Kategoriarkiv: lykke

Kosthold og følelser

Jeg er sansedeprivert
Jeg smakte ikke sjokolade før fylte 30
Nå som allergi-legen ga klarsignal
har hver bit av den mørke glede blitt inntatt med mindful eating!

Siden jeg har respekt for Aristoteles:
«alt med måte eller den gylne middelvei»,
er nytelse i de små biter godt nok!
Mengder gjør kropp og sinn tungt.
En smakebit er der i mot en vekker.
Eller er det sånn?

Har det noe å si hva vi spiser
Vekt og kropp påvirkes, det vet vi.
Men humøret?
Kan vi bli triste av loff og pasta?
Har sjokolade antidepressiv effekt?
Blir vi glade av omega 3?

I filmen Chocolat fra 2000
settes sjokolade opp i mot det pietistiske, strenge og dystre.
Juliette Binoche åpner sinn med sine mørke konfekter
Åpner et lukket samfunn
hvor moralen er streng
og askesen ideal

Vel, akkurat som askesen gjør noe med sinnet,
…så gjør nytelse i matens form noe med sinnet.
Det er klart.
Positivt.
Negativt.
Avhengig av innhold og mengde.

Tverrfaglighet
Mitt inntrykk er at psykologer i økende grad tar inn kost og kropp
i det terapeutiske rom.
Fordi vitaminer påvirker celler.
Celler påvirker psyken.
Vitaminmangel påvirker sinnstilstand.
Noen mer enn andre.
B12 har jeg hørt rykter om er verdt et fokus.
Omega 3 og 6 likeså.
Jern: soleklart!
Sukker: en rastløs trøtthet?
Banan og sjokolade: en snert av god dopamin-effekt og antistresshormon! Mulig også en dytt på serotonin…

Så strever du med nedstemthet mer enn «normalt»,
slitenhet mer enn du liker
er det flere kontor å besøke i din søken etter mer energi!
Legen med den somatiske undersøkelse.
Ernæringsfysiologen med en sjekk dersom kostholdet er ensidig.
Treneren, danselæreren, fysioterapeuten… med tilpasset bevegelse.
Psykologen med relasjon, tanke, følelse, atferdsmikroskopet.

Jeg liker Sjokoladefilmen: Chocolat!
Hvor konfektene er mer enn konfekt.
De mørke delikatesser er bærere av en holdning til livet.
Livet er til for å leves, sier bitene.
Og som sansedeprivert,
kan jeg herved bekrefte at lykke fins i de små dessert-porsjoner.

Og sånn er det vel i grunn med lykke,
det fins bare i de små glimt!

God helg ! !

There goes the happiness train…

Det farer i høyhastighetsfart fra deg
Toget er lastet med din lykke
Det drar fra deg
Forsvinner i horisonten

Det var en gang lykken pleide å regne ned
Det var bare å ta i mot
Nå kjører den av gårde
Uten å melde om neste ankomst

Ikke forkast lykketoget
den dag det plutselig returnerer
Kjøp billett på ny
og hopp på

Ta en sjanse
for at den vil lave ned
Nok en gang

Inspirasjon: Happiness Train, by Jessica Lauren Four

Money Money Money

Lykkeforskningen er ikke enkel
Definer lykke! Operasjonaliser lykke! Deretter mål! og sammenlign lykke!
Mellom individer! Mellom byer. Mellom land. Mellom kontinenter.
Hvem er lykkeligst? Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?

Problemet er at noen definerer lykke som harmoni. Andre som nytelse. Som ekstase. Som dannelse. Som selvdisiplin.
Definisjonene varierer, så lykkeforskerene strever med å måle det. Men forskningen har etter hvert kommet langt på vei, og har et stort materiale. Samfunnsvitenskapelige fag dominerer, hvor samfunnsøkonomi, religion og psykologi er inkludert.

Er småbarn, toddlers, lykkeligere enn voksne? De bekymrer seg ikke i like stor grad, de kan hoppe av ren glede, jubler gjerne også. Slike ting som voksne oftest kun gjør i arrangerte sammenhenger som landskamper eller opera..

Eller er det som antikkens tenkere så det; at det var kun voksne som besitter denne evnen, da lykke og det gode liv handler om dannelse, selvdisiplin og intellektuelle sysler.

Lykke i 2012
Penger penger penger. Det er alt som teller for oss, og det som får frem eksistensiell harmoni, gode følelser og fravær av de store bekymringer… Nei nei nei! Selv om forskningen møter utfordringer er tallenes tale klar. Penger øker lykke frem til ett visst nivå, deretter betyr det så lite lite… For den som har lite gjør penger altså svært godt! Tryggheten øker, mulighetene likså. Men for middelklasse eller de rike; for dem er det andre ting enn penger som øker livskvaliteten!

Brutto nasjonal lykke: BNL
Det er foreslått å ved siden av BNP-mål også ha BNL-mål, brutto nasjonal lykke!
For å nyansere det hele: verdens beste land å bo i. Er det Norge? Er vi lykkeligst her?

