Kategoriarkiv: Humor

Humor, kjærlighet, Tiltrekning, Valg

Ny kjæreste. Hva med biologisk matching?

4 kommentarer

Like barn leker best

Matchingselskapene lager algoritmer på matching-sider, som skal sannsynliggjøre at «like barn» finner hverandre. En med høy utdanning vil ha en kjæreste med høy utdanning. Matematisk sett er det stort sett sånn. En med lav utdanning er kanskje ikke så opptatt av å ha en partner med høy utdanning, men andre kvaliteter som teller mer. Utseende betyr noe, eks en høy kvinne søker sjelden etter en lav mann – slik at han passer godt i armkroken hennes. Det betyr ikke at det ikke skjer, men sjelden.

Men hva med medisinsk og biologisk matching?
Alle vet at kusiner og fettere helst ikke bør få barn sammen, i hvert fall ikke gjennom flere ledd. Hvorfor? Tja, det er flere grunner – men en viktig grunn er den biologiske grunnen. For likt DNA kan sannsynliggjøre at avviksekvenser i DNA føres videre. Det hjelper altså å finne genetisk ulike individer, for å redusere sjansen for at sykdommer går i arv.

Men hva da med like barn leker best?
Høy intelligens + høy intelligens = høy intelligens. Ofte. Ingen problem.
Sensitivt nervesystem med kunstnersjel møter sensitivt nervesystem med kunstnersjel? ops…. jaja, kan gå bra det. Kan bli interessant…men bra.
To tidligere alkoholavhengige finner hverandre på AA-møte, og får gode barn som de elsker overalt.
To med diabetes finner hverandre.
To med depresjon finner hverandre.
Burde de droppe det- av frykt for å føre sårbarhet for alkohol-avhengighet, depresjon, diabetes videre? Burde ikke heller kjærligheten treffe på motsetninger enn likheter?

Burde vi ikke egentlig ta med et helseskjema på neste date?
Ok ok; du er søt og pen og morsom og klok og alt det der… men hvilke sykdommer har du, dine søsken og foreldre egentlig? Jeg sender dataene til biomedisinerne og psykologene og legene for tolking av helsedataene. Du hører fra meg angående om dette er et lurt eller dårlig prosjekt.

Er det i det hele tatt noen problemer med å ta med helseskjema på date?
Ja. Det er problemet. At det er et stort problem.

Amor …. hvordan tenker du når du skyter dine piler egentlig?

God helg 🙂

Få det bedre, Fordommer, Hjelpeløshet, Humor, Kunnskapsvekst, menneskets dynamikk, Utvikling

Å bryte mønsteret

Vi mennesker er vanedyr
Noen vaner er gode.
Andre er mindre gode.

Røyking er ikke en god vane. Men det er mer enn en uvane.
Fordi uvaner er litt «lettere vaner å snu» enn avhengighetsvaner.
Men skillet er ikke enkelt.
La oss kalle røyking for en uvane.
Kanskje det blir litt lettere å bryte mønsteret enn hvis man kaller det en avhengighet?
Vel, ord har kanskje ikke så stor makt.

Men la oss snakke om vaner som er blitt uvaner:
For eksempel manglende fysisk aktivitet
Iphone-tvangssjekking
Søvnvaner
Matvaner
Sosiale vaner
Kjøpevaner
Kommunikasjonsvaner

Her er det mye å hente for mange av oss å tenke at måten vi organsierer livet vårt på og er på, kan ha startet litt tilfeldig, og etablert seg som en sannhet.

Tegn deg en døgntabell, og se hva du bruker tiden din på. Hva liker du, hva liker du ikke?
Noe er sikkert helt nødvendig, annet er sikkert ganske gode rutiner, mye er helt sikkert litt ubevisst tanke, følelse og atferdsmønstre som går på autopilot (les: uten bevisst overveielse).

Stå på hodet
Rull ut av sengen
Gå en ny vei til jobben
Få en stående kontorpult

Det øker intelligensen din (!) å trå nye spor i stedet for å trave i de samme gamle.
Pluss at livet blir litt mer moro.

Vaner?
Ja – de er vel til for å ses nærmere på og kanskje brytes?

Drømmer, Emosjoner, Feminisme, Fordommer, Humor, Lengsel, Litteratur, Selvfølelse, Uncategorized

Husmorporno

Husmorporno
«Grey legger hånden på skulderen min ett øyeblikk. Kontakten får meg til å gispe. Hvis han merker hvordan jeg reagerer, viser han det ikke».

«Jeg rister på hodet for å summe meg. Hjertet mitt slår en vill trommemarsj, og av en eller annen grunn rødmer jeg voldsomt under det granskende blikket hans. Jeg er helt satt ut av å se ham foran meg».

Fifty-shades triologien til Erika Leonard, eller E L James, har solgt som varmt hvetebrød i den vestlige verden. Det skal være Hot!

Jeg leser, men ikke mannen. Han rister på hodet. Kaller det husmorporno. Det er han ikke alene om.

Men hva er egentlig husmorporno?
Er det pornografi for de uskyldige som ikke tør se ordentlig porno?
Eller er det et begrep på såkalt dårlig litteratur? Og videre, at de hjemmeværende som ikke får utvikle hjernecellene til annet enn hvordan best fjerne rødvinflekker, koser seg med dårlig litteratur, men vet ikke selv at den er dårlig på grunn av … tja.. litt ren og skjær uvitenhet? Er det slik?

