Kategoriarkiv: Rus

Drikkepress

Bli troende
Dersom du skulle være så uheldig å ha en tendens til alkoholavhengighet er veien kronglete for et sosialt liv. Med mindre du passer godt inn i kristne, muslimske, buddhistiske miljøer. Og sikkert et par andre. Men dersom du er agnostiker, ateist eller bare ikke tilhørende slike miljøer, så kan du lete langt etter gode venner.

Vin og øl er ikke bare for helgefylla. Det er en soleklar ingrediens i den gode middag, i den gode lunsjen med reker, i lønningsrunden med jobben. Det er en soleklar ingrediens i fester. I bryllup. På ferier.

Vår alles kjære Siv med den grove røst er opptatt av individets frihet. Forbudene blir latterlige, innskrenkende og overstyrende. Og mange mener det samme som henne når det gjelder norsk alkohollovgivning. Hvorfor kan vi ikke ha det som i Frankrike? Billige gode viner på hvert et gatehjørne. Det ville vært noe det. Og la oss ikke feste oss med de høye tallene for drankere der, det fratar oss litt av den frankofile romantiseringen.

Gruppepress
Individet har sine svakheter. Spesielt hvis gruppen er stor. Vi vil alle høre til gruppen. En eller annen gruppe i hvert fall. Og hvis gruppen nyter alkohol, da er det vanskelig å være individstyrt. Rattet blir dratt i flere retninger. Det blir dratt i den sosiale hyggelige retningen. Det blir dratt i den andre retningen. Avholdet. Det frister lite for den som trekkes mot alkoholen, den som føler at ingrediensen trengs i nervesystemets dynamikk.

Et rusmiddel
Alkohol er og blir et rusmiddel. Et legalt et, i Norge. Det fungerer stimulerende og sederende. Det demper forhjernens logikk. Det klusser til motorikken. Konsekvenstenkning blir svekket. Derfor kan en handle litt mer dumt når alkoholen har dynket hjernen.

Nordmenn liker alkoholen sin. Det er ikke bare kult lenger. Det er også sofistikert.

Noen tåler dråpene, og lar det bli med de små mengder.
Andre har en tendens til avhengighet. De andre har en tendens til å reagere dårlig på alkohol. Blir sinte, ustoppelige, vulgære, dumme. Ødelegger gode relasjoner og skaper trøbbel for seg selv.

Ikke bry oss med dine svakheter!
Men hvem synes det er gøy med den edru gjesten som ikke helt klarer å kose seg i laget? Hvem ønsker å gjøre festen alkoholdempet på grunn av denne svake? Nei, Siv har nok klokketro, og snill som hun er inviterer hun nok også denne gjesten. Individets autonomi må få råde. Drikke de som drikke vil. Solidariteten bues ut, som individets fiende.

Det er bare det at autonomi er svært vanskelig for mennesker, spesielt dersom det går i mot en hel gruppe. Fordi gruppepress er mektig! Svært mektig! Bare se på Solomon Asch sine studier om hvordan kloke mennesker kan tvile på helt åpenbare ting, som at denne: ———– er lenger enn denne —. Se: Konformitet herjer med hjernen vår

Hvorfor er gruppen så mektig? Jo, fordi vi har et medfødt behov om å høre til gruppen. Det å være alene om noe, gå en annen vei- øker faren for utestengelse. Utestengelse kan føre til døden!

Nei, bli kristen. Eller muslim. Da er det lov å møte edru.
Men skal det være sånn da? Må man se lyset for å ha venner?, dersom alkoholen er en uvenn? Hvor viktig må det være å bedøve hjernecellene?
Ganske viktig, tror jeg de fleste tenker.

Les også:Om lykke og rus

>Om lykke og rus

>

Lørdagskveld langs Karl Johan
Med mindre du er en del av gildet den lørdagskvelden, så arter lørdagsnattens Karl Johan seg mer eller mindre som et nattens klovnesirkus, hvor du er blitt et ufrivillig publikum. Klovnene er gjerne voksne. De står fantastisk skeivt, de snakker uforholdsmessig høyt og utydelig, de raver rundt i sirkler. De er gjerne litt mer sinte enn vanlig også. Litt uklart blikk. Og litt pågående kanskje. Noen. 
Forskjellen mellom klovner på sirkus og klovner langs Karl Johan lørdag kl 01.20, er at den ene parten prøver å være morsomme.  

Det er lite som minner om lykkerus sånn på øyemål. Ruspåvirkning: ja. Positiv rus? Tja.


