Kategoriarkiv: Fordommer

Drømmer, Flink, Fordommer, Kropp, Motivasjon, stress

Sett pris på utfordringer

I dag har jeg vært gjest hos TV2 God Morgen Norge og fått snakke om et av mine yndlingstema, nemlig stress og mental helse. Basert på forskning og klinisk erfaring mener jeg at samfunnets bekymringer omkring prestasjonspress og kroppspress er overdrevent og ikke heldig. Vi blir ikke syke av å få utfordringer, bli stilt krav til eller prestere. Tvert om kan det øke vår motivasjon og «positive drive».

Det er gøy å lære, få til ting, ta vare på seg selv og utfordre seg selv.

Pessimisme på unges vegne hjelper oss ikke, snarere er det slik at dersom vi synes synd på den unge generasjon kan det bli negativt ladet å jobbe hardt og få til ting. Det kan bli selvoppfyllende. Mye tyder på at vi har det godt i Norge i dag. Ingen krig. Ingen umenneskelig skole. Mange får mulighet til å lære noe nytt hver dag. Mestre noe nytt. Få noen utfordringer og knekke dem.

Det er mye positivt i en slik vinkling.
Det er lov å heie. Det skapes håp av slikt.

Jeg er glad for samarbeidet med TV2 God morgen Norge, og skal få besøke dem flere ganger før sommeren for å snakke om psykisk helse!

Fordommer, menneskets dynamikk

Attribusjonsstil – vår verden er tolkningenes verden

Vår verden er subjektiv
Jeg lurer på hvordan du forstår deg selv og andre folk rundt deg.
Det er ikke unikt for vitenskapsfolk å ville finne ut av, forstå og forklare våre omgivelser.
Vi gjør det alle sammen hele tiden.
Forsøker å forstå det vi ser rundt oss. Andres atferd. Vil de oss vel?
Er han potensielt farlig han der som går bare litt for fort mot meg?
Hun som roper alene midt på plassen, er hun syk? Snakker med seg selv? Eller krangler hun med mannen via bluetooth?
Attribusjoner handler om at vi tillegger ting mening.
I psykologisk teori er man opptatt av at det fins ulike typer attribusjonsstiler.

Det stopper ikke der
Vi ønsker også å forstå vår egen atferd.
Gjør du det godt på eksamen – hvordan forklarer du det? Hardt arbeid? Tilfeldighet?

Tillegger du din suksess flaks eller tilfeldighet?
Eller tar du sjelden ansvar for dine handlinger – men «skylder på» situasjonen?
Den gode gamle: «Fylla har skylda….?» «Det var så mye å gjøre så jeg glemte det», gang på gang?

Attribusjoner er kjappe, ubevisste tolkninger av egen og andres atferd
Den fundamentale attribusjonsfeil er nevnt mang en gang i sosial psykologiske teorier.
Det handler om tendensen til å overvurdere personlige faktorer i observert atferd.
Ser du en mann rope aggressivt til bussjåføren, gjør alle passasjerene en kjapp analyse – enten de vil eller ikke.
Hva skjer? Hva er han så sint for? Er han en løs kanon?
Og vips dekker du til det ledige setet ved siden av deg med veske og jakke og gjør deg stor som et fjell. Her er det ikke ledig, håper du den sinte mannen attribuerer! Du ser mannen igjen på jobbintervju dagen derpå, og han får i hvert fall IKKE jobben. Du har sett hvordan han EGENTLIG er… OFF GARD. Han virker veldig hyggelig og snill i møtet, men den uakseptable sinnataggen sitter som støpt i din forståelse av han.
Hva er den fundamentale attribusjonsfeil igjen- lurer du kanskje på?
Jo, at du i din årsaksforklaring på mannens sinne tilla mannen en rekke personlige egenskaper i analysen.
Feilen? Jo den består i at vi ikke gjør en særlig god analyse! Vi vet jo egentlig ingenting. Litt laber forskning…
Vi vet ikke de ‘situasjonelle faktorene’, at bussjåføren ikke trodde på at han hadde blitt frastjålet lommeboken rett før, at mannen hadde det dyrebare minnet av sin avdøde kone i lommeboken og at han ikke hadde penger til bussen.
Situasjonsanalyser krever mer kunnskap – og vi er noen ganger for kjappe i våre vurderinger.
Fra evolusjonen antas det imidlertid å være et nyttig kompass – for å ane fare/ikke fare, vennlighet/ikke vennlighet.

Vekk frem din indre forsker!
Mitt ønske til deg?
Vel, ikke tro at den verden du opplever er skråsikker korrekt – men den er din, det skal du ha!
Neste gang du dømmer deg selv litt hardt for noe du har mislykkes i – ta en ekstra runde hvor du husker på de situasjonelle faktorene – og de personlige – så blir det en mer nyansert analyse. Du vil stå friere dersom du åpner opp lukene for en større mer nyansert verden. Ting er ikke alltid som man tror.
Den kjedelige viser seg å ha en gyllen humor, får deg til å le time etter time.
Den spennende kjekkasen som gir deg masse oppmerksomhet var plutselig verken spennende eller kjekk – men han håndterte sjekkesitasjonen med glans. Ikke sant?

