Det er litt av en gåte når kroppen streiker
Lars Monsen ble bitt av en flått, og brått er hele nervesystemet og kanskje også hormonsystem og immunsystem, satt ut av spill. Andre opplever «å møte veggen». Kroppen går fra å være aktiv, kanskje litt sliten over tid, og brått er den tyngre enn et fjell (og like død).
Det er et mareritt for mange å oppleve den omfattende slitenheten og kraftløsheten som kommer.
Som alle andre medisinske tilstander, snakker vi om en biopsykososial modell. Psykologiske faktorer er sentrale i nervesystemet (kontrollsenteret sitter som kjent i hjernen), og er med på å styre stress-aksen og andre kompliserte mekanismer.
Kronisk stress kan handle om en kropp i beredskap over lengre tid, noe som kan medføre forstyrrelse i hele kortisol-produksjonen og nervesystemet. Mange kjenner seg imidlertid ikke igjen i at de har blitt utsatt for kronisk stress og opplever hele kroppen mer som en postviral reaksjon eller som fatigue (etter bl.a. kreftcellekurer/cellegift). Immunsystemet er enormt komplisert, og motstandsdyktigheten er verken lett å måle eller å øke. Men en biopsykososial modell handler om at flere faktorer påvirker helsen og motstandskraften vår etter sykdom og slitasje. Ernæring er en faktor, hvile en annen faktor, høyt press en tredje, virus og cellemekanismer en fjerde…. Gjett om det er spennende.
Men for den som ligger nede – og er sliten over tid. Som prøver og prøver, igjen og igjen, men ikke finner krefter, er det en svært krevende prosess. Skal man hvile eller presse seg? Skal man lete etter medisiner, ta langvarig antibiotikakur eller akseptere symptomene og gradere aktiviteten etter fastlagte forsiktige planer?
ME eller kronisk slitenhetssyndrom?
Man er uenige i fagmiljø om betegnelsen på vedvarende symtpomer på en sliten kropp med smerter som er tung som bly og svak som sytrå. Hva er navnet på lidelsen? Er det flere typer lidelser av ulik årsak? Det er mye man ikke vet.
Nervesystemet er like interressant og komplisert som immunsystemet. «Trøtthet i nervene» prates det om, når nervene virker såre og slitne. Mekanismene skulle jeg likt å visst. Nevrobiologen Sapolsky mener at nerver i høyspenn som trigger stressaksen kontinuerlig blir utsatt for en nerveforringelse – og nervecelledød. Blant annet med for høye kortisolnivå over tid. Kan slik «matthet» komme som ledd av en tredje stressfase? Det er mange som forsker i ulike leire, og jeg skulle likt å være en del av teamet.
Selv om ME og kronisk utmattelse er nokså sjeldent fenomen, og alvorligste form for slitenhet i kropp – lever vi i et samfunn hvor mange presser seg hardt, ikke har tid til restitusjon etter virussykdom og ja… ikke har tid eller evner til å bearbeide syke kropper. Jeg tenker at vi alle har godt av å lære mer om kroppen, sammenheng mellom kropp og psyke, ta hensyn til kroppen vår – og sjekke om vi behandler den godt eller dårlig når den skurrer.
Les også STELLA i oktober – for samme spennende tema!
