller eventuellt fravær av goder… tap!).

Eller hvis man er styrt av en indre motivasjon om å alltid være flink – i alt. Mye grunnet en tidligere ytre motivasjon, om godene – antagelig. Så blir mattestykkets mysterium egentlig sekundært, for godet man vil oppnå er anerkjennelse – eller i hvert fall å ikke skuffe, seg selv og andre.

Stress
Jeg har skrevet mye om stress på denne bloggen. Om hva det er. Om hvorfor det kommer, selv uten en reell faresituasjon. Jeg har skrevet om at stress i det moderne samfunn oftest er utløst av høye krav, på mange områder, og usikkerhet om en har evnene til å møte disse kravene.

Hvis de sykt flinke ikke bare skal være gode på skolen (i alle fag), men også være godttrente, ha mange venner, ha gode verv, være med på fester, og stille opp for andre… så blir det for mange baller i luften på en gang.

Dere husker kanskje bilde av sjongløren?
Han som fint klarer 2 baller.
3, 4, 5, 6.
Så begynner svetten å renne, konsentrasjonen skjerpes.
Han klarer mange.
7, 8, 9.
Men ikke uten kostnad.

Hvis vi mennesker i det moderne Norge skal ha så mange baller i luften som vi har, og være gode på alle, og for all del ikke miste en eneste en, da krever det for mye krefter av oss. Over kort tid går det fint, men over lang tid kommer en tilstand av kronisk for høy aktivering av vårt autonome nervesystem og stressaksen, og det kan resultere i sykdom som utmattelse.

Hvordan skal vi løse dette her med flinkis-presset?
Er det ved å merke restursjert reklame, slik som foreslås?
Er det ved at sterke personer også viser seg svake?
Er det ved å ha en annen foreldrestil?
Er det karakterene i skolesystemet som har skylda, slik noen hevder?
Er det USA som igjen har skylda, som bombarderer oss med serier om vellykkethet?

Voksenstresset
Stresset er jo heller ikke bare hos ungdommene, de er bare et speilbilde av oss voksne – som løper hit og dit – og prøver å få til at barnet får gå på fotball, håndball, hjelper dem med lekser, har fint rent hjem, og jobber 110%.

Noen skuldre må ned.
Det er ikke slik at verdien er knyttet til våre prestasjoner.
Menneskeverdet er udiskutabelt. Vi er like mye verdt, alle sammen.
Det er vanlig å ikke få til alt. Det er vanlig med hodepine.
Det er vanlig å si nei til avtaler, og allikevel være godt likt.
Det er vanlig å være vanlig.

Det ekstraordinære kan vi være på ett eller to områder.
God til å se løsninger. God til å tegne. Spiller herlig. Danser vakkert.
Løper fort. Tenker godt. God venn. Artig skrue.
Men perfekt? Barbie hele gjengen?

Come on!

Den herlige sannhet om det vanlige liv
Som en facebook-venn ofte legger inn i sitt kommentarfelt:
«i barnehagen – fant ut at en støvel og en sko var på barneføttene»
«godt å begynne i jobb igjen, ferie med unger er jo den hardeste jobben av alle»
«har ikke trent i dag – og vil ikke i morgen»
«rotete i huset – jeg rømmer»

Sånn er jo livet. Vi er jo ikke perfekte. Vi er bare folk.
Som ofte gjør mye bra. Men ikke alltid.

Og til slutt: det er helt vanlig å være litt stresset. Slapp av, det er normalt. Men ta signalene hvis det varer over tid da…. Snakk med noen. Helsestasjonen, foreldre, venner, kolleger… Lær deg å slappe av, være «sånn passe» og finne energikilder!

Drømmer, Feminisme, Selvtillit, Skjønnhet, Tiltrekning

La menn være menn…

1 kommentar

Menn på forsiden av kvinnemagasin hører til sjeldenhetene! I det store og hele er det lite som skiller hva kvinne- og herremagasin selger på; begge har pene kvinner på forsiden. Er det ikke underlig i grunn?

Slagordet for «Vi Menn» lyder: La menn være menn!
Jeg hadde nærmest blitt litt bekymret om det var en solbrunn vakker mann som trakk menn til magasinhylla. Altså, hvis han var en som var etablert med en kvinne vel og merke….

