Kategoriarkiv: Emosjoner

Kroppen din

Kroppen din
Det er ikke alltid samsvar med hva som er en fin kropp og en sunn kropp.

I noen grupper og miljø er den anorektiske kroppen et ideal. Med en lav BMI, lav fettprosent, lavt matinntak. Kvinneligheten er redusert, både utenfra og innenfra. Eggløsningen uteblir, kroppen vurderes av kroppen som ikke-fruktbar, ute av stand til å bære frem et barn. Benskjørhet kan fremtre hos 14 åringen, som om den var 86, og kan ikke medisineres vekk. På tide med et oppgjør med ribbeinas idealisering?

Ta meg på alvor
Det beste man kan gjøre mot kroppen sin er å ta den på alvor.
Dersom det er fysiske smerter, så besøk legen din for en samtale. Er det noe forklaring, noe i livsførselen, så som lite bevegelse, for stillesittende jobb, for lite søvn, overvekt?

Andre måter å ta kroppen på alvor er å lese dens språk og huske å inkludere kropp i din selvopplevelse. Kroppen og huden er inngangsporten til kjærtegn, nytelse, omsorg. Hva skulle man gjort uten den gode klemmen, det lange kysset og de fysiske møtepunktene?

Kropp og psyke
Noen ganger i terapi ser jeg at ordene liksom kommer til kort. Det er liksom for mye om tanker og ord, og for lite om kropp. Hjernen er jo en del av kroppen, dermed er følelsessystemet en del av kroppen. Måten jeg håndterer det på er ikke ved berøring, det er å anbefale noen som jobber med berøring og kropp, men også å jobbe med kroppsholdning, jobbe med kroppsspråket.

For eksempel observerer jeg klienten hilse hardt i min hånd, marsjere raskt nedover korridoren, og ha høy tempo på snakketøyet. Så spør jeg om han har lagt merke til hvordan han sitter på stolen. Nei. Nei vel. Prøv, beskriv. Ok, jeg sitter langt fremme på stolen. Foroverlendt. Sitter du godt? Nei. Nei vel. Hvorfor ikke? Hvordan vil det være for deg å sitte godt her? Sånn? Ja, sånn kanskje ja. Litt stressende å sitte bakoverlendt, mister overtaket, kontrollen liksom. Ok? Fint. Så det å justere ned tempoet, sette deg tilbake, kjenne bekvemhet, vekker et ubehag. Ja.

Eller den trege gangen, føttene subber i gulvet, ryggen lut. Sitter tungt på stolen, snakker sakte. Hvordan vil du føle hvis du retter opp ryggen? Unaturlig. Hva har det med saken å gjøre? Litt, prøv bare.
Hun retter seg opp og ser meg for første gang inn i øynene. Fremstår annerledes. Kjenner seg litt annerledes.

Non-verbal kommunikasjon
Kroppen vår er del av en kommunikativ sosial verden. Når vi ser andre, ser vi deres tempo, holdning, smil og blikk. Vi ser ikke bare et objekt, størrelse og vekt, men så mye mer. Og innenfra er det også slik. Viktig å ha et respektfullt forhold til sin egen kropp. Hva gjør kroppen godt?, når har den vondt?, hvordan kan jeg lese kroppen min for å vite litt om hvordan jeg har det?, hvordan kan jeg bevege meg så kroppen blir happy?

Kropp på cv
Vel, det var litt om kropp. Inspirert av Aftenpostens artikkel om at kroppen nå er noe du kan sette på cv’n din, som noe du tar vare på og kan være stolt av. Det høres jo litt i overkant ut å skilte med kroppsorientert fokus som del av dine prestasjoner, men hvis en tenker alternativet, de mange som ikke tar kroppens signaler på alvor, overkjører med hardtrening, lite søvn, dårlig mat, slanking, overspising, rus, ignorering, så .. Tja, jeg er med på at kroppen er viktig, og bør få bli med på lasset!

Shoppingavhengig?

Er du av typen som liker å kjøpe deg et nytt plagg i garderoben?
Det er vanlig. Det er bra at du kan glede deg over små og store ting.
Et av hovedkriteriene for mange psykiske lidelser er nemlig å ha gitt opp, sluttet å bry seg over hvordan man ser ut, hvordan man har det i huset. Kropp, estetikk, kosmetikk – det betyr intet lenger.
Så fortsett å la deg inspirere av det gråe skjerfet, den røde leppestiften og de nydelige svarte skoene.

