Kategoriarkiv: Selvfølelse

Tren – vakre mamma! Har Marthe Krogh stjålet bloggen min?

Marthe Krogh på alles lepper
Marthe Krogh hadde jeg ikke hørt om – inntil debatten raste i mediene. Hun er visst rik. Rik må spesifiseres. Rik, som i større antall penger på bok enn gjennomsnittet. Hun har sagt: TREN og TA VARE PÅ KROPPEN DIN, selv om du er mamma. IKKE GI OPP. IKKE GÅ I STORE SKJORTER. IKKE GJEM DEG BORT. TA VARE PÅ DEG SELV. TREN. TREN. SPIS SUNT. BRY DEG.

Jeg kunne jo sagt det samme For jeg mener jo det samme.
Men grunnen til at det vekker motstand når den rike damen sier det, er nok det at hun har det lettere enn andre og måten hun har kommunisert på.

Kommunikasjon er en ferdighet, som innebærer kompleks tenkning om hvem som er mottagerne av ditt budskap. Her var mottagerne en sårbar gruppe. Småbarnsmødre har gjerne nok med å overleve hverdagen. Mangel på søvn, mangel på overskudd, mangel på tid, kan gjøre de fleste av oss spake.
I tillegg har Krogh ikke tatt høyde for den skjøre selvtilliten og selvfølelsen.
Etter en fødsel er kroppen endret, og det er ikke da kroppskrav skal komme. Mange føler seg ikke så flotte, og selv om morslykken kan lyse, er ofte kiloene synlige for en selv der fremfor speilet. Det viktigste i den fasen er ikke hvordan mor ser ut, men hvordan mor-barn relasjonen er.

Men allerede her spiller overskudd inn. Og overskudd kommer ikke av seg selv. Å dyttes ut til litt trim er viktig. Og her har pappaen en sentral rolle. «Her, jeg tar babyen så du kan gå deg en tur, få litt alenetid og litt trim». Det er mannen sin det, i så fall…. Du BØR ikke ta det ille opp altså….!?

Intet nytt
Jeg tror ikke vi skal gjøre som de andre, LO-topper etc etc, å anklage Krogh for elendig utspill. Kanskje er det sant at hun ikke aner hvordan det er uten aupair og hushjelp, det kan hende. So be it. For det hun sier er jo rimelig basic. Trening etter fødsel er viktig, en anledning til å få viktig avlastning og avkobling, og øker trivselen på lang sikt. Det betyr ikke at flat mage er viktig etter 4 måneder. Men å holde på ditt gamle jeg, er viktig. En aktivitet i uken med en venninne, for eksempel.

De fleste har ikke aupair, men de fleste har en mann, mor, søster, bror, nabo. Og går det ikke det første året, er det greit å trimme når babyen er blitt til smårolling.

Er det kroppshysteri å tenke på egen kropp når man er mor?
Nei, selvfølgelig ikke. Selv om en blir mor er «jeg’et» det samme. Det er viktig å fortsette å være deg selv, ta vare på deg selv, og ikke kun bli «en mamma». Aktivitet er sunt, på så mange vis, så er også det å huske på å pynte seg i ny og ne. Selv de små liker at mamma pynter seg, hvis en skal la barna ha bestemmelsesrett.

Utslitthet inviterer ikke til trening
Det er klart det hadde vært lettere for oss småbarnsmødre med hushjelp. Men siden de færreste av oss har det, så glem nå det at Marthe har det. Hun er heldig. So be it.
Dersom du er småbarnsmamma og for sliten til å røre på deg, blir såret av slike kommentarer og tenker at: den der gjorde vondt…. Vel, hun hadde neppe til hensikt å såre deg. Om så var, so be it. Det er intet nytt Marthe kommer med. Aktivitet er sunt, ikke gi opp deg selv når du får smårollinger. Det er i orden å prioritere en løpetur, skøytetur, skitur, sykletur, dansetime, tennis- eller hva en du pleide å like før de små krevende kom i dine armer.