Jeg liker å tenke på reklamebransjen som en målestokk på hva som rører seg i folks hoder. Det er fordi jeg vet at de er kommersielle og leter med lys og lykt etter det som treffer målgruppen. Forskningen deres tåler ofte ikke dagens lys, det skal sies! Men.. de har nok en god feeling på hva som rører seg på bakkeplan. Tror du ikke?

Come on ladies
Vel, hvor ligger bekymringen min egentlig, når den ikke ligger i La menn være menn. Bekymringen ligger i hva som rører seg hos kvinnene vel! Come on!!!? Det som burde trekke oss til hylla er en vakker nydelig sensuell leken flott mann som smiler mot oss og sier «hei du». Men neida, det er kvinner, stylet med litt hårskum, litt trang kjole fashionverden verdig, smilende med hvite tenner. Hun sier «hei du», og vi kjøper.

Søken etter et bedre selv i stedet for å ta inn det vakre
Det er ulik motivasjon for at det selger, det er helt sikkert. Kvinnene kjenner ikke litt lett hjertebank i møte med Elle, eller Hjemmet for den sags skyld. De lurer på hvordan de kan bli som henne. De ser på klærne på kroppen. De leser sikkert overskriftene, men lar seg nok fange av bildet.

Vi kvinner har mye å lære! La kvinner være kvinner, kan jo være en sjargong. Men da assosierer jeg til reklame for Kid Interiør, pynteputer, gardiner, mote, bli ny. Verdiene er hus, hjem, hobby og hvordan andre kvinner ser ut og tenker og spiser og veier.

Jeg skal si det høyt og tydelig; jeg liker klær, sminke, treningsråd, hårtips! Stella, Woman, KK, Elle og ikke minst Cosmopolitan. Men la oss nå få bruke flere sider i møte med mote-, skjønnhets- og ukebladlekturen. La oss få drømme litt. En forside på KK med det store smilet til Eric, vel i helfigur naturlig nok! ..Og ikke lat som du ikke vet hvem han er! 😉 Temaene på innsiden kunne være like som nå, eller hva?

Den lille sorte/gule
Jeg anbefaler i dag den lille gule på fagtips-fanen! Kvinner har mye å lære, og har forlengst begynt vandringen. Men målet der fremme om å ikke være så selvbevisst og selvopptatt der foran speilet eller magasinhylla er ikke helt i sikte ennå. Vi går glipp av mye når fokuset er hvordan kvinnen der borte ser ut sammenlignet med oss. Vi går glipp av den vakre mannen ved siden av. Kanskje han til og med smilte til deg mens du telte kalorier på sjokoladen? Tenk hva kombinasjonen nydlig sjokolade og nydelig smil fra nydelig mann kunne vært, sånn i sammenligning med å se på den andre kvinnen og telle kaloriene. Samme atferd, ulike tanker og følelser. Enig?

God søken etter nytelse!

Flink, Selvfølelse, Selvtillit, Sint

Flink bisk – Sint pike

1 kommentar

Hun har fulgt spillereglene til punkt og prikke. Rullebladet er selvfølgelig rent. Håret vasket og ikke for rufsete. I skapet er ingen hemmelig elsker. Der er kun klær, brettet med tellekanter som er selv militæret verdig. Hun er gjerne slank. Pen kanskje?
Men hun er allikevel litt usynlig. I hvert fall når det er tale om forfremmelser, lønnsforhandlinger, eller generelt «si NEI» «Jeg trenger det!» eller «Jeg er uenig».
Hun er en flink pike.

Hun har kjent på et økende sinne siste par år, men hun smiler for det. Det sitter liksom i ryggraden. Ja, hun er faktisk så god, at hun klarer å smile og si ja selv når hun inni seg er rasende og vil skrike nei…

Janteloven kjenner vi jo
De flinke gjør i hvert fall det. Sandemose traff spikeren på hodet når den nordiske kulturen skulle illustreres på forfatters vis; ved gode formuleringer:

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Flink bisk
«Flink bisk» roser han hunden sin når den kommer til ham når den kalles på. «Flink bisk» roser han, når den forstår «sitt». Den gir labb pent, og får et godteri. Den er flink når den lystrer!

