Eller hun vil endre ham.
Begge deler.
Ofte, begge deler.

Hun vil:
Få ham til å respondere annerledes på hennes signaler.
Være mer oppmerksom, like hennes valg, ha de samme interessene,
stemme samme parti, ha samme religiøse tro, være lik henne i verdier og holdninger.
Be med henne på dans, teater og gode dramafilmer. Skru av tv, for å være med henne.
Lese en bok med henne, i sofaen. Det skal være det beste han vet… om litt ..
For det er jo så trivelig, og ville jo gjort alt så mye bedre. Det bør han jo se…

Han vil:
Få henne til å bli mer sosial – ikke så introvert liksom, ja, han synes at det er på tide at hun snart starter med å like å bruke helgene med ute-sysler – virkelig smile stort til ham og le høyt mens de lager snømann med ungene i hagen – og droppet den sure maska, og selvfølgelig ha litt bedre verdier – ikke så.. ja, bare litt mer like verdier som ham.. Hun må jo også snart slutte å føle så mye, og bli så sint, han gleder seg til hun tar til vettet og blir mer annerledes.. liksom. Må legge til at hun er veeeldig fin, så.. det skal nok bare noen justeringer på personligheten som skal til.. blir nok bra ska’ du se!

Eller ønske å endre sin mor, far, sjef eller lignende…

Dømt til å leve med hennes personlighet?
For er det mulig? Er personligheten egentlig særlig forandrbar? Nytter endringsprosjektene våres? Kan vi ikke i det minste anbefale våre nærmeste som vi vil endre på å søke psykoterapi?

Ojsann! Jeg har sett det der…. I stedet for å endre seg selv, så vil vi endre andre. Klassisk feil, vi kan alle gå i den fristende fella!! 😉
«Sendt til psykolog av kona..».
Ojsann.

Jeg sier det først som sist: Terapien vil neppe ha ønsket utfall når du dytter andre for å få dine endringsprosjekter i havn. Terapien vil antagelig ikke virke i det hele tatt. Hvorfor ikke? En må være motivert for å ville jobbe med seg selv og endring, det er en jobb som krever en aktiv innstilling. En indre motivasjon.

18.000 personlighetsbeskrivende ord blir til 5 trekk
Men hva er egentlig en personlighet?

Personlighet er ikke enkelt å definere. Det handler om stabile disposisjoner og mekanismer i et individ, som påvirker deres samhandling og tilpasning til omgivelsene.

Den tålmodige(?) forskeren Gordon Allport tok jobben med å samle alle mulige personlighetsbeskrivende ord i det engelske språket, og fant 18.000 adjektiver! Mange adjektiver grupperte seg sammen, altså omhandlet tilnærmet det samme. Så som «pertentelig, petimeter, ordentlig, kontrollert, rettferdig, systematisk, ryddig, perfeksjonistisk, selvkontroll, selvdisiplin, etc». Ved hjelp av faktoranalyser har man funnet at det er clustere av personlighetskarakteristika som går sammen, og noen som er uavhengig av hverandre. Og forskere synes i dag rimelig enige om at det eksisterer fra 3 til 5 uavhengige klassifiseringer av personlilghetstrekk. 3 til 5 trekk som vi mennesker alle kan plasseres på.

Eks: Ekstroversion (E) versus Introversion (I).

Oppgave:
Du kan se for deg å måtte plassere deg på denne linjen, denne dimensjonen mellom to poler:

Ekstrovert _________________________________________ Introvert

En ekstorvert vil tendere å hente energi der ute blant folk, ha mange venner, mange gjøremål, kan gå fra det endre til det andre i løpet av en dag, er pratsom og utadvendt i sosiale settinger, trives godt der ute blant folk og mange trives med dem og, må snakke/dele for å tenke.

Den introverte henter krefter i rolige omgivelser, kan være tibakeholden i store sosiale settinger, kanskje stille, kanskje sjenert, vil like fjelltoppen på egen hånd? eller den stille stund med en god bok, tenker før han snakker, har få – men kanskje veldig gode- venner.

Hvor er du? Midt i mellom? Litt mot høyre? Venstre?
De fleste vil være ca midt på, men noen fyller ytterpunktene også.

