I morgen skal jeg besøke KIRKENS SOS i Ålesund. KIRKENS SOS er en hjelpetjeneste som alle kan benytte seg av. Et kontaktpunkt mellom mennesker. Noen å ringe til når man ikke vet hvem andre man skal ringe. Noen som kan lytte. Når man ikke vet hvem andre som kan lytte.
Jeg skal snakke om vennskap. Gode vennskap og vanskelige vennskap. Jeg gleder meg veldig!
Her er link til artikkel om emnet:
Er venninnen din egentlig bra for deg
Jeg er opptatt av drømmer.
Men også av realisme.
Realister uten drømmer blir litt triste og grå.
Realister med drømmer kan skape visjoner i sitt indre, og muliggjøre det som muliggjøres kan.
Drømmere uten realisme mister bakkekontakten, og kan bli meget skuffet.
Så for 2015 ønsker jeg meg selv en masse drømmer i en realistisk verdensramme.
Drømmer om fred på jorden tar jeg ikke på meg.
Men drømmer om fred i familien kan være innenfor min realistiske ramme.
Jeg vil fortsette å skrive og tenke i 2015.
Og håper på ditt engasjerte følge!
Godt nytt år!
Siste tiden har det blitt debattert om det er for stort feriepress.
Facebook er proppa med knallblå badebasseng fra steder som er bygd for ferieturister.
Skaper det et press?
På den andre siden, skal ikke folk få poste hva enn de vil – glede seg over den nye bikinen, den flate magen, den flotte reisen, det nydelige hotellet? Og ikke minst slippe å dele flymaset, ventetiden, heten eller sure barn?
En alenemor forteller om bekymringer rundt ferietiden.
Antisupermamma blir irritert og blogger om at dette er litt oppblåst, man kan da glede seg over ferien i hjemlandet og. Bare man har kvalitetstid i gode relasjoner. Godt ment, sikkert. Jeg har også tenkt tanker om at voksne kan gjøre underverker for barn, et skur kan gjøres om til et slott, med de rette ord som innreder skuret til det vakreste gull.
Jeg tror at det er vanskelig for ungdom å ikke la seg påvirke av «alle de andre».
Kun de sterkeste klarer å heve seg over gruppepresset.
Men de er kanskje ikke så sosiale, når alt kommer til stykket.
Uansett – press eller ikke press
Kvalitet eller ikke kvalitet.
Ferien er et avbrekk fra det vante – en mulighet til å flytte litt på seg og tenke nytt.
For med nye veier, får vi nye tanker – nye perspektiv.
Så om det er lite med penger – så håper jeg det er rikelig med fantasi.
Det er bare det at alenemoren nok selv har lyst på et avbrekk, uten bekymring.
Skuret som kan bli et slott for barnet, krever enorm innsats.
På en charter får man alt tilrettelagt.
For hun er lei av oppvask, øretelling og mas.
Lei av hjemmet. Vanene. Og misunner de andre.
..og med disse følelsene, klarer hun ikke å gjøre om skuret til et slott.
For det krever ofte overskudd og glede.
Har man det, ja – da kan man jo få til det meste! Samle søppel med iver for miljøsaken,
og besøke gamlehjem for gaven av å glede et rynket ansikt. Med glede og overskudd, da er verden enkel og leken.
Så, hvordan får man mye ut av ferietiden selv med lite penger – og lite krefter?
Bruk fantasien, så godt det lar seg gjøre. Eller oppsøk andre som har denne gaven til å forgylle verden.
Lek gjemsel i hagen.
Spis ny mat.
Lån et telt og sett opp i hagen.
Kanskje fins det noe tilbud i frivillighetssentralen, speidern, kirken, andre organisasjoner-
som gjerne finner på noe moro med barn i ferien.
Og det er jo så kult når folk med god råd gir bort nydelige hus for en uke til familier med dårlig råd for en periode.
Kanskje er det en bestefar som vil fortelle historier,
en brevvenn som vil motta brev,
eller en idrettsorganisasjon som har morsomme feriesamlinger – som du kanskje og kanskje ikke har råd til.