«Flink pike» gir meg assosiasjoner til flink bisk. Jeg ser for meg en ung kvinne, sittende på alle fire i gi-labb-posityr. Sjefen gir henne et matstykke for de høye produksjonstallene. …Å, så flink pike… du lystrer du, uten protester, uten å mukke, du er perfekt. Min flinke pike!

Den flinke piken har et nokså usynlig halsbånd vel og merke. Hun kjenner det dras i halsbåndet, både utenfra og innenfra.

Kanskje noen ganger rykkes det innenfra i motsatt retning som sjefens, mannens, barnas, kollegenes, de andres… Da spørs det om hun tør å si sin mening. Om hun tør si «nei», «nok», «hva får jeg igjen for det», «dette bør noen andre ta denne gangen».

Den flinke gutten fins det også mange av. Den som ikke hever stemmen, kjenner kroppens begrensning eller følelsenes signaler. Og kanskje dras han i større og større grad også i mange retninger på å møte krav som stilles til ham; på jobb, i parforholdet, til barna og omgivelsene.

Punching-bag
Å si nei og stå på barrikadene for seg selv kan imidlertid bli nok et krevende ideal for mange. Det er nemlig ofte vanskeligere å si nei enn å si ja.. Det er ingen enkel ting å trå ut av gruppen og si sin mening, spesielt ikke hvis den avviker fra de andres. Det er tross alt en risiko. Du utsetter deg for å bli upopulær hos sjefen, mannen, naboen, vennen, barnet.
Det krever mot!

Å smile er tross alt mer akseptert enn å vise sinne.

..men for de som kjenner at prisen begynner å bli for høy. For dem som har gjemt seg for lenge i sin flinkhet. Som kjenner motstand i kropp og psyke. Som har levd etter sine prestasjoner for lenge. Som kjenner på «hvor er egentlig min verdi?» Som kjenner på et sinne som overtar mer og mer.
For dem er det viktig å kjenne varmen i nåtidens fokus på at flinkhetsidealet har sine mørke sider. Og at det er politisk korrekt å bli sint over flinkheten.

Men hvor skal den flinke gjøre av sitt sinne?
For en kan være sikker på at det er der et sted dersom tellekantene er så skarpe at du kan stikke deg på dem.
Skal de gå til innkjøp av en punching-bag?
Slå og hamre løs?

Vel, det trengs noen verktøy her! For mange av oss er treningen med å lystre kommet lengre enn treningen med å kjenne egne behov, lystre egne tanker og idéer, si nei…
Bli med på trening; flinke gutter og jenter?

..en liten ting bare. Hva hvis Rihanna har rett i det hun synger, «…once a good girl goes bad- we gone forever…»?

Få det bedre, Selvtillit

>Selvtillit

3 kommentarer

>Hvem sammenligner du deg med? Et lite, men viktig spørsmål. Ikke sikkert det er deg bevisst. Det går antagelig litt på autopilot, som for de fleste av oss. Så tenk igjen; sammenligner du deg oppover eller nedover? Kanskje en lite medmenneskelig måte å uttrykke seg på, men jeg skal forklare. 


Du har sikkert som meg gått i fellen å kjørt sammenlignings-programmet med såkalte idealer; som sett på modeller oppkledd, sminket og ordnet for anledningen. Antrekket ditt ble brått ikke så fresht likevel? 
Når du har kjøpt et interiørmagasin, og sammenlignet hjemmet ditt med det lyse rene luftige hjemmet med akkurat passe dose shabby chic, ble dessverre ditt nyryddige hjem lignende en kaostilstand. De fleste av oss har jo kjøpt et motemagasin eller to. De fleste av oss har lest et interiørmagasin eller to. 
Disse sammenligningsprosjektene vil jeg kalle betydelig oppover-sammenligning. Nedover-sammenligning vil være å sette seg opp mot humøret i «Livet er for kjipt-sangen» til Lars, måle deg opp mot personkarakteristikker i en eldre finsk dramafilm eller med deltagerne i hvilken som helst reality-serie. 


Det krever en god dose kunnskap, en god dose kreativitet og en hel dose vilje for å øke selvtilliten. Du må være smart. Du må hente inspirasjon fra de der oppe, samtidig vite at det er en god porsjon fake, derfor ta det som fiksjon. Som all annen fiksjon fins det en viss dose realitet og en god dose fantasi. Det er fint. Da kan vi begynne jobben. 


