Kategoriarkiv: Effektivitet

Fotball er for tullinger…! Eller?

Alle har vel sett han der stavangerfyren med det krøllete lange håret som hater fotball.
Han hater det intenst.
Nesten så det er verdt en analyse.
Han vil ha det vekk fra skjermen. De 11 i shorts finner han komplett idiotiske. Og hva trakter de etter?
En rund ball. Nei, stavangerfyren rister på hodet og synes det er barnslig.
Ennå verre synes han er at så mange bruker tid på å se på og tenke på disse 11.

Fotball er gullstandarden på teamarbeid
Men vent nå litt du krøllete manke!
Det er ganske interessant med fotball, for alle oss som bedriver teamarbeid.
Det vil si de fleste av oss yrkesaktive, og i ekteskap, m.m.

Definisjonen på team går hovedsakelig ut på at det er medlemmer i en gruppe som
vet at de jobber sammen, som har definerte roller for å nå et felles mål.
I individualidrett er det et team i bakhånd, hos de beste i hvert fall, men stjernen er alene.
I fotball må spillerene tenke på seg både som individualidrettsutøver, som stadig må bli bedre, sterkere, nå nye mål- og.. et teammedlem. De får sin plassering på banen, og har forhåpentligvis talenter innen den rollen, og må tørre stole på at de andre gjør sin jobb og jobbe mot felles mål. Ja, her blir jo målet svært konkret: få mål!

Men det er andre delmål underveis. Presse motstanderen til feil, ut av posisjon, ut av kontroll.
..se der, mens jeg skriver bommer Ronaldo alene med Danmarks keeper.
Hvorfor klarer han ikke å avslutte, når dette er det han bedriver time ut og time inn?
Antakelig stress!

Og her kommer jeg inn…
Hvis dere har fulgt meg i det siste vet dere det, at stress og prestasjon er mitt tema!
Stress handler om fysiologiske og mentale reaksjoner i en gitt situasjon, som på et kontinuum.
Litt aktivering er godt for prestasjonsevne. Fokuset øker! Kroppen mobiliserer!
Mye aktivering er uhensiktsmessig, i hvert fall over tid.

Akutt stressreaksjon
I fotball og annen idrett er det helt naturlig med høy fysiologisk aktivering, og høyt fokus.

Hva skjer når de fotballvante ser ut til å koke, og klarer å skyte milevis unna mål?
Kanskje han ikke er i sitt ess i dag,
var ute av fokus?
Eller… ble presset for stort, slik at fokuset blir på feil ting.
Må-score, må-score, må-score…
eller ennå verre:
må-ikke-bomme- må-ikke-bomme – må-ikke-bomme!
Slike tanker er oppskriften på å brenne en straffe, som de beste kun gjør i de store mesterskap.

Nei, det beste er å holde hodet kaldt. Glemme kroppen, og la den gjøre det den kan så godt.
Ytrefokus: Se på keeper, sjekke vinkelen.. og bare gi kraft!

Vel, fotball er ikke for tåper
Selvom det er noen tåper innen fotballfans(!), og selv om noen ekteskap ryker fordi det overtar for sengelysten og felles interesser… så betyr ikke det at for den jevne mann, og for ikke å si kvinne, er hobbyer svært sunt.
Og dette er ikke av de verste, ved siden av egen fotball selvfølgelig.
Det kreves faktisk litt vett i hue både for spiller og for seer for å henge med!
Slik kan man se når fotballfruebloggeren ikke aner hva offside er! men så aner sikkert ikke typen hva blogging er, så 😉

Det er sunt å la seg rive med
Testosteronet og adrenalin heves, underveis i kampens opp- og nedturer.
Testosteron er bra, gutter og jenter!
Bruk det til noe godt 😉

Da skal jeg ikke forstyrre mer,
det gjenstår å si: God kamp.
Heia…. heia.. Portugal (er det lov? mister jeg lesere nå?)!

Multitasking. Ikke noe problem!?

Multitasking
Jeg er kjempegod på å gjøre flere ting på en gang!

I trappen fra jobb
svarer jeg på et par sms
tenker på handleliste
mens jeg prater med barnehageassistenten
tar på sokker på den ene
og lytter halvveis til den andre
…mhmmm.. Så gøy da, at du lo og dumpa
Mamma, nei.. Jeg slo meg på rumpa, sa jeg!
Og det var ikke gøy!

Jeg tenker på en ny blogg
mens jeg ler over damene i frustrerte fruer som synder i sommersol
jeg konverserer med Mr.
mens jeg leter etter annen låt å spille
Jeg leser ofte 2-3 bøker på en gang
Og kan veksle på samme kveld
Da jeg tenker på hvordan den ene historien forløper
mens jeg holder på med den andre.