Uansett, hva gjelder facebook, det har skapt en endring. Det gjør jo alt som er så gjennomgripende. God økonomi hos mange nordmenn har gjort profilene fylt med sydenreiser. Ikke noe problem det. Men det blir jo vanskeligere for de som henger igjen i «gamledager». Gruppepress er sterkt press, og vanskelig å heve seg over.
De som mener at man kun skal heve seg over det, har nok glemt – eller ikke erfart – hvilken enorm jobb det er.
God fantasi i ferien: Her er en invitasjon til å skrive noe nytt, tenke noe nytt, lukte noe nytt og skape noe nytt – av lite.
Karl Johan – det er greit å selge sex
Sexkjøp foregår på Karl Johan i Oslo, og i andre norske områder. Det er norske og utenlandske kvinner som selger tjenester som kan virke enkle. I et psykologisk perspektiv er det imidlertid sterkt kostnadskrevende. Kostnaden er deres indre dynamikk, deres eget menneskeverd og hva de taper av andre muligheter. Kostnaden også er hvilke holdninger vi har som samfunn, til andres menneskers verdi og synet på seksualitet. Kostnaden går til de unge etter oss, også.
Menneskekursen på gata er lav. De færreste ville ønske en slik fremtid for noen de var glade i, men så er heller ikke verden rettferdig.
Sexkjøpsdebatten
Aftenposten og andre medier har siste ukene satt fokus på sexkjøps- og sexsalgsdebatten. Tanja Rahm forteller i et portrettintervju om sin fortid som prostituert, og kaller det en form for selvskading. Hun har møtt mange psykopater blant kundene. Ja, det er vel ikke noe overraskende med dette, det er jo kloke og allmenngyldige utsagn, som vi har hørt før. I debatten har Ane Stø skrevet kronikken som definerer prostitusjon som slaveri. Vi står og ser på, og på grunn av ett eller annet, så skal vi fortsette å se på.
Les: Prostitusjonens smertefulle side
Hvorfor skal det være legalt å selge kroppen sin?
Fordi det er ”verdens eldste kvinneyrke”?
Er det slik at det gamle er det beste?
Er medisin som ble praktisert for 2000 år siden fortsatt gyldig fordi den er gammel?
Eller er det fordi markedskreftene skal få styre? Er det slik at så lenge det er et tilbud og en etterspørsel, så må det få gå greit? Det er jo nokså etikk- og historieløs argumentasjon.
Den forklaringsmodellen som jeg kan bruke tid på å reflektere på er menneskets rett til å velge selv. Voksne mennesker må få bestemme selv, og dette er mennesker som ikke har mange ressurser, og derfor lite valg.
Men har vi fri vilje? Eller er det noen ganger slik at vi ikke har det – selv om det ser slik ut?
Og skal salg av narkotika også være legalt, fordi det er tilbud og etterspørsel? Også her er det sårbare mennesker i en sårbar fase av sitt liv, det å gjøre dem kriminelle vil medføre en ekstra byrde, det vil bli en ”underverden” med verre forhold, mer vold og grovere overtramp. Derfor må det være lov?
Skal ikke et samfunn få sette sine lover etter etiske standarder basert på menneskeverd og retten til å ferdes trygg i gatene? Heller det enn argumentasjon at det må være legalt fordi det fins så mye av det? Det vil skade enkeltpersoner hvis det blir kriminelt, det er jo synd. Men er det så sikkert i det lange løp?
Lilja 4ever: Det å sette lover mot sexsalg og sexkjøp innbærer en tydelig holdning til hva som er akseptert av kroppshandel. Vi vet at Lilja-4-ever er sant for mange unge kvinner. Vi vet at flertallet har vært utsatt for overgrep hvor de har mistet kontrollen og reglene de har satt ikke blitt respektert. Vi vet at mange kommer på feil spor, og har emosjonelle vansker. Et forbud innebærer også en psykologisk holdning, om at kroppen ikke skal være en vare.