Da må du også ha med de andre 3-4 trekkene da. Det varierer litt hva de kalles, men kretser rundt det som på forkortelsen, for å lette minnet, kalles Femfaktormodellen «OCEAN».

Openess to new experiences (intellectualism)
Conciencousness (Samvittgihetsfullhet)
Extroversion (allerede nevnt ovenfor)
Agreeableness (vennlighet)
Nevrotisism (Sårbarhet/emosjonalitet)

Personlighetstyper
Heller du mer mot den ekstroverte, sånn 60-40? Da kan du få den første bokstaven i en kode av meg: E. Og kanksje neste kode er N for nevrotisk/sårbar vs. emosjonell stabilitet

For hvis vi heller vil se på kombinasjonen av trekk, så begynner vi å få spennende info om vesensforskjeller mellom folk.

Du kan få en 3-punkts kode som for eksempel plasserer deg i kategorien «det kompliserte følelsesmennesket», eller «den sjenerte grubler». Eller «livsnyteren», «impulsmennesket», «den jordnære skeptiker», «den usikre følgesvenn» eller «det selvbevisste ordensmennesket»… (For videre lesing se Torgersen (2008) Personlighet og personlighetsforstyrrelser.

Eller Myers-Briggs type indikator, som gir det en firepunktskode, hvor jeg for eksempel ble Introvert, Følelser, Vurdering og Opplevelser…. Ja, sier ikke deg så mye, men jeg synes det gir meg noe som kan gi meg et rausere bilde av meg selv i møte med andre, og rausere på alle mine ulike medmennesker. Noen forstår jeg meg jo ikke på, og må virkelig bruke alt jeg kan for å leve meg inn i deres opplevelsesverden. Sangen «utenpå er vi ulike, men inni er vi like» .. den er litt skivebom altså. Vi er ULIKE vi folk! Og personlighetstyper gir langt mer innhold her enn personlighetstrekk isolert.

Du har fasiten
Det er ingen andre som har fasiten enn deg, det er du som bes skåre beskrivelser om deg selv.
Men du har heller ikke fasiten på andre enn deg selv…

.. og det leder oss .. tilbake til endringsprosjektet på partneren din…., er endring mulig? Er det håp?:

Stabilitet
Personlighet definert på plasseringen av fem trekk er svært stabil gjennom livet. Er du en ekstrovert (utadvendt, sosialt aktiv, pratsom) i dag, vil du mest sannsynlig skåre høyt på dette trekket også om 30 år. Men et utsagn om at personligheten ikke endres etter fylte 30 år kommer an på hvordan vi velger å definere personlighet. McAdams (1994) vektlegger tre nivåer i studiet av personlighet, og at hvert nivå danner ulikt grunnlag for å drøfte om personligheten kan endres. Plassering på trekk er relativt stabilt! Personlig anliggende/holdninger (interesser, mål, verdier) er avhengig av konteksten, og er mer i endring gjennom livet. Nivå tre er livshistorien individet har, identiteten, biografien. Det handler om synet på hvem man er, narrativet om seg selv. Den kan forandres hele livet.

(Så vi kan nok forvente 6 nye bind fra Knausgård om litt, om sin nye vinkling på sitt narrativ, 1-6… men vi vil forstsatt se en introvert, vennlig, nevrotisk, itellektuell, kontrollert type bak… Neida, så lett kan vi ikke ta på narrativene – eller på min håpløse tendens til å ville forstå andre- narrativer er også rimelig robuste men er såpass rike at nye nyanser vil komme til å endre helheten!)…

Konklusjon: om personlighet kan endres eller ikke avhenger av hvordan personlighet er definert (Costa & McCrae, 1994), men nokså stabile er vi uansett nivå vi diskuterer fra, og derfor greit å jobbe mot en aksept for hvordan en er skrudd sammen selv, og overfor ulike andre.

Moralen i denne visa er: hvis du vil forandre noens personlighet, må du begynne med deg selv. Men aksepter at det ikke er alt du kan endre på. Og hvis du vil forandre andres personlighet… gi opp! Aksepterer forskjellene. Eller..ikke aksepter, og velg deretter.
God personlighet!