Assosiasjonen mellom alkohol og lykkerus er sterk i norsk kultur. Og for mange handler det ikke om en dose smaksforsterker à la Hellstrøm. For mange handler det ikke om den lette beruselsen etter et par glass vin. Nei, for mange skal dråpene en lørdagskveld være mange og sterke. Smaksopplevelsen er sjelden det prekære. Så det er ikke tilfeldig at det til slutt blir en ravende runddans på Karl Johan, hvor frem er bak og bak er frem.


Assosiasjon
Røykeloven har gradvis endret en befolknings assosiasjon mellom røyking = være kul/relaxed. Gradvis forbindes nikotinen som noe en er slave av, noe som er skadelig og som bør vekk. 

Heroin gir for de fleste av oss sterke assosiasjoner til dårlig helse, store avhengighetsproblem og kognitiv svikt. 
Alkohol der i mot, står ganske sterkt fortsatt. Og i noen miljø står andre rusmidler også sterkt. De assosierer lykkerus til et rusmiddel, og står fast ved at de har nådd noen høyder som de ikke kunne nådd uten, og føler de trenger og liker effekten.



Det er verdt å gå noen runder omkring holdninger og forventninger til å føle sterk glede, avslappethet, lyst, energi eller våkenhet.


Er «lykkerus» = «påvirkning av rusmidler»?
Er «fest» = «sosial sammenkomst hvor en inntar alkohol»?  
Er «Ecstasy» = «en tablett som inneholder en mix av diverse rusmidler»? 


Poenget? 
Mange ord har flere meninger. Knyttes ordet mange nok ganger opp mot en betydningene kan de andre betydningene nærmest gå tapt i språket. Dette medfører at noen ord blir som forminsket, som for eksempel de nevnte ordene ovenfor.


Når sterke følelsestilstander assosieres med rusmidler; hva da? 

Kan det ha en påvirkning på oss? 
Jeg tror det.

«Lykkerus» og «ecstasy» referer begge egentlig til en kvalitet som allerede er tilgjengelige i det menneskelige følelsesliv. Det omhandler de naturlige ytterpunktene i vår tilværelse. Tilstander som ofte innebærer sterke opplevelser og emosjoner, uten inntak av rusmidler. Å være beruset/føle seg som i en rus, omhandler en endret bevissthetstilstand hvor en går ut av det ordinære. Det være seg forelskelse, sterk glede, omtåkethet eller nytelse. 


«Ecstasy»/»ekstase» omhandler en opplevelsestilstand hvor en nærmest er utenfor seg selv, der hvor andre sanseinntrykk er begrenset og en oppslukthet er tilstede. Det er flere måter å nå en slik ekstatisk tilstand; der hvor intet annet betyr noe enn akkurat erkjennelsen av det inntrufne. Det typiske kan være ved en orgasme, men også intellektuelle, fysiske, eksistensielle og religiøse tilstander er beskrevet å kunne nå ekstatiske høyder.


Den naturlige beruselsen aktiverer hjernen på lignende vis som den «kunstige rusen». En viktig forskjell er verdt å merke seg! Vår egen naturlige eufori frigjør og øker sprudlende hormoner og rosa signalstoffer i hjernen.
Den kunstige rusen øker tilgjengeligheten av de samme, men utfører deretter en lammelse eller massakre på de samme. Alkohol dreper sjelden de gode lykkestoffene i hjernen; de bedøves og sløves kun. Amfetamin der i mot kjører massaker-stil, der den torpederer lykkestoffene en etter en, og tar dem dessverre opp med roten. 


Så egentlig vil jeg si at assosiasjonene mellom sterke postive følelser og rusmidler er misvisende, slik som det var mellom røyk og kos. Det kom overraskende på mange av de tusenvis røykeslutterne at de kunne kose seg like mye uten nikotin. Assosiasjonen var der fordi de koste seg og røyket. Men det var ikke røyken som var årsaken til kosen, de var bare tilstede på samme tid.  


For all del; kos deg på julebordet. Det skal jeg. Vær en deltager langs Karl Johan for en gangs skyld, for min del. Syng høyt på toget, for min del. Men ikke gå i fellen å tro at de påførte assosiasjonene mellom rusmidler og lykkerus er særlig sanne, eller hvertfall ikke mer sanne enn vår egen naturlige kapasitet. Det er feil. De store høyder kan vi nå helt på egen hånd. In natura. Det er i oss. Fra før. Bruk det.