Kategoriarkiv: Flink

Bruk øyeblikket, Feminisme, Flink, Kunnskapsvekst, Lengsel

Flinke piker kan heies frem

Det er forskjell med å være flink og lydig. Flink er jo egentlig et ord som betyr dyktig. Noen er flinke til å spille piano. Eller flinke til å danse. Man er ikke lydige til å spille piano. Eller lydige til å danse. Skal vi rett og slett slutte å dytte dyktige folk, enten de er jenter eller gutter, ned? Slutte å bekymre oss for de som vil jobbe hardt og skape noe?

Les denne spennende artikkelen i månedens utgave i KK, der journalist Inga R. Holst tar debatten.

KK Flink Pike

flink pike bilde

Takk for samarbeidet! Det er viktig med kunnskap om salutogenese. Det som gjør oss friske og raske.

Drømmer, Flink, Fordommer, Kropp, Motivasjon, stress

Sett pris på utfordringer

I dag har jeg vært gjest hos TV2 God Morgen Norge og fått snakke om et av mine yndlingstema, nemlig stress og mental helse. Basert på forskning og klinisk erfaring mener jeg at samfunnets bekymringer omkring prestasjonspress og kroppspress er overdrevent og ikke heldig. Vi blir ikke syke av å få utfordringer, bli stilt krav til eller prestere. Tvert om kan det øke vår motivasjon og «positive drive».

Det er gøy å lære, få til ting, ta vare på seg selv og utfordre seg selv.

Pessimisme på unges vegne hjelper oss ikke, snarere er det slik at dersom vi synes synd på den unge generasjon kan det bli negativt ladet å jobbe hardt og få til ting. Det kan bli selvoppfyllende. Mye tyder på at vi har det godt i Norge i dag. Ingen krig. Ingen umenneskelig skole. Mange får mulighet til å lære noe nytt hver dag. Mestre noe nytt. Få noen utfordringer og knekke dem.

Det er mye positivt i en slik vinkling.
Det er lov å heie. Det skapes håp av slikt.

Jeg er glad for samarbeidet med TV2 God morgen Norge, og skal få besøke dem flere ganger før sommeren for å snakke om psykisk helse!

Aksept, Flink

Flink pike syndromet

20 kommentarer

Flink pike-syndromet: Begrepet er mye brukt i disse tider. Men hva er det?
Vel, det er ingen diagnose, heller ingen egen personlighetstype som heter «flink-pike typen». Men går en gjennom artikler og ytringer om emnet, så vil vi se at det i denne betegnelsen tillegges noen personlighetstrekk, og slik kan man teoretisk lage en personlighetstype med dette navn, nemlig: Høy pliktoppfyllenhet, Høy omgjengelighet, Lav autonomi, Høy sårbarhet/nevrotisisme. Det vil si en type som gjør sine oppgaver grundig (positivt), men siden det kan være perfeksjonistiske tendenser og selvusikkerhet i bånn, vil personen fortsette å lete etter bekreftelse og ros for å kunne lande oppgaven. Selvusikkerheten og de høye kravene kan gjøre en flink pike sårbar for stress, og over tid et svært «slitent» nerve- og hormonsystem.

Men hva er alternativet? Å være udyktig? Kranglefant? Uryddig? Upålitelig? Alternativet er ofte ikke motsetningen, vi klarer uansett ikke forandre oss så mye selv med stor egeninnsats. Utfordringen ligger i at man bruker for mye psykisk energi på for mange områder i livet, mye uvesentlig energitap. Som med klimautfordringene, man må bremse noen energisluk. Vi kan ikke bruke mer energi enn vi har. Et hovedenergisluk psykologisk sett er å ikke sette gode nok grenser for seg selv. Så alternativet er å utnytte gode personlighetstrekk på en bedre måte, ved å lære seg å tenke noe mer «kynisk», lære seg å ikke være så opptatt av andres meninger og lære seg å leve med det uperfekte. Feil gjøres, hva gjør man med det? Det er bedre vinkling, enn: Hjelp jeg gjorde en feil!! Hva sier det om meg??? Jeg er fryktelig!!!! Jeg kommer aldri til å nå mine mål!!

En «flink pike» kan med fordel trene på å velge ut hvilke områder som er viktige for akkurat henne, trene på å ikke skulle være best, trene på å kjenne etter hva som egentlig driver henne. Dyktig og konfliktsky, det er helt i orden! Fortsett sånn! Men dyktig i alt? Og konfliktsky på den måten at du ikke kan si nei og sette grenser, si din mening og gå dine veier? Nei. Ta de gode egenskapene, og bruk dem! Men ikke overdriv og tren på å godta din egen stemme, meninger og behov – du er faktisk ikke til for at andre skal like deg! De andre – de kan ikke kontrolleres uansett, så….. forsøk å senke skuldrene og gjør ditt beste med å slappe av i jobb og hjem. Ingen vinner på at de flinke har høye skuldre og stresser selv når midnatt har besøkt klokken.

