Kategoriarkiv: Ensomhet

Aksept, Bekymringer, Drømmer, Ensomhet, Håp, Uncategorized

Koronapandemiens tårer

Dette ble et spesielt år

Året der vi skulle bekymre oss om det usynlige viruset. Der alle skulle vaske hender som kirurger i frakk. Der dørhåndtaket ble som en detonator i hånden vår. Der jobben stengte døra. Der hjemmet ble basen. Der ensomheten ble forsidestoff.

Det ble året der politikerne stengte skoler, fritidsaktiviteter og flyplasser. Der boten kom da du dro på hytta. Smitte-appen fotfulgte deg og varslet deg når smitten var nær.

Det ble året da vi godtok innskrenkninger av livet vårt, fra Myndigheter med stor M.

Så veldig uvant for oss, så veldig unorskt, så rart.

Etterdønninger

Kommer det noe godt ut av kriser? Kommer det noe godt ut av Kroneviruset?

I sidesynet har jeg lagt merke til at folk tenker nytt. Når Nasjonalballetten ikke fikk gjester, låste de døra og dro ut for å lete. De serverte dans på ei fjellhylle, ei bygd og en plass. Der folk var. Konserter kom inn i stua, via live-streaming. Restaurantene la QR-kode på bordet, og maten kom rekende på ei fjøl. Barna kjente kvist under skoene, i stedet for shopping på senteret.

Når mikrobiologi ble allemannseie, ble masker moteindustri. Blå medisinmasker er erstattet med fargerik maskepynt.

Men om du spør meg, om jeg har felt noen tårer, så kan det hende du ikke får nei. Om du spør om jeg er bekymret for unge studenter, kan det hende du merker jeg nøler. Om du spør om jeg vil det skal ta slutt, kan det hende du merker jeg lengter. Etter en tid da virus ikke okkuperte medier og tanker.

Vi kommer til å feire. Slenge maskene vekk, reise av gårde, gå på teater og besøke hverandre. Det er klart det kommer. Vi må bare holde ut, litt til. Litt til.

Aksept, Ensomhet, Få det bedre, Lengsel

Ensomhet

Vi har vel alle kjent det?
Den litt uklare vonde følelsen av at man ikke hører til og ikke vet hvem man kan ringe for å finne på noe?

Ensomhet er en slik vond følelse som handler om et savn etter kontakt med andre. Vi mennesker klarer oss en stund uten mat, men ikke lenge. Hvor lenge klarer vi oss helt alene? Isolat er en mektig metode for å få folk til å lide, spesielt hvis man ikke har valgt det selv. Vi mennesker synes å trenge hverandre, slik kroppen trenger vann. Men noen ganger oppleves det som Sahara uten noen oase, der alle synes å ha et fellesskap, bare akkurat ikke jeg.

Vetle tok opp temaet på en fin måte i dag. Her ser du linken:

Ensomhet er tema i dag på God morgen Norge TV2

Ensomhet, Lengsel, Modighet

Ensomhet

4 kommentarer

Det skrives en del om ensomhet i disse dager.
Morgenbladet er en fin avis, proppfull av kvalitet.
Det er nesten uvant å lese en avis som går i dybden.
Der man må lytte.
Håper ikke den evnen reduseres av vårt raske medieliv.
Kanskje den gjør det hos en del.
For evner, som lytteevnen og refleksjonsevnen som kommer deretter, er som alle andre evner.
Det må utvikles. Trenes på. Modnes.

Tilbake til ensomhet.
Harald Eia sier han er det.
Karl Ove.
Sikkert mange andre.
Jeg er jo også ensom.
Jeg tenker at det er slik vi er født. Både ensomme og sosiale på en gang.
Det er fint om vi tåler litt ensomhet.
Det er fint om vi bruker den til å søke kontakt med en varm kjerne i oss selv og i andre.
At den ikke får råde som en keiser.
Lukke alle dørene til slottet, mure seg inne med jernport og voktere.
Nei… bare åpne opp porten og si at man er ensom.
Dele det.
Så brått, er man ikke ensomme alene.
Da er vi ensomme sammen.

God søndag.

Aksept, Bruk øyeblikket, Ensomhet

Våren smiler – eller gjør den det?

2 kommentarer

Mange smiler i disse dager om kapp med hestehovens utspring
Her og der – glede overalt – sier de.
Lyset – solen – varmen.
De kjenner overskuddet komme sive inn.
Minner om en gammel vår – vekker den nye.
Ønsket om å være mer sosial.
Le.

Det er klart at årstidene påvirker oss
Alle situasjoner gjør det.
Men alle blir ikke glade for det.

Det er fortsatt noen som mister noen – i våren.
Det er fortsatt noen som murer inn hjertet sitt med jern – spesielt på våren.
Det er fortsatt depresjoner og angst.
Sykdom og smerte.

Livet er både sterkt og skjørt.

Våren medbringer håp og varme, men løser ikke problemer.
Det er lov å være trist når andre smiler.
Det er greit å kjenne misunnelse ved andres glede – når din er bortgjemt og vissen.
Det viktigste er å åpne opp for det du kjenner, dele det, akseptere det – og tro og håpe at det bringer deg også nærmere.
Nærmere kontakten med det skjøre lille livet.
Vi blomstrer flere ganger enn hestehoven, og lenger – men ikke for alltid.

Jeg har ikke alltid gledet meg over våren
Det er ikke nødvendig heller.
Men det er viktig å forsøke å gi det en sjanse.
Alle såre triste tanker og opplevelser .. det kan eksistere side om side med små øyeblikk av glede. Det er ikke gjensidig ekskluderende.

Hvis du lengter etter litt vårglede. Forsøk å smak litt på den.
En liten smak, før du kryper inn igjen.