>

Det er lite som minner om lykkerus sånn på øyemål. Ruspåvirkning: ja. Positiv rus? Tja.


Assosiasjonen mellom alkohol og lykkerus er sterk i norsk kultur. Og for mange handler det ikke om en dose smaksforsterker à la Hellstrøm. For mange handler det ikke om den lette beruselsen etter et par glass vin. Nei, for mange skal dråpene en lørdagskveld være mange og sterke. Smaksopplevelsen er sjelden det prekære. Så det er ikke tilfeldig at det til slutt blir en ravende runddans på Karl Johan, hvor frem er bak og bak er frem.


Assosiasjon
Røykeloven har gradvis endret en befolknings assosiasjon mellom røyking = være kul/relaxed. Gradvis forbindes nikotinen som noe en er slave av, noe som er skadelig og som bør vekk. 

Det er verdt å gå noen runder omkring holdninger og forventninger til å føle sterk glede, avslappethet, lyst, energi eller våkenhet.


Er «lykkerus» = «påvirkning av rusmidler»?
Er «fest» = «sosial sammenkomst hvor en inntar alkohol»?  
Er «Ecstasy» = «en tablett som inneholder en mix av diverse rusmidler»? 


Poenget? 
Mange ord har flere meninger. Knyttes ordet mange nok ganger opp mot en betydningene kan de andre betydningene nærmest gå tapt i språket. Dette medfører at noen ord blir som forminsket, som for eksempel de nevnte ordene ovenfor.


Når sterke følelsestilstander assosieres med rusmidler; hva da? 

«Lykkerus» og «ecstasy» referer begge egentlig til en kvalitet som allerede er tilgjengelige i det menneskelige følelsesliv. Det omhandler de naturlige ytterpunktene i vår tilværelse. Tilstander som ofte innebærer sterke opplevelser og emosjoner, uten inntak av rusmidler. Å være beruset/føle seg som i en rus, omhandler en endret bevissthetstilstand hvor en går ut av det ordinære. Det være seg forelskelse, sterk glede, omtåkethet eller nytelse. 


«Ecstasy»/»ekstase» omhandler en opplevelsestilstand hvor en nærmest er utenfor seg selv, der hvor andre sanseinntrykk er begrenset og en oppslukthet er tilstede. Det er flere måter å nå en slik ekstatisk tilstand; der hvor intet annet betyr noe enn akkurat erkjennelsen av det inntrufne. Det typiske kan være ved en orgasme, men også intellektuelle, fysiske, eksistensielle og religiøse tilstander er beskrevet å kunne nå ekstatiske høyder.


Den naturlige beruselsen aktiverer hjernen på lignende vis som den «kunstige rusen». En viktig forskjell er verdt å merke seg! Vår egen naturlige eufori frigjør og øker sprudlende hormoner og rosa signalstoffer i hjernen.
Den kunstige rusen øker tilgjengeligheten av de samme, men utfører deretter en lammelse eller massakre på de samme. Alkohol dreper sjelden de gode lykkestoffene i hjernen; de bedøves og sløves kun. Amfetamin der i mot kjører massaker-stil, der den torpederer lykkestoffene en etter en, og tar dem dessverre opp med roten. 


Så egentlig vil jeg si at assosiasjonene mellom sterke postive følelser og rusmidler er misvisende, slik som det var mellom røyk og kos. Det kom overraskende på mange av de tusenvis røykeslutterne at de kunne kose seg like mye uten nikotin. Assosiasjonen var der fordi de koste seg og røyket. Men det var ikke røyken som var årsaken til kosen, de var bare tilstede på samme tid.  


For all del; kos deg på julebordet. Det skal jeg. Vær en deltager langs Karl Johan for en gangs skyld, for min del. Syng høyt på toget, for min del. Men ikke gå i fellen å tro at de påførte assosiasjonene mellom rusmidler og lykkerus er særlig sanne, eller hvertfall ikke mer sanne enn vår egen naturlige kapasitet. Det er feil. De store høyder kan vi nå helt på egen hånd. In natura. Det er i oss. Fra før. Bruk det.