Jeg vil overvinne naturens begrensninger
Multitasking innebærer å gjøre eller tenke på, flere ting på en gang.
Siden oppmerksomhetsevnen vår er begrenset
leder multi-tasking til mindre fokus på hvert element

Imidlertid er det lettere å gjøre flere ting på en gang
jo enklere oppgaven er.
Du kan følge en samtale
mens du tørker av benken,
fordi tørking av benken går på automatikk.

Lytte til musikk går bra for mange
mens de leser
Hvis musikken er din vanlige musikk
Og fyller bakgrunnen og ikke fokus.

Oppmerksomhetsevnen vår er og blir begrenset
The cocktail party phenomenon:
Vi klarer ikke å følge flere samtaler på en gang på en fest.
Vi «tar inn» noe, da vi for eksempel ofte kan fange opp vårt eget navn
Selv blant mange lyder.
Men vi tar ikke inn kompleks informasjon fra flere kilder enn en.
Oppmerksomheten vår er faktisk særdeles smal.

Hadde vi vært bedre til å fokusere på hver lille ting vi gjør,
luke ute støy
skru av face-chatten,
telefonen
samtalene
så ville vi nådd noen topper vi ikke kommer til med multitasking.
Ikke tenkt på morgendagen, tøyvasken eller arbeidets ventende oppgaver.

Her og nå.
En ting av gangen.
Oppmerksomt nærvær.
Det skal være sunt for sinnet.

Fordelen med mulittaksing er jo at man er litt mange steder.
Det gjør at nettverk opprettholdes og skapes,
husarbeidet gjøres kombinert med jobbtelefonen
togturen brukes til nyhetsoppdatering
Og barna får på seg sokker
mens den andre får litt trøst.

Effektivt?
Men at det er effektivt, det vil si at oppgaver blir gjort fortere, kan enkelt tilbakevises på to måter.
1) prøv å fortelle en person noe fortrolig eller gi viktig informasjon mens personen samtidig chatter over facebook!
Det må da være kjent.
Personen sier «hva?» og må ofte få setningen gjentatt. Dette fordi oppmerksomhetsevnen vår er begrenset, og multitasking innebærer en svekkelse av kvalitet. Dette kan igjen skape relasjonelle vansker, og være dempende på både familierelasjoner og vennskap, fordi personen er kun «halvveis tilstede».

2) Stress reduserer effektivitet: Det er gjort flere studier som tyder på at såkalt «Type A atferd», som omhandler personer som ønsker å være høyst effektive, driver med mye multitasking. De tenderer å oppleve mer stress, og ha dårligere kvalitet i sine nære relasjoner. I dagens samfunn kan det være å være oppdatert på facebook, twitter, mail, være i jobb-modus hjemme. Selv om de selv tror de er mer produktive, viser forskning at det er tvert i mot. Det er viktig å være god på å gjøre mange ting godt, men ikke samtidig!

En travel hverdag krever mye i sinnet
…Men noe kan man velge, så som å logge seg av sosiale medier mens man prater med Mr. eller Mrs.
Andre ting kan man ikke velge, så som at regninger må betales mens barna vil fortelle fra dagen og middagen venter.

Vel, god multi-tasking.
Moralen er: gjør enkle ting hvis du skal gjøre flere ting på en gang. Når læring skal inn eller fortrolig samtale skjer: stopp det andre.
Og skal man tro mindfulness-teorien, så er det nyttig å gjøre hver ting med fokus, så mye som vi kan. Venter du på kaffen, følg dråpene fra trakteren når de treffer den mørke overflaten. Det eneste du kan tenke på samtidig er pustens vei. Altså, selv i de små ting.

Sett tankekverna på pause.
Logg deg av.
Kjenn om tåa er der den skal,
Og om kaffedråpene har stilnet.

God one-tasking!
Høres lett ut, men er det ikke!
Hvem tar opp hansken?

En hyllest til den usynlige jobben

En hatt å ta av seg
Jeg går ikke med hatt. Men hadde jeg gjort det ville jeg tatt den av.
For dere.
Mine kolleger.
Dere går gjennom storm hver dag.
Dere lytter aktivt til den andre.
Antennene er godt utviklet hos dere mange.
Følsomheten for den andre nærværende.

Noen ganger røyner det på for dere også.
Dere er mennesker, søte dere.
Psykologer.
Psykiatere.
Sosionomer.
Psykiatriske sykepleiere.
Psykologspesialister.

Dere er laget av kjøtt og blod.
Intet blått i deres årer.
Vettet er ofte godt.
Følsomheten likeså.
Men blodet forstatt rødt.

Mye kritikk – lite oppmuntring i krigen
Det har vært en vanskelig reise å lese noe av det som skrives
om oss hjelpere i aviser, blogger, m.m.
I nødens stund må noen klandres.
Hva med hånden som prøvde hjelpe?

