Kategoriarkiv: Kunnskapsvekst

Effektivitet, Kreativitet, kultur, Kunnskapsvekst

Helgefrokost

Hei!

Du har sikkert vært oppe lenge nå…? Eller kanskje du fortsatt er bustetroll som meg?
Det hadde vært fint, da er vi to. Det er alltid godt å kjenne samstemthet.

Ordet vi skal dvele ved i dag er OASE!
Det er yndlingsordet mitt….
Og nei, jeg er ikke 5 år og opptatt av yndlingsfarger og yndlingsbamser.
OASE i psykologisk forstand handler om energikilder.

Ørkenen
Jeg møter mange på min vei som har gått seg bort i ørkenen.
Det kan kalles depresjon. Eller tomhet. Eller tap og sorg.
Uansett, de vet ikke hvor oasen er.
Letingen, den begynner vi med….

Det tok meg nemlig mange år å finne ut at noen faktisk likte å gå i skogen.
De gjorde det ikke for å være «flinke». Jeg trodde de gjorde det av plikt…. (overføring).
De hentet faktisk reell overskudd og glede der inne blant trærne og stubbene.
Du aner kanskje at jeg ikke har min oase i skogen.

Poenget er at vi er nokså ulike, og har ulike preferanser når det kommer til hva som gir oss overskudd og glede. Fjellet og havet trodde jeg alle elsket. Men sånn er det jo ikke. Det er mitt.
Noen må møtes, strikke sammen, eller ha den gode samtalen. Det sistnevnte kan jeg skrive under på og.

I går så jeg på Skavlan
Biologen og naturviteren som var på besøk der, kom med en veldig interessant teori.
Det som har er unikt med vår art, menneskene, sammenlignet med de store apene og neandertalerne, er vår sosiale drift. Vårt ønske om å lære bort og dele kunnskap. Det fører til at hver genereasjon bygger på det gamle, samtidig som de tilfører noe eget og nytt. Derfor har vi mennesker en vanvittig utvikling i vår kultur, mens andre arter som har stått og står nærme oss, står nokså stille.

Delingskulturen er mer synlig enn noen gang, ved internett.
Vi deler hvor de beste bærene kan plukkes, kostholdsråd, treningsglede, turglede, sykdomsforebygging, og vitenskap. Vi holder nesten ingenting for oss selv. Ta wikipedia! Her får man altså gratis arbeidskraft fra hundretusener av oppegående folk. Kun drevet av indre motivasjon: det er gøy å dele kunnskap og komme videre.
Vi deler fordi vi liker det, og vi liker fremgang.
Vi er sosiale lærere alle mann.

Det er oase for meg. Å lære og lære bort. Utvikling.

Din oase?
Du må bare lete….. det er ikke sikkert du trenger det samme som dine venner eller familie, og det kan forandre seg i livets faser og fra dag til dag. Men liker du ikke treningssentre fordi det tapper deg, bruk naturen i stedet. Liker du ikke store selskap, inviter smått. Vi må nesten bare finne våre egne energikilder, for å ha overskudd til alle plikter 🙂

Ha en god helg

Kropp, Kunnskapsvekst, menneskets dynamikk, psykologhjelp

«The reading cure»

The talking cure
Freud var vel ikke den første, men han var i hvert fall en pionér i sitt fagfelt. Kunne det virkelig være slik at en nevrolog (lege med spesialitet i nevrologi) begynte å prate med de sykeste pasientene – og mente det skulle være nyttig? Ja.

Når du leser min blogg, så vet du antagelig at jeg er psykolog – og at jeg er godt kjent med «the talking cure».
Det diskuteres hvorfor det virker, og det fins ulike teorier og retninger i faget – men at det virker for de fleste, er godt dokumentert. (Hva det vil si at det virker? At klientene selv rapporterer om en bedring, samt at det bekreftes av klinikers vurdering og at det viser seg i det generelle funksjonsnivået i hverdagen).