Og som alt annet, når man tar vekk noe så må annet tilbys. Bladet =Oslo er et eksempel til etterfølgelse, gi de rerrurssvake som ikke klarer et normalt arbeidsliv noe annet å tjene sin inntekt på. Jobb med forebygging. Jobb med psykologifaget allerede i grunnskolen. Lær unge sårbare andre mestringsstrategier. Gode holdninger til seg selv. Og la de som tvinges hit av fattigdom eller ved andres handel få erfare at det ikke er akseptert at de blir utsatt for dette.
Kanskje noen har det meget godt som sexarbeider?
Kanskje vi skal lytte til dem, og starte egne utdanninger og kurs for å bli en god arbeider på å selge kropp? Anbefale kvinner og menn til et liv med å tilfredstille andre?
Etikk og normer, teorier om mennesket- bygger på demokratiets utforming, menneskerettigheter og ukrenkelige menneskeverd. Vi må bygge på historiens tann. Hvor mange kvinners beretninger om menneskehandling, om overgrep, om vold, om krenkelser må man høre før man lærer av historien? Hvor mange teorier må vi lære oss om hvordan mennesker bygger sin identitet og selvrespekt? Tydeligvis mange, for hvis vi ikke vil lære så er det bare å lukke ører og øyne.
I økonomien snakker vi om sterk og lav krone. Valutakursen mellom to valutaer. Hvor mye vi får vi for 1 norsk krone i Romania?
Kan vi også snakke om sterk og lav menneskekurs? At 1 menneskeliv er noe mer verdt enn 1 menneskeliv?
Den lille byen Saarbrücken kalles «Europas prostitusjonsmetropol». Det er legalt med salg og kjøp av sex. På en dokumentar så kan man få et lite innblikk. Det er ikke et godt innblikk i noe som “forheliges” som et “fritt samfunn”. En sliten prostituert forteller om et ypperlig liv, med lovlige penger tjent til sine små barn. Er det ikke annet å tjene penger på? Jo, men dette gir raskere penger, sier hun og smiler. “Jeg liker jobben min”, og kundene liker å høre det hun sier.
Teorien om kognitiv dissonans
Kognitiv dissonans teori (kognitiv psykologi) omhandler at mennesker søker en indre konsistens mellom sin atferd og sine holdninger. En inkonsistens skaper et indre ubehag, som vi vil ha vekk. For eksempel, hvis vi mener at dyr har egne rettigheter om et liv uten smerte og fangenskap, skaper det en dissonans i det man får en vakker pelskåpe fra svigerfar. Går man med pelskåpen, må holdningene justeres. Holdningen må justeres for å kunne leve med seg selv, så man kan for eksempel begrunne valget med å beholde kåpen med at andre mer prekære holdninger er tilstede, nemlig relasjonen til svigerfar. Men hvis man ikke justerer holdningen til pelsdyr, så må rett og slett pelskåpen leveres tilbake. Slik søker vi en indre konsistens, for å oppnå en god indre følelse.
Parallell, etisk refleksjon: Det å kjøpe produkter som er produsert av små barnehender på usselige fabrikker i utviklingsland, kan forsvares, fordi at barna jobber der uansett. Og de trenger en jobb. Eller kan det egentlig forsvares så lett? Er vi ikke bare litt uengasjerte for å slippe dissonansen?
Hva skjer i prostitusjonsdebatten? Noen, nemlig kundene, de får behov for å ta avstand fra kvinnenes egne vonde historier. De kaller det enten oppspinn eller unntak. De som er mer reflekterte finner supplerende argumenter som kan opprettholde deres egen indre konsistens, så som at ”kvinnene trenger penger, det er like greit at de kommer fra min lommebok som noen andres”.
Et samfunns holdning er like viktig. Samfunnet vil ikke ta fra kvinnene som prostituerer seg all verdi, ved å kalle det kriminelt, og skape et skjult horearena under bakken. Så da kan holdninger komme som at ”det er viktig å se hva som foregår, og derfor ikke kriminalisere. Det vil finnes uansett. Det har eksistert til alle tider, og vil aldri forsvinne”. Noen vil legalisere sexkjøpet også, av samme grunner.