Få det bedre, Fordommer, Hjelpeløshet, Humor, Kunnskapsvekst, menneskets dynamikk, Utvikling

Å bryte mønsteret

Vi mennesker er vanedyr
Noen vaner er gode.
Andre er mindre gode.

Røyking er ikke en god vane. Men det er mer enn en uvane.
Fordi uvaner er litt «lettere vaner å snu» enn avhengighetsvaner.
Men skillet er ikke enkelt.
La oss kalle røyking for en uvane.
Kanskje det blir litt lettere å bryte mønsteret enn hvis man kaller det en avhengighet?
Vel, ord har kanskje ikke så stor makt.

Men la oss snakke om vaner som er blitt uvaner:
For eksempel manglende fysisk aktivitet
Iphone-tvangssjekking
Søvnvaner
Matvaner
Sosiale vaner
Kjøpevaner
Kommunikasjonsvaner

Her er det mye å hente for mange av oss å tenke at måten vi organsierer livet vårt på og er på, kan ha startet litt tilfeldig, og etablert seg som en sannhet.

Tegn deg en døgntabell, og se hva du bruker tiden din på. Hva liker du, hva liker du ikke?
Noe er sikkert helt nødvendig, annet er sikkert ganske gode rutiner, mye er helt sikkert litt ubevisst tanke, følelse og atferdsmønstre som går på autopilot (les: uten bevisst overveielse).

Stå på hodet
Rull ut av sengen
Gå en ny vei til jobben
Få en stående kontorpult

Det øker intelligensen din (!) å trå nye spor i stedet for å trave i de samme gamle.
Pluss at livet blir litt mer moro.

Vaner?
Ja – de er vel til for å ses nærmere på og kanskje brytes?

Angst, Få det bedre, Fordommer, stress, Ungdomstid

Psykose

Det er vondt og merkelig å høre en stemme i hodet som ikke kommer fra en annen person. Den kan være lav. Den kan hviske. Den kan være høy. Rope.
Den kan si slemme ting. Nedsettende ting. Stygge ting. Om deg. Om verden. Om fortiden og fremtiden.

Det er vondt og merkelig å se noen som ingen andre ser. Skygger. Skikkelser. Mennesker. Dyr. Demoner. Engler.

Det er vondt og merkelig å kjenne at virkeligheten man lever og forholder seg til brått skifter. At man blir usikker på hva som er virkelig og ikke. Man blir usikker på seg selv, om man er ekte, eller annerledes.

Det er vondt og merkelig å merke at motivasjonen til å gjøre hverdagslige ting svikter. At kroppen ikke vil henge med. At det er flatt. Lite tanker. Og lite initiativ.

Hjernen – psyke og kropp
Hjernen er et av de mest viktige organene i menneskekroppen. Det kombinerer kropp og psyke. Det gir oss en opplevelse av verden. Med hjernen ser vi, lytter vi, tenker vi, føler vi og handler vi.

Når hjernen spiller oss et puss
Når tinnitusen tuter på full guffe
Når lyden av stemmer ikke er ekte stemmer, men kanskje bare tanker som har fått lyd
Når det du ser kanskje ikke er virkelig
Når demensen svekker jeg-følelsen, hukommelsen svekkes, nervene jobber annerledes
Når traumet gjør at nerveceller dør – og alt blir annerledes

I dag handler det om psykose. Om tilstanden vi beskriver når personen ikke har samme fungering som tidligere, når personen opplever omgivelsene fremmede, eller seg selv fremmed. Når stemmer høres inne i hodet, og øynene spiller deg et puss. Da er det viktig å søke hjelp. Tidlig.

Tidlig … Kom tidlig
Tidlig intervensjon har vist seg veldig viktig. Søk hjelp.
Det fins kognitiv trening, det vil si å trene opp hjernen slik at det ikke blir like lett å redusere funksjonen din. Det fins kognitiv terapi hvor man jobber med stemmeinnholdet – og hvordan du skal forholde deg til det. Det fins system- og familieterapi hvor de som er glad i deg får hjelp til å være en venn – og forstå – og det fins medisiner.

Forskning er forstatt viktig. Fordi det ennå er mye vi ikke vet om årsakene til schizofreni og de andre psykosesykdommene.

Til slutt kan jeg si til deg at: det er stressende å ha en psykose. Det er krevende. Men du kan få en god livskvalitet i perioder. Og mange er opptatt av, blant annet psykolog og forsker Torgalsbøen, det er mange funn som tyder på at man kan «vokse det av seg» eller for å si det på fagspråket, få kontroll på sykdommen og være i remisjon (uten alvorlige symptomer over lengre perioder).

Krysser fingre for alle som forsker på psykoselidelse, og alle som bidrar til økt kunnskap – nemlig fra de med psykosesymptomer!