Det har vært ennå vanskeligere med arbeidslivet harde kår for en arbeidsmaur på bakken.
Det er lite som synes.
Det som telles er ikke kvalitet, men kvantitet.
Det som telles er ikke investerte følelser, men igjen: kvantitet.

Jeg er ikke ferdig ennå
Jeg som står på innsiden sammen dere på bakkeplan blir slått av varsomheten deres.
Av kunnskapen kombinert med vennligheten.
Av smerten når en pasient føler seg avvist eller ennå verre- tar sitt liv.
Hva kunne vært gjort annerledes, tenker dere.
Har jeg mislykkes?

Jeg tar av meg hatten for dere.
Jeg henger den på en statue av Arne, Thor, Gro, Ole, Olav V, Jonas eller Wenche- eller hvem dere måtte
ha som forbilder i deres liv.
Der passer hatten godt.
Dere vipper meg av pinnen med deres utholdenhet.

Hun sier hun elsker jobben sin,
der hun sitter med de vondeste traumer i sine arbeidstimer.

Han sier at han tenker på de etterlatte hver time i sine arbeidstimer.

Jeg sitter med beundring tilbake.

Mye usynlig jobb gjøres.
Av vanlige folk.
Rosen er ikke heftig.
Røde løperen har aldri blitt brukt.

Det hadde vært godt med diplom og medaljer.
Så her kommer en fra meg til dere.
Noen ord. Det kan telle det også. Når oppriktig ment.

Sign. Meg, 12.april-2012.

Den enkle er ofte det beste

Hei!
Jeg fikk i posten en kort artikkel fra en anerkjent psykologtjeneste. Artikkelen handlet om betydningen av å si «hei» til dine kolleger om morgenen. Den viser til arbeidsmiljøundersøkelser om hva som skaper et godt klima på jobb, og hva folk savner. Og trives ikke folk på jobb, vel; etter en stund blir effektiviteten deretter.


Første impuls på at jeg måtte huske å si «hei» fra mine psykologkolleger var: Neimen det er da måte på hva mennesker med 6 års utdanning i komplekse og sammensatte psykiske lidelser skal holde på med. Hei kan vi da alle si, det gjør vi da. 2-åringen min kan jo dette. Hun sier hei til alle! Hunden får et stort smil, likeså mannen som tilfeldig passererer henne. Hunden logrer, mannen smiler. De gangene hun ikke får svar stopper hun opp, vipper litt på det nydelige hodet sitt som er omkranset med store krøller, smiler ennå mer og roper alt hun kan : HEI 🙂 
Det er enkelt. Det kryr av smilende mennesker rundt henne, og de smiler fordi hun har hatt en effekt på dem, med sitt lille smilende hei.


Jeg rusler ut av kontoret, og møter noen på min vei. Vi passererer hverandre både en og to ganger den morgenen, vi gir et nikk, eller ikke. Noen går i sine egne tanker. Jøss, ser du det, tenkte jeg.


Effekt
Det er nå slik at vi mennesker påvirker hverandre, enten vi vil eller ikke. De kommersielle aktørene har jo lært seg dette, det har de måttet, for å øke sin fortjeneste. Dere husker det vel kanskje, at butikkansatte gikk på «smilekurs». Putt på et smil, et hyggelig hei, og handelen er i gang. Vi liker å bli møtt med vennlighet, så enkelt er det.


…men artikkelen om å si hei var vel såre enkel. Den burde vel gått mer i dybden? Gjør ikke vi psykologer det da? Det burde vel stått noen råd om at du må ta deg god tid til dine kolleger, sett deg ned, og hør hvordan det egentlig står til. Det er vel bedre omsorg? Nei, det enkle er ofte det beste, og vi nordmenn har vel litt å lære der av engelskmenn og amerikanere. Et smil og «how are you?» er en hyggelig hilsen, som ikke er invaderende, ikke krever mye tid, ikke går på bekostning av timeplanen eller møtets faktiske agenda. Det er et «hei» som gjør godt, før man starter møtet eller haster videre. Engelsklæreren min på ungdomsskolen sa at det var svært viktig at vi lærte nå heller enn siden, at «how are you?» fra engelskmannen ved siden av deg på toget, ikke var en invitasjon til en samtale hele veien. 


Vi har altså effekt på hverandre. Og vi kan imorgen starte med 2-åringens kunnskap, så får vi en hyggeligere dag selv også! 
Hei så lenge 🙂 


ps. for ikke å legge igjen noen misforståelser: Invitasjonen til en god og lang samtale med kollega, venn eller kjæreste er for all del å anbefale, når det er tid og relasjon til det! 
Men det kan vi ta en annen gang 🙂