Historieløse prostitusjonsteorier
På intelligenstester kan man bli spurt hvorfor elever skal bruke tid på å lære om verdenshistorien. Et godt svar kan blant annet være at ved å lese og høre historiefaget; reflektere omkring menneskesynet under 2.verdenskrig, hvordan det kan ha seg at det var akseptert å slå barn på 1800-tallet, lære om verdensreligionenes fremferd og om medisinfagets utrolige utvikling, så kan man gå videre og komme lenger. Bygge sten på sten. Unngå å repetere feil. Sikre at man lytter godt, for å styrke de gode veiene og gå skrittene deretter.
I psykologien så er det samme stenbygging; vi kan mer og mer om barndommens betydning for hjernens utvikling og senere relasjonelle kompetanse, vi kan mer og mer om forholdet mellom tidlige traumer og senere psykiske vansker, vi kan mer og mer om seksualitetens utvikling, og behovet for tilhørighet og respekt. Vi kan mer og mer om at det er de som tidlig har opplevd at de ikke har en egenverdi, som strever med opplevelsen av egenverdi som voksen. Vi kan mer om vansker for å sette grenser, trakassering, menneskets kyniske sider og menneskehandel.
Holdningsendring skjer ofte i kjølvannet av at nye lover kommer og gamle lover endres. Så som seksuelle overgrep mot barn under den seksuelle lavalder. Det straffes hardere og hardere. Vold mot barn likeså. Og jeg tror vi bare har sett starten på et straffenivå, for det skal tilpasses skadene det tilføyer individet, og vi vet mer nå enn for et par generasjoner siden om hvilke betydelige kostnader overgrep skaper for et individ.
Røykeloven, uten sammenligning forøvrig, ledet til en holdningsendring på samfunnsnivå. Alkoholbruk under svangerskapet er kanskje lovlig, men det markante fokuset – kunnskapsformidling kombinert med fokus på målgruppen, har ledet frem.
Teoriløst
Barnet blir født inn i verden uten mer verdi enn den som den blir vist. Blir barnet oversett, misbrukt eller elsket? Det vil forme barnets vei gjennom livet. Blir barnet satt i arbeid i 4 års alder for å spe på familiens fattige budsjett eller sparer foreldrene intenst for at barnet skal få en universitetsutdanning om 15 år? Dette former selvfølgelig barnets syn på seg selv som menneske.
Når en vet at mange som prostituerer seg har en historie med seksuelle krenkelser bak seg, en historie om manglende oppfølging, om menneskehandel og fattigdom, rus og press, så kan man bare ane hvordan nye krenkelser får tilgang daglig – det vi er vant tror vi er greit… Har vi så stor tro på menneskets frie valg at vi er blinde for hvordan vår egen historie former selvverdet vårt, også kan vi bare fortsette å krenke og bruke?
Menneskets seksualitet er ikke løsrevet fra følelser om oss selv eller vårt behov for kjærlighet og tilhørighet. Det er grunnleggende drift å søke trygghet og nærhet. Menneskets frie vilje eksisterer ikke 100%. Vi kan snakke om frihet, men som psykolog ser jeg hvor bundet mennesker kan være i sin egen psyke, hvor krevende det kan være å bryte mønstre, å bygge en god selvtillit hvis det i utgangspunktet er redusert kontakt med egne behov og egen verdi. Jeg har møtt kvinner og menn som ikke har særlig kontakt med sin egen kropp. Som ikke vet hva som er god behandling og dårlig behandling.
Det tar lang tid for en voksen kvinne å få tak i et selvverd, hvis hun fra hun var liten har blitt sett på som en vare som kan benyttes.
At enkeltpersoner med store ressurser, som Tanja Rahm, forteller om sitt liv er av stor verdi. Det at et yrke har eksistert i århundrer, kanskje årtusener, er ikke et godt argument for at det fortsatt bør eksistere. Slaveri har også eksistert gjennom tid og tann. Undertrykkelse av mennesker etter hudfarge eller kjønn likeså. Jeg mener at prostituerte har like mye verdi som andre. Men det skal mye til for at jeg skal forstå hvordan land rett ved oss kan si at det er akseptabelt. Og hvordan Norge kan si at det er ok å selge seg. Jeg har hørt for mye, sett for mange tårer og møtt så mye lært vond atferd til å lett vende om her.
