Kategoriarkiv: Emosjoner

>Om lykke og rus

>

Lørdagskveld langs Karl Johan
Med mindre du er en del av gildet den lørdagskvelden, så arter lørdagsnattens Karl Johan seg mer eller mindre som et nattens klovnesirkus, hvor du er blitt et ufrivillig publikum. Klovnene er gjerne voksne. De står fantastisk skeivt, de snakker uforholdsmessig høyt og utydelig, de raver rundt i sirkler. De er gjerne litt mer sinte enn vanlig også. Litt uklart blikk. Og litt pågående kanskje. Noen. 
Forskjellen mellom klovner på sirkus og klovner langs Karl Johan lørdag kl 01.20, er at den ene parten prøver å være morsomme.  

Det er lite som minner om lykkerus sånn på øyemål. Ruspåvirkning: ja. Positiv rus? Tja.


Assosiasjonen mellom alkohol og lykkerus er sterk i norsk kultur. Og for mange handler det ikke om en dose smaksforsterker à la Hellstrøm. For mange handler det ikke om den lette beruselsen etter et par glass vin. Nei, for mange skal dråpene en lørdagskveld være mange og sterke. Smaksopplevelsen er sjelden det prekære. Så det er ikke tilfeldig at det til slutt blir en ravende runddans på Karl Johan, hvor frem er bak og bak er frem.


Assosiasjon
Røykeloven har gradvis endret en befolknings assosiasjon mellom røyking = være kul/relaxed. Gradvis forbindes nikotinen som noe en er slave av, noe som er skadelig og som bør vekk. 

Heroin gir for de fleste av oss sterke assosiasjoner til dårlig helse, store avhengighetsproblem og kognitiv svikt. 
Alkohol der i mot, står ganske sterkt fortsatt. Og i noen miljø står andre rusmidler også sterkt. De assosierer lykkerus til et rusmiddel, og står fast ved at de har nådd noen høyder som de ikke kunne nådd uten, og føler de trenger og liker effekten.



Det er verdt å gå noen runder omkring holdninger og forventninger til å føle sterk glede, avslappethet, lyst, energi eller våkenhet.


Er «lykkerus» = «påvirkning av rusmidler»?
Er «fest» = «sosial sammenkomst hvor en inntar alkohol»?  
Er «Ecstasy» = «en tablett som inneholder en mix av diverse rusmidler»? 


Poenget? 
Mange ord har flere meninger. Knyttes ordet mange nok ganger opp mot en betydningene kan de andre betydningene nærmest gå tapt i språket. Dette medfører at noen ord blir som forminsket, som for eksempel de nevnte ordene ovenfor.


Når sterke følelsestilstander assosieres med rusmidler; hva da? 

Kan det ha en påvirkning på oss? 
Jeg tror det.

«Lykkerus» og «ecstasy» referer begge egentlig til en kvalitet som allerede er tilgjengelige i det menneskelige følelsesliv. Det omhandler de naturlige ytterpunktene i vår tilværelse. Tilstander som ofte innebærer sterke opplevelser og emosjoner, uten inntak av rusmidler. Å være beruset/føle seg som i en rus, omhandler en endret bevissthetstilstand hvor en går ut av det ordinære. Det være seg forelskelse, sterk glede, omtåkethet eller nytelse. 


«Ecstasy»/»ekstase» omhandler en opplevelsestilstand hvor en nærmest er utenfor seg selv, der hvor andre sanseinntrykk er begrenset og en oppslukthet er tilstede. Det er flere måter å nå en slik ekstatisk tilstand; der hvor intet annet betyr noe enn akkurat erkjennelsen av det inntrufne. Det typiske kan være ved en orgasme, men også intellektuelle, fysiske, eksistensielle og religiøse tilstander er beskrevet å kunne nå ekstatiske høyder.


Den naturlige beruselsen aktiverer hjernen på lignende vis som den «kunstige rusen». En viktig forskjell er verdt å merke seg! Vår egen naturlige eufori frigjør og øker sprudlende hormoner og rosa signalstoffer i hjernen.
Den kunstige rusen øker tilgjengeligheten av de samme, men utfører deretter en lammelse eller massakre på de samme. Alkohol dreper sjelden de gode lykkestoffene i hjernen; de bedøves og sløves kun. Amfetamin der i mot kjører massaker-stil, der den torpederer lykkestoffene en etter en, og tar dem dessverre opp med roten. 


Så egentlig vil jeg si at assosiasjonene mellom sterke postive følelser og rusmidler er misvisende, slik som det var mellom røyk og kos. Det kom overraskende på mange av de tusenvis røykeslutterne at de kunne kose seg like mye uten nikotin. Assosiasjonen var der fordi de koste seg og røyket. Men det var ikke røyken som var årsaken til kosen, de var bare tilstede på samme tid.  


For all del; kos deg på julebordet. Det skal jeg. Vær en deltager langs Karl Johan for en gangs skyld, for min del. Syng høyt på toget, for min del. Men ikke gå i fellen å tro at de påførte assosiasjonene mellom rusmidler og lykkerus er særlig sanne, eller hvertfall ikke mer sanne enn vår egen naturlige kapasitet. Det er feil. De store høyder kan vi nå helt på egen hånd. In natura. Det er i oss. Fra før. Bruk det.


