Kategoriarkiv: Kropp

Øvelser om kroppen din

Ta vare på din kropp

Øvelse 1: Tanke, følelse og kropp

Lukk øynene og tenk på ditt første intense kyss…..
Skjer det noe i kroppen? Nettopp! Tenkte meg det ja…..
Tenk på din neste eksamen eller jobbintervju…
Skjer det noe i kroppen? Nettopp!

Nervesystemet fungerer med kompleks kommunikasjon (kjemisk) fra en nervecelle til en annen, og en tanke kan faktisk trigge en fysisk respons – og omvendt. Tanke og kropp – via følelsens kanaler er nært forbundet.

Øvelse 2: Treet
Ta frem et tomt ark og fargestifter. (Ja, jeg mener det seriøst!)
Tenk på ditt forhold til din kropp, hvordan ser du på din kropp?
Tegn kroppen din som om det var et tre.

Begynn med stammen (grunnmuren) – er den stødig og bre som en gammel flott eik?, eller skjør som en kvist som kan knekke?

Tegn deg oppover, har den sår på stammen, fra når?
Er det mange blader?
Blomstrer den, som et kirsebærtre?
Er bladene tørre og visne, eller frodige?
Sterke eller skjøre?
Hvordan er vanntilførsel og solforhold?
Når har treet (kroppen) din det som best? Når det er dårlige værforhold, hvordan synes det – og hva gjøres med det?
(Fritt gjengitt, og inspirert av boka: ”Når livet setter seg i kroppen” av Steen og Haugli.)

Likte du øvelsene?
Les mer om ditt forhold til dine kropplsige signaler i STELLA nr. 10.

ME-gåten

Det er litt av en gåte når kroppen streiker
Lars Monsen ble bitt av en flått, og brått er hele nervesystemet og kanskje også hormonsystem og immunsystem, satt ut av spill. Andre opplever «å møte veggen». Kroppen går fra å være aktiv, kanskje litt sliten over tid, og brått er den tyngre enn et fjell (og like død).

Det er et mareritt for mange å oppleve den omfattende slitenheten og kraftløsheten som kommer.
Som alle andre medisinske tilstander, snakker vi om en biopsykososial modell. Psykologiske faktorer er sentrale i nervesystemet (kontrollsenteret sitter som kjent i hjernen), og er med på å styre stress-aksen og andre kompliserte mekanismer.

Kronisk stress kan handle om en kropp i beredskap over lengre tid, noe som kan medføre forstyrrelse i hele kortisol-produksjonen og nervesystemet. Mange kjenner seg imidlertid ikke igjen i at de har blitt utsatt for kronisk stress og opplever hele kroppen mer som en postviral reaksjon eller som fatigue (etter bl.a. kreftcellekurer/cellegift). Immunsystemet er enormt komplisert, og motstandsdyktigheten er verken lett å måle eller å øke. Men en biopsykososial modell handler om at flere faktorer påvirker helsen og motstandskraften vår etter sykdom og slitasje. Ernæring er en faktor, hvile en annen faktor, høyt press en tredje, virus og cellemekanismer en fjerde…. Gjett om det er spennende.

Men for den som ligger nede – og er sliten over tid. Som prøver og prøver, igjen og igjen, men ikke finner krefter, er det en svært krevende prosess. Skal man hvile eller presse seg? Skal man lete etter medisiner, ta langvarig antibiotikakur eller akseptere symptomene og gradere aktiviteten etter fastlagte forsiktige planer?

ME eller kronisk slitenhetssyndrom?
Man er uenige i fagmiljø om betegnelsen på vedvarende symtpomer på en sliten kropp med smerter som er tung som bly og svak som sytrå. Hva er navnet på lidelsen? Er det flere typer lidelser av ulik årsak? Det er mye man ikke vet.

Nervesystemet er like interressant og komplisert som immunsystemet. «Trøtthet i nervene» prates det om, når nervene virker såre og slitne. Mekanismene skulle jeg likt å visst. Nevrobiologen Sapolsky mener at nerver i høyspenn som trigger stressaksen kontinuerlig blir utsatt for en nerveforringelse – og nervecelledød. Blant annet med for høye kortisolnivå over tid. Kan slik «matthet» komme som ledd av en tredje stressfase? Det er mange som forsker i ulike leire, og jeg skulle likt å være en del av teamet.

Selv om ME og kronisk utmattelse er nokså sjeldent fenomen, og alvorligste form for slitenhet i kropp – lever vi i et samfunn hvor mange presser seg hardt, ikke har tid til restitusjon etter virussykdom og ja… ikke har tid eller evner til å bearbeide syke kropper. Jeg tenker at vi alle har godt av å lære mer om kroppen, sammenheng mellom kropp og psyke, ta hensyn til kroppen vår – og sjekke om vi behandler den godt eller dårlig når den skurrer.

Les også STELLA i oktober – for samme spennende tema!

«The reading cure»

The talking cure
Freud var vel ikke den første, men han var i hvert fall en pionér i sitt fagfelt. Kunne det virkelig være slik at en nevrolog (lege med spesialitet i nevrologi) begynte å prate med de sykeste pasientene – og mente det skulle være nyttig? Ja.