For hvorfor rødmer jeg både av frustrasjon og blygsel når han sier det?
Jeg vil ramse opp all litteratur som er fanget mellom ørene mine, jeg vil krangle og kjempe. Men for hva? For E L James? For å si at det er knalllitteratur, og at kvinner velger kun det beste?

I alle dager da Kristina, når ble du opptatt av å forsvare alle kvinner? Når ble det galt å lese et mangfold? Er det bedre å se en fotballkamp?

Også kommer jeg på en god kampstrategi. Jeg finner akilleshælen! Menn liker ikke denne litteraturen fordi de føler seg underlegne disse skildringene. Kan de leve opp til forventningene? Liker de ikke det søte smilet som former seg i tråd med ordenes fremdrift i sinnet?
Jeg sier, hva er det egentlig som er provoserende med husmorporno? Og hva er det? Det er jo et nedlatende begrep.
Ingen svar.
Samme det.

Så til en erkjennelse. Jeg synes det er fengende skrevet, som i en film. Men jeg synes ikke det er stor litteratur.
Har jeg behov for å kravle meg ut av husmor-stempelet nå da?
Vise hvor klok jeg er, ved å heve meg over noe allment bra? Som de jeg provoseres av? Kanskje. Samtidig vet jeg at de fleste ikke klarer å skrive så man føler man er på en kino. Ordene blir visuelle gestalter, og det finnes ikke tungt. Det er kvalitet å skrive sånn. Og jeg leser nå videre, for det er jo herlig å drømme, og likefullt godt å lese ting jeg kjenner meg igjen i. Og ikke minst at det er flere enn meg som rødmer av noen få blikk.

Som god billig italiensk vin
Hysj, ikke forstyrr. Knausgård 6 kan hvile, dette gir meg langt større muligheter for identifisering, og det er fint å drømme mens jobben venter. Og så klart, litt høyere krav om spenning i hverdagen kan inntreffe i etterkant av inntatte ord, og det er i jo i tråd med mine verdier det. Vekk fra vanens sløvende virkning, som Arne Næss skrev.

Humor

Psykolog-prototyp?

2 kommentarer

Lønnen uteble. Jeg var nyutdannet, og systemet hadde litt problemer.
Jeg ringte lønnsavdelingen, og etterspurte pengene. De beklaget, og ville gi dobbelt neste måned.

Beklager, sa jeg. Det går ikke, jeg har regninger denne måneden også, og blir sulten opptil flere ganger daglig.

Beklager, men du må vente.

Beklager, men det er ikke bra nok. Sa jeg. Fra vennlig til irritert. Er det ikke en knapp du kan trykke på, noen du kan snakke med. Sånt kan ofte løses, sa jeg. Jeg skrek ikke, jeg sa det med tydelighet.

Så sa hun: og du som er psykolog og alt. Du som liksom kan mye om kommunikasjon. Jeg er ikke imponert. Det sa hun.

Ok, sa jeg. Du er ikke imponert. Det er greit. Jeg prøver ikke å imponere deg. Jeg prøver å få lønn for denne måneden slik det står i kontrakten. Og en ting; jeg er ikke psykolog, jeg jobber som det. Og psykologer trenger også penger.

Sjefen for lønnsavdelingen kom på linja, og pengene på konto dagen etter. Greit nok. Noe nyttig har jeg kanskje lært selv om det ikke imponerte damen på lønnsavdelingen.

Et familiemedlem sa, tenk at han er psykolog. En eller annen som jobbet som psykolog hadde utenom arbeidstid ikke imponert henne nevneverdig.

Ok, hvilken passform passer for psykologen når den ikke er på jobb?

Prototyp
Dette vet jeg ikke. Ingen surveyundersøkelse bak dette.
Men jeg tror at psykologen assosieres med en vennlig lytter, en rolig observatør, om det er kraft – så er den sindig og lavmælt, jf. den lavmælte provokotatør som Zachrisson skriver om.

I terapirommet er jobben å hjelpe den andre til å tre frem med seg og sitt, i trygge rammer. For bedre å se seg selv, og sitt bidrag i dens liv. Men utenfor terapirommet, skal man ha samme stil?

Annet scenario
Jeg har ikke mottatt lønn etter planen. Jeg ringer lønnsavdelingen.
Hei, jeg har dessverre ikke fått min lønn. Kunne du se på saken?
Nei, beklager. Det er skjedd en feil ved din registrering, så du vil få dobbel lønn neste måned.
Hmmmmmm… Hva skal jeg leve av?
Vet ikke jeg, det går ikke å gi deg lønn denne måneden.
Nei, hmmmmm. Jeg hører du sier det. Sier du det ofte?
Hva da?
At det ikke lar seg ordne å gi de ansatte lønn?
Nei, jeg sier det ikke ofte, vi er alltid behjelpelige.
Hva er annerledes denne gangen?
Eh… Ok, jeg skal se hva jeg kan gjøre.

Kanskje det hadde vært bedre å bruke fagets sindige kommunikasjonsodell, lytte til den andre og samtidig undre meg?
Det er bare det at det kreves litt tålmodighet å være lavmælt.
Som metode, ok. Men som mennesketype, nei der er vi ulike alle mann.
Uavhengig yrke.

Tredje scenario
Gi meg pengene mine!
Nei.
Jo! I dag. Nå!

Ikke min stil, men kanskje effektivt? I hvert fall hvis man skal rane banker. Penga eller livet, fungerer bedre enn «kunne du være vennlig å gi meg litt av sedlene i kassen der?» Jeg sier det først som sist, psykologprototyp passer særdeles dårlig til å rane banker suksessfullt! Derfor er det desto viktigere å gi oss lønn!