Er du av typen som spesielt liker å kjøpe deg nye plagg når du er nedfor? Sint? Urolig?
Ta det rolig, det er naturlig å regulere affekt med litt handlekraft. Med på kjøpet kan du få noen sosiale møter, noen smil og et nytt plagg som faktisk letter sinnet.

Er du der i mot av typen som før likte å kjøpe plagg, men etter hvert har det nærmest blitt en besettelse. Du blir mindre glad for hvert plagg, bare urolig om du ikke shopper. Har kontakten med pengene også blitt mindre- med hyppigere og større overtrekk på mastercardet?
Vel, da kan det være at du har et problem.

Avhengighet
Vi er nok alle avhengige av noe. Det vil si at vi tenker på noe ofte, søker det og blir litt gretne hvis vi ikke får det.
Så som hvis vi mister Iphonen vår, internettlinja er død eller kaffen uteblir.

I diagnostisk forstand er man avhengig av noe når det både er en tilstand av å søke og trenge middelet (dataspill, psykoaktive stoffer, trening, mat, shopping) og manglende evne til å stoppe når det trengs. Selv når en innser eller andre innser at det er til skade, fortsetter adferden.

Det er flere andre aspekter tilstede ofte, så som at man trenger mer og mer av substansen for å oppnå ønsket effekt, man bruker således mer og mer tid på dette, og andre begynner å reagere. Personen vil gjerne benekte og benekte, inntil det kanskje kommer så tydelig fremfor en at det er tide for å snu. Så som i Luksusfellen. Shoppingen blir ukontrollert, det er rask gevinst, kortet går varmt, og det brukes oftere og oftere selv uten dekning.

Shopping er helt klart en overskuddsvane.
Det er nyttig å variere hva du ønsker å gjøre når du merker behovet for å komme i bedre humør eller håndtere en vanskelig følelse, eller bare vil føle deg vakrere. Det er viktig å ha flere ting som gir glede.

Å trene, gå tur, lytte på musikk, jobbe med avslappingsteknikker, snakke med en god venn, se en film, danse, skrive, jobbe.

Vi har alle våre måter, og det kan være nyttig å bli bedre kjent med seg selv, sine indre drivkrefter bak vaner og uvaner.

Hva er det du gjør for å håndtere dårlige dager eller vanskelige følelser? Kanksje er det tid for å prøve noe nytt? Og ikke minst, øve på å tolerere et bredt spekter av følelser uten å måtte raskt regulere det vekk. Det kan gi deg en større glede, og faktisk berike livet ditt.

Så kjøp det grå skjerfet, den rød leppestiften, de svarte nydelige skoene. Men ikke til en pris du ikke kan håndtere, og ikke for raskt å få vekk vanskelig følelse, men for å gi deg selv noen gleder!

God høst.

Husmorporno

Husmorporno
«Grey legger hånden på skulderen min ett øyeblikk. Kontakten får meg til å gispe. Hvis han merker hvordan jeg reagerer, viser han det ikke».

«Jeg rister på hodet for å summe meg. Hjertet mitt slår en vill trommemarsj, og av en eller annen grunn rødmer jeg voldsomt under det granskende blikket hans. Jeg er helt satt ut av å se ham foran meg».

Fifty-shades triologien til Erika Leonard, eller E L James, har solgt som varmt hvetebrød i den vestlige verden. Det skal være Hot!

Jeg leser, men ikke mannen. Han rister på hodet. Kaller det husmorporno. Det er han ikke alene om.

Men hva er egentlig husmorporno?
Er det pornografi for de uskyldige som ikke tør se ordentlig porno?
Eller er det et begrep på såkalt dårlig litteratur? Og videre, at de hjemmeværende som ikke får utvikle hjernecellene til annet enn hvordan best fjerne rødvinflekker, koser seg med dårlig litteratur, men vet ikke selv at den er dårlig på grunn av … tja.. litt ren og skjær uvitenhet? Er det slik?