Er begrepet godt?
Ja, det kan ha en nytte for seg, for å jobbe med seg selv til å få en lettere hverdag. Men jeg tror noen bruker det litt som skjellsord og, for å dytte andre dyktige litt ned i søla. «Hun er en typisk flink pike» – det er jo rett og slett en negativ karakteristikk. Og det trenger ikke stemme. «Flink pike» skal ikke forveksles med ren dyktighet og pliktoppfyllenhet. Og mange kan nok være litt misunnelige for den flinke piken, for pass opp: dersom skuldrene blir lavere, og en klarer å sette gode klare grenser, så er det rett og slett en styrke. Men «den flinke piken» vet selv om hun er «flink pike» i negativ forstand. Hun vet selv om det fordi hun vil merke et element av noe smertefullt i hverdagen, en smertefull følelse av krav på alle kanter om å klare alt, fremstå god, og bli stresset av feil.

Stå på! Det er fullt mulig å lære seg å leke mer i livet, og senke stresset. Men… du må ta et valg, og jobbe aktivt med det! Lykke til 🙂

Aksept, Flink, Selvfølelse, Selvtillit, stress

SYKT FLINK

Ja, Aftenposten har rett. De skriver i gårsdagens nytt at ungdom i dag er langt fra late. De er flinke. Faktisk så flinke er mange, at det går på helsa løs.

Hvordan kan det ha seg? At det å være dyktig blir helseskadelig?
At det å være faglig sterk gir søvnløshet, smerter og utmattelse.
Det er da sunt og godt å lære, lære mer, forstå og bli god.

Motivasjonen bak atferden
Ja, det er tilfredstillende for et menneske å lære noe godt. Eller å få gode idrettsresultater. Kjenne kroppen og hjernen få til noe. Men det kommer an på motivasjonen. Er den indre styrt? Altså at man sitter hjemme med mattestykker fordi man så gjerne ønsker å forstå? Eller er den veldig ytre styrt – at det er godene man oppnår hvis man får det godt til som er viktigst (eller eventuellt fravær av goder… tap!).

Eller hvis man er styrt av en indre motivasjon om å alltid være flink – i alt. Mye grunnet en tidligere ytre motivasjon, om godene – antagelig. Så blir mattestykkets mysterium egentlig sekundært, for godet man vil oppnå er anerkjennelse – eller i hvert fall å ikke skuffe, seg selv og andre.

Stress
Jeg har skrevet mye om stress på denne bloggen. Om hva det er. Om hvorfor det kommer, selv uten en reell faresituasjon. Jeg har skrevet om at stress i det moderne samfunn oftest er utløst av høye krav, på mange områder, og usikkerhet om en har evnene til å møte disse kravene.

Hvis de sykt flinke ikke bare skal være gode på skolen (i alle fag), men også være godttrente, ha mange venner, ha gode verv, være med på fester, og stille opp for andre… så blir det for mange baller i luften på en gang.

Dere husker kanskje bilde av sjongløren?
Han som fint klarer 2 baller.
3, 4, 5, 6.
Så begynner svetten å renne, konsentrasjonen skjerpes.
Han klarer mange.
7, 8, 9.
Men ikke uten kostnad.

Hvis vi mennesker i det moderne Norge skal ha så mange baller i luften som vi har, og være gode på alle, og for all del ikke miste en eneste en, da krever det for mye krefter av oss. Over kort tid går det fint, men over lang tid kommer en tilstand av kronisk for høy aktivering av vårt autonome nervesystem og stressaksen, og det kan resultere i sykdom som utmattelse.

Hvordan skal vi løse dette her med flinkis-presset?
Er det ved å merke restursjert reklame, slik som foreslås?
Er det ved at sterke personer også viser seg svake?
Er det ved å ha en annen foreldrestil?
Er det karakterene i skolesystemet som har skylda, slik noen hevder?
Er det USA som igjen har skylda, som bombarderer oss med serier om vellykkethet?

Voksenstresset
Stresset er jo heller ikke bare hos ungdommene, de er bare et speilbilde av oss voksne – som løper hit og dit – og prøver å få til at barnet får gå på fotball, håndball, hjelper dem med lekser, har fint rent hjem, og jobber 110%.

Noen skuldre må ned.
Det er ikke slik at verdien er knyttet til våre prestasjoner.
Menneskeverdet er udiskutabelt. Vi er like mye verdt, alle sammen.
Det er vanlig å ikke få til alt. Det er vanlig med hodepine.
Det er vanlig å si nei til avtaler, og allikevel være godt likt.
Det er vanlig å være vanlig.

Det ekstraordinære kan vi være på ett eller to områder.
God til å se løsninger. God til å tegne. Spiller herlig. Danser vakkert.
Løper fort. Tenker godt. God venn. Artig skrue.
Men perfekt? Barbie hele gjengen?

Come on!

Den herlige sannhet om det vanlige liv
Som en facebook-venn ofte legger inn i sitt kommentarfelt:
«i barnehagen – fant ut at en støvel og en sko var på barneføttene»
«godt å begynne i jobb igjen, ferie med unger er jo den hardeste jobben av alle»
«har ikke trent i dag – og vil ikke i morgen»
«rotete i huset – jeg rømmer»

Sånn er jo livet. Vi er jo ikke perfekte. Vi er bare folk.
Som ofte gjør mye bra. Men ikke alltid.

Og til slutt: det er helt vanlig å være litt stresset. Slapp av, det er normalt. Men ta signalene hvis det varer over tid da…. Snakk med noen. Helsestasjonen, foreldre, venner, kolleger… Lær deg å slappe av, være «sånn passe» og finne energikilder!