Fra et biologisk perspektiv kan samtaleterapi virke fordi det regulerer stressaksen, det blir større indre rom for å håndtere vanskelige tanker og følelser, slik at kroppen ikke blir satt like mye i beredskap.
Fra et psykologisk perspektiv kan det virke fordi en får løst opp i nedfelte automatiske mønstre i sitt liv, og får ved hjelp av en annens ro og klokskap tid til å se på seg selv med nye og mer omsorgsfulle øyne.
Fra et sosialt perspektiv kan det være nyttig fordi en får hjelp til å fungere i systemet igjen. Familien, jobben, med mere.

Derav navnet biopsykososialt.
Skillet er jo ikke egentlig eksisterende.
Hvem kan skille psyke og biologi?
Vel…. det eneste måtte være at bevisstheten som sitter i hjernen er unik. Den kan observere kroppen, samtidig som det er en del av den. Men ja – nervesystemet har hovedsete i hjernen, men jobber samtidig veldig på egen hånd uten bevissthetens innblanding eller viten – der ute i kroppen.

The reading cure
Jeg kom over en interessant bok: Når kroppen tenker.
Der beskrives i et avsnitt om bibilioterapi. Altså terapiform som handler om at en gruppe mennesker leser høyt i litteratur for hverandre. Å lese høyt, høre sin egen stemme, samtidig som nye litteraturstimulus påvirker – har selvfølgelig en effekt. Jeg mener, hvem ville argumentere mot at Mozart påvirker eller Rihanna? Hvem ville argumentere mot at en bok fester seg og gjør noe med deg- og derfor også din måte å tenke på og din kropp.

Biofeedback er litt «in». Og jammen likte jeg denne teksten om at litteratur lest høyt fra dine egne lepper har en stressreduserende funksjon- du glemmer deg selv men er samtidig tilstede og sammen.

The reading cure – bare navnet klinger jo vakkert
Vakrere enn medisiner. Kan det ha samme effekt, spør du? Ja, i teorien så kan det jo det. For…. når psyken blir opptatt med lesing av god litteratur, så blir kroppen likefullt påvirket. Akkurat som kroppen din blir påvirket når du tenker på terrorangrep på norsk jord, så blir den påvirket av å lese en tekst høyt.

Videre om vår interessante kropp får du snart i et nummer av Stella.

Få det bedre, Fordommer, Hjelpeløshet, Humor, Kunnskapsvekst, menneskets dynamikk, Utvikling

Å bryte mønsteret

Vi mennesker er vanedyr
Noen vaner er gode.
Andre er mindre gode.

Røyking er ikke en god vane. Men det er mer enn en uvane.
Fordi uvaner er litt «lettere vaner å snu» enn avhengighetsvaner.
Men skillet er ikke enkelt.
La oss kalle røyking for en uvane.
Kanskje det blir litt lettere å bryte mønsteret enn hvis man kaller det en avhengighet?
Vel, ord har kanskje ikke så stor makt.

Men la oss snakke om vaner som er blitt uvaner:
For eksempel manglende fysisk aktivitet
Iphone-tvangssjekking
Søvnvaner
Matvaner
Sosiale vaner
Kjøpevaner
Kommunikasjonsvaner

Her er det mye å hente for mange av oss å tenke at måten vi organsierer livet vårt på og er på, kan ha startet litt tilfeldig, og etablert seg som en sannhet.

Tegn deg en døgntabell, og se hva du bruker tiden din på. Hva liker du, hva liker du ikke?
Noe er sikkert helt nødvendig, annet er sikkert ganske gode rutiner, mye er helt sikkert litt ubevisst tanke, følelse og atferdsmønstre som går på autopilot (les: uten bevisst overveielse).

Stå på hodet
Rull ut av sengen
Gå en ny vei til jobben
Få en stående kontorpult

Det øker intelligensen din (!) å trå nye spor i stedet for å trave i de samme gamle.
Pluss at livet blir litt mer moro.

Vaner?
Ja – de er vel til for å ses nærmere på og kanskje brytes?

God kliniker, Kunnskapsvekst, Utvikling

Online terapi – fra jobben eller hjemmet?