For hvorfor rødmer jeg både av frustrasjon og blygsel når han sier det?
Jeg vil ramse opp all litteratur som er fanget mellom ørene mine, jeg vil krangle og kjempe. Men for hva? For E L James? For å si at det er knalllitteratur, og at kvinner velger kun det beste?

I alle dager da Kristina, når ble du opptatt av å forsvare alle kvinner? Når ble det galt å lese et mangfold? Er det bedre å se en fotballkamp?

Også kommer jeg på en god kampstrategi. Jeg finner akilleshælen! Menn liker ikke denne litteraturen fordi de føler seg underlegne disse skildringene. Kan de leve opp til forventningene? Liker de ikke det søte smilet som former seg i tråd med ordenes fremdrift i sinnet?
Jeg sier, hva er det egentlig som er provoserende med husmorporno? Og hva er det? Det er jo et nedlatende begrep.
Ingen svar.
Samme det.

Så til en erkjennelse. Jeg synes det er fengende skrevet, som i en film. Men jeg synes ikke det er stor litteratur.
Har jeg behov for å kravle meg ut av husmor-stempelet nå da?
Vise hvor klok jeg er, ved å heve meg over noe allment bra? Som de jeg provoseres av? Kanskje. Samtidig vet jeg at de fleste ikke klarer å skrive så man føler man er på en kino. Ordene blir visuelle gestalter, og det finnes ikke tungt. Det er kvalitet å skrive sånn. Og jeg leser nå videre, for det er jo herlig å drømme, og likefullt godt å lese ting jeg kjenner meg igjen i. Og ikke minst at det er flere enn meg som rødmer av noen få blikk.

Som god billig italiensk vin
Hysj, ikke forstyrr. Knausgård 6 kan hvile, dette gir meg langt større muligheter for identifisering, og det er fint å drømme mens jobben venter. Og så klart, litt høyere krav om spenning i hverdagen kan inntreffe i etterkant av inntatte ord, og det er i jo i tråd med mine verdier det. Vekk fra vanens sløvende virkning, som Arne Næss skrev.

French kiss

Hva forbinder jeg med Frankrike?
Hva forbinder jeg med Norge?

Fransk kyss – trenger ikke si noe mer.
Deilig croissants nytes av slanke kropper.
Språket flyter som bølgene på havet.

Politisk makt, politisk begjær, politisk utroskap-
og alt det samme uten «politisk» foran.
Emosjoner.
Emosjoner- litt ute av kontroll. Jaloux- raseri – romantikk – med mere.

Kunst.
Jeg ser for meg yrende kunstliv.
Film.
De er snåle. Fulle av mystikk og erotiske toner og undertoner.
St.Malo, Nice, Paris.

Midnight in Paris, Woody-film, taler for seg
Små kaféer!
American size er no-no!

Hjemme i mitt søte hjem henger et gigantisk bilde av Old Paris!
Eiffel duver i bakgrunnen, og stemningen er sørgmodig, romantisk, erotisk og håpefull-
alt på samme tid.
Det er fransk det.

Så; hva er det jeg forbinder med det norske?
Saklig. Ryddig. Kontrollert. Snill og grei. Sporty. Praktisk. Jordnær.

Selv i møte med en massemorder som truer vårt grunnlag og dreper uskyldige små,
så er vi samlet og dannet.
Kloke. Nære. Snille. Naive. Trygge.

Hvor gjør vi av det sinte?
En kollega av meg stilte spørsmålet undrende ut i lufta,
hvor ble det egentlig av sinnet etter massakeren 22.7?
I Fjellreven ryggsekken? tenkte jeg.
Vi er herlige på en måte.
Samtidig. Jeg vet ikke.
Er vi mer ensomme enn sydeuropeerne?
Mer sykemeldt for psykiske lidelser?
For vi skal klare så mye, uten å vise følelser i stor grad,
være perfekte på jobb og hjemme, og ha kontroll?
I do not know.

Men hva jeg trenger er inspirasjon fra Paris
Frankrike har mer å by på enn spesielle truser.
Jeg tror man kysser annerledes på toppen av Eiffeltårnet,
enn på toppen av Galdhøpiggen!
TIL PARIS, PLEASE!!!!!!!
You owe me one!!