En annen rik dame…
Jeg husker en annen rikmannskvinne som var i vinden for noen år siden. Hun het noe som Anna Ancka, eller lignende. Hun sa at: sex er viktig kvinner. Pynt dere og husk på å være sexy for deres mann, skyld dere selv hvis dere blir skilt etter å ha latt dere forfalle i åresvis… Noe sånt.

Hun fikk jammen sin egen reality-program av disse utsagnene. Ble intervjuet av seriøse journalister på nrk. What the f…?

Kanskje det er Marthes agenda. Få litt blest om noe hun er stolt av. At hun har fin kropp, fine klær .. og småbarn. Og ikke mer skal til for å sette sinnene i kok…. De treffer en nerve.
Hvilken? Den stemmen som sier at: det er noe i det, jeg skulle ønske jeg hadde overskuddet jeg og… Ellers ville man ikke blitt så sint….

Mannen slipper ikke unna
Jeg mener jo for eksempel at menn som lar kiloene gro er litt for late. Vel har de småbarn, men kan de ikke bry seg allikevel? Jeg mener at menn som tar vare på seg selv, sin kropp og sin psyke, er mere attraktive. Og om attraktivitet er viktig? Litt… Estetikk har mennesker alltid vært opptatt av. Hvorfor slutte? Ikke skyhøye krav, men fokusere på helsen og lystige aktiviteter? Man blir ikke mere verdt. Ikke en bedre person. Ikke mere elskbar. Ikke smartere. Men… en person med mer overskudd og bedre helse.

Overskuddet til dere begge kan kun komme dersom partnere samarbeider. Og kanskje kommer ikke kropp og overskudd tilbake før smårollingene er skolebarn. Men det er det som er fint med helsen. En kan alltid starte et bedre spor.

Og er du blitt litt større i kroppen, er det ingen unnskyldning for å gå med mannens termodress. Det er etter hvert mange butikker med hotte klær for frodige damer. Det har aldri stått i veien for en mann tror jeg…. Det som er essensen er at man tåler å se seg selv også som et objekt. Et subjekt og et objekt i denne verdenen. Vi er objekter på den måten at vi synes, andre ser oss. Ikke verre enn det…?

Kom igjen da folkens! Ikke fokuser sånn på Marthe. Undersøk din irritasjon, og se at: oj, der ligger energi nok til å starte på boksing. Lat som boksebagen er Marthe, og snart ser du ut som henne
😉

PS. Jeg snakker av erfaring. Jeg var så stuuuuptrøtt det første året etter at jeg fikk første baby. Jeg vil si jeg ble midlertidig personlighetsforandret. Jeg var redd det ville vare for alltid. Trøtthet, tristhet, lite tid og lite overskudd. Jeg gikk riktignok masse turer med vognen, men å komme seg til aktiviteter på kvelden var uaktuelt. Men etter hvert blir det flere muligheter.

En må finne noe som faktisk gir energi, mer enn det tar…. Og kanskje presse seg litt….?

Husmorporno

Husmorporno
«Grey legger hånden på skulderen min ett øyeblikk. Kontakten får meg til å gispe. Hvis han merker hvordan jeg reagerer, viser han det ikke».

«Jeg rister på hodet for å summe meg. Hjertet mitt slår en vill trommemarsj, og av en eller annen grunn rødmer jeg voldsomt under det granskende blikket hans. Jeg er helt satt ut av å se ham foran meg».

Fifty-shades triologien til Erika Leonard, eller E L James, har solgt som varmt hvetebrød i den vestlige verden. Det skal være Hot!

Jeg leser, men ikke mannen. Han rister på hodet. Kaller det husmorporno. Det er han ikke alene om.

Men hva er egentlig husmorporno?
Er det pornografi for de uskyldige som ikke tør se ordentlig porno?
Eller er det et begrep på såkalt dårlig litteratur? Og videre, at de hjemmeværende som ikke får utvikle hjernecellene til annet enn hvordan best fjerne rødvinflekker, koser seg med dårlig litteratur, men vet ikke selv at den er dårlig på grunn av … tja.. litt ren og skjær uvitenhet? Er det slik?