5 kommentarer

Å gå i terapi hos en psykolog eller psykiater innebærer en investering av tid, følelser og penger.
Motivasjonen er ofte smertelette. Noe gjør vondt; mellommenneskelig, i kropp, søvne og sinn. Målet er ofte å få til en endring av et slag, så som å få større frihet i sitt indre (mindre angst) eller få bukt med uønsket livsstil så som overvekt, undervekt, avhengighet.. Det kan være også et håp om igjen å få mening i tilværelsen og bekjempe dødsønsket. Mange har mer eksistensielle utfordringer, og ønsker vekst og bedre livskvalitet, så som i større grad klare å tro på seg selv, få hjelp til å bli mer autonom – med mer toleranse for sine følelser og tåle å trå feil.

Slike ting.

Må man møtes?
I Freuds tid var internett ikke en gang i den villeste forestillingsverden. Nå er det en stor del av vår virkelighet. Terapimetoder er i stadig utvikling, det forskes og det utprøves. Teorier og metoder endres i takt med empiri og ny generasjon psykologer. Det er også naturlig at kartet endres etter terrenget. I dag er terrenget i den sosiale verden både real-life og virtuell. Først internett-revolusjonen, mail etc. Nå er det det å ha internett i baklomma (eller veska for oss kvinner!) som er det vanlige. De aller fleste kjenner til sosiale medier, har en konto på twitter, facebook, og i hvert fall en mail (jada mamma!, du er med i nåtiden med en mailkonto!). Banker finnes nesten ikke lenger på hjørnet, ei heller postkontor. De er digitale. Folk ser kanskje asosiale ut der de sitter alene i stua med laptopen på fanget, men den gang ei. De er sosiale også bak mac’en eller pc’n. Møter folk, prater og deler.

Folk er blitt vant til en ny sosial form. Lik det eller ikke; den virtuelle sosiale verden hvor man ikke er fysisk nærværende men mentalt utgjør en stor del av folks sosiale liv – anno 2013. En «like» eller et «hjerte» er kommunikasjon, kommunikasjon som har vist seg å bety noe for oss (så ikke rist på hodet overbærende).

Endring i rammer
Tilbake til terapiform.

Kan man i disse tider droppe bussturen, venterommet og kontorbesøket når man skal til psykologen? Kan den som skal hjelpe deg til å se deg selv klarere, den som skal være en omsorgsfull lytter og tenketank, en container som rommer og fordøyer for/sammen med deg, som gir deg kunnskap om menneskesinnet og om psykisk smerte- kan du la være å møte den personen?

Kan man i stedet for det fysiske møtet chatte online? Møtes i videosamtale? Eller bruke god gammmeldags e-mail?

Rammene for psykoterapi er i stadig utvikling, i tråd med samfunnets utvikling. Sjelden ligger klienten på divan, det var vanligere før. Nå er det ofte korte terapier som gjelder, med undervisning og trening mellom timene. Terapi er ikke en statisk metode. Det forskes og det endres.

24-RRS / 24-office
24-RRS er en nettportal hvor du kan få psykologisk rådgivning! For det er blitt mulig å ha timer med terapeuten på internett. 24-RRS er en nettportal hvor du kanskje kan møte meg i fremtiden. Vi får se. Sånne skrivende sjeler som meg, tja.. hvorfor ikke?

Jeg har fått en presentasjon fra firmaet:
«Mange bor langt unna terapeuten sin. En kombinasjon av anerkjent psykoterapi og e-terapi kan være forsvarlig og nyttig. Man kan tenke seg en løsning der man kommer til vanlig time en gang i måneden, men holder kontakten og jobber videre via 24-Rapid Response som er like godt sikret som en nettbank.

24-Rapid Response gir ved flere av tjenestene brukere mulighet til å være anonym og er ment å være et lavterskeltilbud. E-terapeutene kan velge hvilke tjenester de ønsker å bruke. Pr i dag så er mail, chat, telefontjenesten og bestilling til en ”ansikt til ansikt” samtale klar for bruk, videokonferanse/IP kommer senere.

Søkeportalen har også en nettkursdel som kan kan beskrives som et klasserom på nettet der fagstoff blir presentert, veilederen underviser og all kommunikasjon kan foregå. I dette forumet kan tilpasset oppfølging av brukere også foregå».