Lykke for deg?
Så gjenstår da, om hva som er lykke for deg. For meg skal jeg innrømme at jeg nok har et visst nytelsefokus. At et bit sjokolade bidrar til økt lykke. At en dans er lykke. At god musikk er lykke. Men det relasjonelle står for meg også høyt. Smilet som møter meg når jeg kommer hjem. Noen som er glad i meg. Som setter pris på meg. Lykke er også i arbeidet mitt. Når jeg forstår at jeg har hatt en effekt på et menneskes liv, som har medført økt livskvalitet. Lykke er også intellektuelle sysler, tenkningen.

Vi er heldige i Norge, sånn hvis en ser på økonomi, helsetilbud og ikke minst at vi lever i et demokrati. På individplan er det imidlertid mye lidelse, så jeg vil gjerne vite hvilket land som kommer høyere på BNL.. Vi er i hvert fall sikre på at de rike i landet ikke er mer lykkelige enn de som har tilstrekkelig til det grunnleggende..

Min oppskrift:
En bit konfekt
Et smil fra den andre
Bevegelse
Følelse av trygg vei som ikke er blindvei (for eksempel ha gode rammer i hverdagen, men mulighetene forstatt på gløtt for å flytte til New York et par år på lykke og fromme…)
og en dæsj… matfløte

Har jeg glemt noen viktige ingredienser?

Stille snø

Jeg er glad for at kulda ikke har besøkt meg på samme tid og med samme intensitet som i fjor og året før der. Da kom det minus 15 fra november-mars. Hvertfall er det sånn jeg husker det. Desember- 2009: en baby på den ene armen og en 3 åring i den andre. Det var så kaldt.. Så mye snø å få av klærne.. Så mye is å skrape.. Så mange frosne fingre å varme.. Noen ganger var jeg fristet til å gi opp, til å legge meg ned i nærmeste snøfonn og bare bli der. Men det gjaldt å komme seg gjennom, med visshet om at hestehoven alltid kommer for en dag. Våren 2010 var jeg gladere enn andre. Jeg smilte større enn andre. Jeg var blitt reddet. 


Nå er det desember igjen, 2011, og jeg savner snøen. Jeg savner stillheten en halvmeter snø gir meg. Jeg savner lyden av knitring når jeg trår. Jeg savner det stille synet av snø som faller. Det rene synet av det hvite. Krystallene som glitrer når sol eller måne lyser på. 




Nå kommer jeg på alt det vakre med vinter, kulde og snø. For jeg er lei av regn og vind. 
Noen ganger lurer jeg på om andre også har den samme avstanden mellom drøm og virkelighet. 
..Det er det med å være realist eller drømmer igjen… 
Men her denne søndag 4.desember, vet jeg med sikkerhet at ingenting kunne gjort meg gladere enn å våkne opp til snøvær i morgen. Store snøkrystaller som lavet rolig ned, sånn at jeg kunne ha strukket ut tungen og fanget en-to-tre. Det er drømmen.

 
I det samme det er sagt, så sniker realiteten seg inn. Jeg kommer ikke til å stå alene å nyte synet av snø. Det kommer til å stå to småbarn rundt meg. To som har øyne som skinner som diamanter. To som vil ut. Som vil leke. Bli våte. Bli kalde. Klokka kommer til å tikke i morgen også. Tikke mot arbeidstid. Barna skal ha mange lag klær på. Det vil de slettes ikke. De skal sette seg i bilen. Ikke base i snøen. Det vil de slettes ikke. De skal ut av bilen. Det vil de slettes ikke. Og jeg skal på jobben. Det vil jeg slettes ikke.


Jeg spør noen ganger mine kolleger. Har dere det sånn dere også?Tja, ja og jo og nei. Litt både og.
Problemet mitt er at jeg faller ut i drømmer. De små ser at jeg faller ut som dem, og utnytter det for enhver pris. Når en tanke har begynt å svirre i hodet, fjerner det faste blikket seg og de vet at nå kan planen brytes. Nå er det deres tid. Da skjer det, de løper hit og dit, legger seg ned og ler, sier at de skal bare det ene og bare det andre. Til slutt kommer vi oss jo ofte både til barnehage og jobb. Jeg er hardt oppdratt til å være «on time», og sitter der parat når klokka ringer. Men bak fasaden finner man et bankende hjerte i en kropp som føler den har gått gjennom ild og vann for nettopp å sitte på kontorstolen 08.30. Puh! De skulle bare visst. 


Men.. for bare i dag vil jeg legge vekk realitetens krav. Jeg vil glede meg til snø. Det er det hele. 
Snøen som gjør det lyst og stille. Som gjør at julestjernene i vinduene skinner ekstra sterkt. Som gjør at juleforberedelsene blir koselige. 
I tankene mine er det stille da. Det er krystaller på alle kanter. Helt gratis ligger de der på utetrappen min. Det er en myk lyd når skoen treffer bakken. Det er smil på alle kanter. Det er juletid. 


Sånn får drømmen bare være. Det er bedre sånn. Det er fint å glede seg.