Velg dine dager

Det gjelder å sammenligne seg bittelitt oppover, sånn stort sett. Har du imidlertid en dårlig dag… den dagen hvor alt blir feil uansett. Dagen hvor vekkerklokka duret som en brannalarm, ble slått av med et balltre. Forsinkelsene lyste mot deg. Maten som ble sendt med barna var en pakke kjeks. Sjefen møtte deg med et morskt blikk og tok samtidig opp noe kritikkverdig. Mannen sa seg i grunn enig da du fortvilet forsøkte å hente støtte samme ettermiddag. Disse dagene sammenligner du deg nedover– du ser på andre som strever, som gråter, som snubler! Enkelt og greit! Du kjøper ikke Elle eller Perfekte hjem. 
Disse dårlige dagene hvor alt går galt og du føler deg som premieeksemplar på mislykkethet, de dagene må du bare få lov til å slikke sårene. Du lytter på Sade. Du sørger over alt som har gått feil. Du dyrker det. Til du går lei. Bare en kveld med dyrking. Da ser du filmer som «The Hours» eller «Monster’s ball». Kleenex-pakker er allerede kjøpt inn, og lageret skal tømmes.

Dagen etterpå våkner du med en lettere følelse. Takk og lov. Du merker deg motivert for å gjøre en innsats som sjefen din ba deg om. Barna er merkverdig samarbeidsvillige og mannen har smørt matpakkene. Da kjøper du motemagasinet og sjekker ut den siste bikinimoten (vel vitende om fotoshop, anoreksia, silikon-operasjoner og diverse), og tar på deg ekstra med lebestift og skoene som sitter perfekt. Du setter ikke på «Livet er for kjipt», men tar en «jag kommer» av Veronica Maggio. Du svinger innom treningssenteret bare for å sette prikken over i’en. Du gjeiper til noen- hvertfall later som.



Start med realistisk sammenligning

Kutt ut idolene. De er fiksjon. 
Start med å vende blikket bare litt oppover, samtidig som du er deg vel bevisst på at du får til en hel del. 

De realistiske sammenligningene kan du lære litt av. 

Ta et eksempel: Kollegaen din får en forfremmelse og du kjenner det svir litt inni deg. Du vet dere gjør nokså lik jobb, allikevel tikker det inn litt mer anerkjennelse og kroner til personen i nabokontoret. 

Der har du realistisk sammenligning, dere er ganske like og gjør mye av det samme, men en av dere ble forfremmet. En liten ransakelse kan være på sin plass. På en god dag.  

Når venninnen din kommer med sin nye outfit, sitt flotte hår og sitt positive humør, kjenner du det svir litt. Du vet dere er nokså like, allikevel smiler hun bredere enn deg. En liten realistisk sammenligning kan være nyttig. For å lære av henne. På en god dag. 

Når det svir litt i et møte med en annen, du kjenner det er noe de har som du ønsker, da kan du starte den nyttige jobben for din egen del. Bruk dem for det det er verdt! Ikke bruk dem som unnskyldning til innkjøp av et nytt lager kleenex-pakker. De er kun til de virkelige dårlige dagene. Dette er litt oppover, og gir deg noe å strekke deg mot. Kleenex trengs ikke!


Så lykke til med din sammenligning. Litt oppover gjør deg motivert, for mye oppover gjør avstanden for stor og deg selv mistilpass. Litt nedover er lov på dårlige dager, veldig nedover er bare nesevist.
Og husk at all denne sammenlingning er rimelig overfladisk, om det er oppover eller nedover. Hvem som er rikest innvendig har vi lite tilgang til, så dette er et overflade-prosjekt men et realistisk sådan. 


Til slutt: før jeg legger meg skal jeg se litt Greys, der er det mye mer action enn i mitt liv. Og jeg får lese en blogg som jeg vurderer litt oppover. Men den har jeg ikke funnet 😉  (det var min geip for i kveld)!
Til slutt vil jeg si at når man er på bånn, så er det bare en vei å gå. Det passer godt til november-måneden, gjør det ikke? November er snart over. Den er den tristeste. November fortjener en kleenex-pakke. For sammenlignet med desember kommer den dessverre til kort. Realistisk sett. 
Desember er rett rundt hjørnet dere 🙂
Thumbs up!