For hvorfor rødmer jeg både av frustrasjon og blygsel når han sier det?
Jeg vil ramse opp all litteratur som er fanget mellom ørene mine, jeg vil krangle og kjempe. Men for hva? For E L James? For å si at det er knalllitteratur, og at kvinner velger kun det beste?

I alle dager da Kristina, når ble du opptatt av å forsvare alle kvinner? Når ble det galt å lese et mangfold? Er det bedre å se en fotballkamp?

Også kommer jeg på en god kampstrategi. Jeg finner akilleshælen! Menn liker ikke denne litteraturen fordi de føler seg underlegne disse skildringene. Kan de leve opp til forventningene? Liker de ikke det søte smilet som former seg i tråd med ordenes fremdrift i sinnet?
Jeg sier, hva er det egentlig som er provoserende med husmorporno? Og hva er det? Det er jo et nedlatende begrep.
Ingen svar.
Samme det.

Så til en erkjennelse. Jeg synes det er fengende skrevet, som i en film. Men jeg synes ikke det er stor litteratur.
Har jeg behov for å kravle meg ut av husmor-stempelet nå da?
Vise hvor klok jeg er, ved å heve meg over noe allment bra? Som de jeg provoseres av? Kanskje. Samtidig vet jeg at de fleste ikke klarer å skrive så man føler man er på en kino. Ordene blir visuelle gestalter, og det finnes ikke tungt. Det er kvalitet å skrive sånn. Og jeg leser nå videre, for det er jo herlig å drømme, og likefullt godt å lese ting jeg kjenner meg igjen i. Og ikke minst at det er flere enn meg som rødmer av noen få blikk.

Som god billig italiensk vin
Hysj, ikke forstyrr. Knausgård 6 kan hvile, dette gir meg langt større muligheter for identifisering, og det er fint å drømme mens jobben venter. Og så klart, litt høyere krav om spenning i hverdagen kan inntreffe i etterkant av inntatte ord, og det er i jo i tråd med mine verdier det. Vekk fra vanens sløvende virkning, som Arne Næss skrev.

Evig ung!

Vi tror at det er noe nytt at vi er så opptatt av ungdommens kilde.
Vi ler av desperate mennesker som putter inn puter her og der, og har lepper som veranda – uten å ha vært i slosskamp.
Vi tror det bare er i disse tider at vi sulter oss til døde, for å ivareta målene.
Vi tror vi er unike om å være overfladiske.
I disse tider.

Men korsettenes historie er ikke fra 2012. Det var ikke uten bivirkninger.
Ribbein ble flyttet oppover, indre organer fikk mindre plass, og pusten smalere.
Alle kan forestille seg en litt ubehagelig tilstand?
Eller kinesiske kvinner som led med smertefull torturmetode for å forlenge benene?
Uten resultat, annet enn smerte og skader.
Eller svarte som putter blekemiddel i ansiktet, for å etse seg hvitere?
Eller kvinner som en gang bandt tærne under foten, fordi føttene måtte være små?

Er det bare kvinner som har vært opptatt å være i evig blomstring?

Se her:

Hva er dette?
Jo, det er menn det- på jakt etter evig manndom! Fallisk ja, men ikke bare det.
Et ønske om å ha testosteronens og spermens mandige virkning, unngå eldring av kroppen.
Det var business i storskala på slutten av 1800-tallet, å injiseres med testikkel-innhold.
Det var dyrt.
Det var vondt.
Og det var uten effekt.
Dessverre for mennene som ville fortsette å blomstre.

Vel, vi vil vel fortsette å lide for skjønnheten i stadig nye former i fremtiden også.
Jeg tror færre vil legge seg under kniven, det er bare min gjetning.
Men hva er det neste?

Jeg er SINT!! hva gjør jeg med det?

Freud var opptatt av sinne.
Sinne og sex.
Og en hel haug med andre følelser og indre mekanismer som gjør at symptomlidelser opptrer.