>Bad guys

>«Bad guys»
Vi var mange 17-åringer som lot oss fascinere litt av dem som levde på kanten av gjeldene retningslinjer på skolen. Vi som selv var skoleflinke, svært opptatt av om vi sa de rette tingene og som var nervøse bare vi ble tatt i å sende en krøllet lapp til sidemannen. Vi som ikke kom for sent og møtte til hver prøve. Vi løftet øyebrynene litt ekstra når «han» på sitt sedvanlige vis falt inn i klasserommet, nok en gang i seneste laget. Han som tilsynelatende var upåvirket av lærerens irettesettende blikk mot armbåndsuret. 


Det var vel noe interessant med disse «bad guys-light». 
Det var noe utilnærmelig med dem der de hang på røykehjørnet. 
De sto ikke, de hang. 
Og siden de likte søte flinke jenter så ble det flere par hvor det var motsetninger som tiltrakk hverandre. De fikk en bit av det ordentlige, velstelte og snille. Vi fikk en bit av det uordentlige, det ville og det slemme.  


Om benintyver og samvittighet
I Aftenposten kunne vi for noen dager siden lese at det er et stort og økende problem at folk fyller bensin uten å betale for seg. Vel, for meg fortsetter det å være interessant at noen tilsynelatende upåvirket lar være å følge regler. Selvom jeg har sluttet å få bankene hjerte av dem, vekker det forstatt min nysgjerrighet. Mens noen kan ha verdens beste samvittighet når de fyller bensin på tanken uten å betale, får andre dårlig samvittighet for selv de minste ting. Den siste gruppen kan ha en overømfintlig samvittighet, og blir slitne. De føler dårlig samvittighet når de henter småbarna kl 16 istedetfor kl 15. De kjenner dårlig samvittighet når de ikke baker brød. De synes de ikke er bra nok fordi julekalenderen var kjøpt på Rema. Listen er lang for hva de føler seg dårlige for. 


Samvittighetsfølelsen varierer sterkt mellom mennesker. Vi får kun dårlig samvittighet dersom vi handler på tvers eller på siden av våre verdier og holdninger. Og hvilke verdier og holdninger mennesker har, det varierer. Det varierer mellom individer, mellom grupper og kulturer. Så mens noen har svært høye krav til sin egen atferd overfor andre eller seg selv har andre helt andre krav, og sier seg kanskje svært fornøyde med å være «en outlaw». Outlaw; som føler seg stolt av å leve etter andre regler enn samfunnets gjeldende. De kan med hevet hode svinge ut av bensinstasjonen uten å ha brukt en krone, de har vist at de er sterke, at de ikke følger regler satt av autoriteter, og at de klarer å ta råtta på kapitalistene. 


Bad guys og good guys
Det fins to litt motstridende uttrykk om tiltrekning og parforhold. Det ene er «motsetninger tiltrekker hverandre», det andre lyder «like barn leker best». Og ja; motsetninger kan gjøre at en trekkes  mot hverandre, men en har sett at det ofte er akkurat de sidene som også gjør at man går fra hverandre. For eksempel: han som hang der på hjørnet i henslengt positur, med kule klær men tom sekk. Han var kanskje stilig da, men over tid mildt sagt irriterende.

«Like barn leker best» har vel således vunnet kampen hvis målet er å henge sammen over lengre tid, i et langt samliv med barn og felles økonomi. 

Som 19 år gammel psykologistudent falt jeg nesten av pinnestolen, da jeg leste at studier hadde vist at de som giftet seg i såkalte arrangerte ekteskap 10 år ut i ekteskapet sa seg mer tilfredse i sitt parforhold enn de «kjærlighetsstyrte» forholdene. Jeg vurderte å kaste all litteraturen om den store kjærligheten ut av vinduet, og søkende som jeg var etter den store kjærligheten, tenkte jeg at det var lurere å be en psykolog foreta en intervjurunde, teste dem med personlighetstester og velge den som matchet meg best. (Vel, det tjener jo folk gode penger på i dag, så… )Det er jo nemlig slik at forklaringen bak at de arrangerte ekteskap kom godt ut over tid, var at parene antagelig oftere kan bestå av mer «like» personligheter, i og med at det er godt voksne foreldre som har gjort sitt arbeid i forkant og tiltrekningen ikke har fått lov å styre. 

Vel, dette med bad guys, tiltrekning og kjærlighet er jo passe morsomme tema. Synes nå jeg. Og viktig! spesielt for dem som ser ut til å velge «feil type» gang på gang. Dersom jakten på «bad guys» har vedvart i voksen alder, og de ender opp ulykkelig gang på gang er det på tide å ta problemet alvorlig. For det er vel ingen som vil betvile at et godt parforhold er viktig. En som stiller opp når du trenger det, en som løfter deg når du er nedfor og en som får deg til å le oftere enn gråte. Uten å være for selvavslørende har jeg tatt min lærdom, og kan med hånden på hjertet si at de dyktige mennene vinner over de kule den dag i dag. (Og det må selvfølgelig sies at mange av de som hang henslengt på hjørnet kan ha blitt de dyktige….).



Kos deg med Sopranos, med Mad Men og True Blood; der er det nok av bad guys i voksne utgaver. Men sats for all del egne penger på «the good guy». Men det skader kanskje ikke med en bitteliten dose bad guy oppi hele good guy sulamitten 😉 ??! 
I høst-filmen «Drive» kan du se eksempel på en bad guy som er nokså myk når han blir forelsket. Det varmer jo litt da, selvom dikotomien bad – good får sin utfordring. Som dikotomier gjerne får. Så: god film! i det triste november-været!