Når du leser min blogg, så vet du antagelig at jeg er psykolog – og at jeg er godt kjent med «the talking cure».
Det diskuteres hvorfor det virker, og det fins ulike teorier og retninger i faget – men at det virker for de fleste, er godt dokumentert. (Hva det vil si at det virker? At klientene selv rapporterer om en bedring, samt at det bekreftes av klinikers vurdering og at det viser seg i det generelle funksjonsnivået i hverdagen).

Fra et biologisk perspektiv kan samtaleterapi virke fordi det regulerer stressaksen, det blir større indre rom for å håndtere vanskelige tanker og følelser, slik at kroppen ikke blir satt like mye i beredskap.
Fra et psykologisk perspektiv kan det virke fordi en får løst opp i nedfelte automatiske mønstre i sitt liv, og får ved hjelp av en annens ro og klokskap tid til å se på seg selv med nye og mer omsorgsfulle øyne.
Fra et sosialt perspektiv kan det være nyttig fordi en får hjelp til å fungere i systemet igjen. Familien, jobben, med mere.

Derav navnet biopsykososialt.
Skillet er jo ikke egentlig eksisterende.
Hvem kan skille psyke og biologi?
Vel…. det eneste måtte være at bevisstheten som sitter i hjernen er unik. Den kan observere kroppen, samtidig som det er en del av den. Men ja – nervesystemet har hovedsete i hjernen, men jobber samtidig veldig på egen hånd uten bevissthetens innblanding eller viten – der ute i kroppen.

The reading cure
Jeg kom over en interessant bok: Når kroppen tenker.
Der beskrives i et avsnitt om bibilioterapi. Altså terapiform som handler om at en gruppe mennesker leser høyt i litteratur for hverandre. Å lese høyt, høre sin egen stemme, samtidig som nye litteraturstimulus påvirker – har selvfølgelig en effekt. Jeg mener, hvem ville argumentere mot at Mozart påvirker eller Rihanna? Hvem ville argumentere mot at en bok fester seg og gjør noe med deg- og derfor også din måte å tenke på og din kropp.

Biofeedback er litt «in». Og jammen likte jeg denne teksten om at litteratur lest høyt fra dine egne lepper har en stressreduserende funksjon- du glemmer deg selv men er samtidig tilstede og sammen.

The reading cure – bare navnet klinger jo vakkert
Vakrere enn medisiner. Kan det ha samme effekt, spør du? Ja, i teorien så kan det jo det. For…. når psyken blir opptatt med lesing av god litteratur, så blir kroppen likefullt påvirket. Akkurat som kroppen din blir påvirket når du tenker på terrorangrep på norsk jord, så blir den påvirket av å lese en tekst høyt.

Videre om vår interessante kropp får du snart i et nummer av Stella.

Trening for alle penga

Det er visst høystatus å løpe.
Sykle.
Langrenn i marka.
Med eller uten appelsin og kvikklunsj.

Det skjerper hjernen.
Bedrer helsen.
Forebygger.
Gjør oss mer effektive.
Og gir oss ro og glede.
Og ok kropper.
Men skal du løpe hele tida, og skal barna trene hele tida –
hvordan inviterer vi dem da til aktiviteter som krever dyp konsentrasjon, kontakt med følelser, og estetisk teft?

Musikk, dans og estetiske fag like sunt!
Nevropsykologisk forskning indikerer at barn blir mer intelligente av å lære et musikkinstrument tidlig.
Lærer seg et språk som er annerledes enn det verbale. Toner. Som springer. Og klinger.
Sjakk er jo også skjerpende. Arbeidsminnet får trent seg, og man kan bli bedre på skolen av slikt!
Og sikkert mer effektive på jobb, og sunnere helse og alt det der.

Det er ikke bare stafetter og sykling som er bra for folkesjela.
Det er jammen mye mental utvikling i musikk, koordinasjon, og andre estetiske fag.

I det hele tatt så er mennesket såpass komplekst, at å lese litteratur gir oss vekst.
Å løpe en annen type mentalhygienisk ro og mental fordøyelse.
Kunst gir oss nye veier og reiser.
Musikk er både terapi og iq-økende.

Så her er det mye godis å velge mellom.
Og dette med høystatus og lavstatus – tenk også på hva du selv ønsker å gi deg selv.
Hva du ønsker å gi tilbake.
Blir du et vidunder på cello, piano, fløyte – så vil du gi deg selv, dine følelser og din kropp sunn kost.
Og andre og.

Så her kom et slag for å minnes at løping er vel og bra.
Men litt mye fokus syns jeg det får.
For god mentalhygiene kan du få på mange vis.

God musikalitet! God lesing! God aktivitet.
Anbefalt sommerbok: Mors gaver, av Cecilie Enger.
Anbefalt opera: Swan Lake
Anbefalt musikk: Lær deg et instrument og bli god. Så skal jeg anbefale deg 🙂