Sinne er en av de mektigste følelsene i registeret vårt.
Den er der som et forsvar for deg selv.
Opplever du følelsen av overtramp, urettferdighet, repektløshet,
invadering, så begynner temperaturen å stige.

Frustrasjons-aggresjonsteorien: opplevelsen av at du er forhindret fra å nå et mål,
vil øke sannsynligheten for aggressiv respons.

Hva er sunne sinne-uttrykk?
Noen blir sint raskt og eksplosivt.
Det nærmest fosskoker på 1 sekund.
Raseriet sprenger skalaen,
og rullgardin går ned og forhjernen takker for seg.

Andre blir sint mer snikende.
Ulmende.
Som en tung og saktegående elefant med god hukommelse.
Uttrykket kommer ikke frem,
og andre vet ikke engang du er sint.
Før bitterheten er et faktum!

Aggresjon og katarsis
Bandura er en av disse psykologene med vitenskapskappa på seg.
Han testet ut om folk ble mindre aggressive dersom de hadde fått ut aggresjonen i «gode former».
Det var visst ikke fulltreff.
Se på mye vold, utøve sport med mye adrenalin og testosteron involvert,
vel det er ikke nødvendigvis dumt,
men det øker tendensen til å hive deg på tutern i en trafikk-kø…..

Så hvor skal vi gjøre av sinnet vårt da?
Noen foreslår kunst.
Greit for meg, hiv svart maling på lerret og klin utover og sett på en dæsj rødt for å toppe det hele.

Poenget i dag er at følelsen sinne er en viktig følelse.
Den gir deg et signal om at du føler deg frustrert, undertrykket, dårlig behandlet.
Den forsvarer selvfølelsen din som en panter,
og er viktig for sunn selvhevdelse.

Det er bare det at det er vanskelig å uttrykke sinne,
og vanskelig for andre å ta det i mot.
Det blir jo gjerne flere som er sinte, hvis en begynner.
Så igjen, menn: lær oss å snekre, så forhjernen begynner å jobbe og sunn selvhevdelse
blir resultatet når overveielsen om krenkelsen har marinert seg i muligheten til å handle
i tråd med deg selv.

Sinteterapi
Adam Sandler får Anger-Management Therapy av Nicholson!
Svært svært kult!
Det kan være like mye Adam som trenger det, som han der rally-føreren, Schanke?

Sinte usynelige redde mennesker kan ha godt av å ta tak i sin undertrykte sinnemekanisme,
de som er redde for å vise sinne og selvhevdelse.
Her kommer ofte de flinke piker, tror du ikke??
Sinte mennesker som der i mot har god kontakt med denne følelsen og lite annet,
som er pågående eller aggressive, de har godt av å lære seg andre mer kloke former for sinteuttrykk.

Men fins det god sinteterapi, eller er det bare i USA i Hollywoodformat???
Ja, jeg kjenner en som driver sinteterapi.
Han sier vi har sinte deler i oss, som jobber med sine mekanismer i vårt indre liv.
Objektrelasjonsteori dominerer, og jeg henger med så godt jeg kan.

Definisjonsmakt, selvhevdelse og autonomi
Jeg fikk en kommentar her på en blogg om en som mente at vi selvfølgelig sitter vi med definisjonsmakt over oss selv.
For meg er det ikke slik jeg ser eller opplever verden.
Vi er mer komplekse enn som så.
Selvom vi lever i et demokrati med mange muligheter til å være oss selv,
er mekanismene inne i oss en egen regjering i seg selv. Kall det superego, ego og id. Samme for meg hvilke begreper
man bruker på at det er krevende å være menneske og være herre i eget hus.

De fleste av oss jobber med å akseptere oss selv med våre ressurser og mangler, like oss selv, tenke vi er gode nok,
uttrykke følelser på en god og tydelig måte, og tåle å mene noe motsatt av en annen- altså sunn autonomi!

Autonomi er herlig!!!!
Det handler om å sette seg i førersetet, og tørre selvhevdelse på en sunn måte.
Det handler om å kreve respekt fra andre, fordi selvrespekten er der!!
Brøl fra meg!

God lørdag!