Se: 24 RAPID RESPONSE

Større tilgjengelighet
– Større likhet i tilgang til helsetjenester er et uttalt mål fra norske helsemyndigheter. En slik løsning kan gjøre det lettere for dem som bor i grisgrendte strøk, når brukerne ikke blir avhengige av å reise lang vei for å få hjelp. En annen faktor er at psykisk sykdom/ uønsket adferd fortsatt betraktes som stigmatiserende og at det kan oppleves mindre skremmende å ha kontakt med en terapeut som ikke praktiserer på hjemstedet.

Fleksibilitet, ulike behov og ønsker
– Utviklingen av plattformen har tatt høyde for ulike behov og ønsker, både fra brukere og terapeuter.

Noen terapeuter er skepsis til det å være tilgjengelig på nettet i utgangspunktet, andre er nysgjerrige og forsøker ut ”avatars” (visualisering av en person i et online miljø) som et spennende supplement til tradisjonell terapi. Internett har skapt muligheter og utfordringer. Mulighet til å gjøre terapi både mer tilgjengelig og virkningsfullt. Utfordringene er å benytte seg av de nye mulighetene uten at kravet til taushetsplikt og journalhold missligholdes.

Fordeler og ulemper?
En kombinasjon av e-terapi og vanlige timer hos terapeuten kan være det som gir de fleste fordelene. E-terapien kan bestå av en samhandling med terapeut slik som ved chat eller telefon. En annen mulighet er e-postmeldinger eller innlevering av såkalte prosessrapporter. Det kan også gis oppgaver som besvares på nettet eller praktiske oppgaver med spørmål som besvares.

Utfordringen ved meldinger (e-post) og chat er at en mister den nonverbale kommunikasjonen. Fordelen er at effekten av skriveterapi har vært kjent i lang tid er ofte nyttig i forhold til å få bedre oversikt over tanker og følelser.

Telefon er den tjenesten som kanskje har lavest terskel for bruk. Dette er en tjeneste der bruker er anonym og vil være mest egnet til støttesamtaler og konkrete spørsmål. Innringers stemmebruk vil være en viktig for terapeut ettersom at kroppsspråk og ansiktsutrykk ikke er mulig.

Muligheter for noen som ellers vegrer seg?
Noen pasienter synes at nærheten til terapeuten er avgjørende for terapien, og noen terapeuter har uttrykt bekymring fordi man ikke ser kroppsspråk og sinnsstemning hos pasienten når man kommuniserer på nettet. Andre igjen utrykker at det er en stor barriere som må brytes for å snakke om problemene sine foran en annen person i en terapitime. Dette kan handle om angst, panikkanfall, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, skam og skyldfølelse, impulsivitet og rigiditet.

Da kan nettet være en kanal der man snakker mer fritt. Brukere kan også oppleve at maktbalansen mellom terapeut og dem selv som jevnere fordelt ved bruk av e-terapi. Det krever også at pasienten må ta mer ansvar for sitt eget liv, noe som kan være positivt for framgang i terapien.

Om det hjelper? Ja, synes å være nok data å kalle det evidensbasert psykoterapi ja, for psykoterapiforskning har vist til gode resultater så langt…

Til slutt, litt på siden, må jeg gi en hyllest til skriftlig kommunikasjon:
Nettet og skriftlig kommunikasjon representerer for meg et møtepunkt.

Tenk bare på litteratur, alle timer jeg (du?) kan ha foran bøker og kjenne livets puls. Det som er mellom to permer kan være en hel verden. Å åpne en ny bok er spennende.

I ordene som kan komme skriftlig, skjer det så mye. En er ikke avhengig av det visuelle møtet.
Man får god plass til sin egen indre verden. Til sin fantasi. Til meg.

Uten den andres blikk.

Kommunikasjon er jo så mangt.

– Vel, hva er dine betraktninger?

Ole brumm får æren av siste setning: ja takk, begge deler.
Hilsen aktiv fagblogger, som etter hvert kommuniserer mye psykologi via tastaturet, men som allikvel føler en nærhet til leserne.