Kategoriarkiv: Drømmer

Mindlessnes

Minfulness er i vinden i Vesten. Vestavinden.
Vestavinden er fylt med folkehelse-bekymringer rundt stress og helse. Mindfulness er en av metodene eller livsinnstillingene som kan hjelpe mot stressrelaterte lidelser.

Hva er det?
Det å være oppmerksomt nærværende i øyeblikket. Fange opp detaljer i nuet. Enten i deg selv: tanker og følelser, eller i omgivelsene. Hva skjer inni meg nå, hva føler jeg, hva ønsker jeg. Viktige spørsmål å interessere seg for. Det kan hjelpe mot fjernhet, grubling over negative ting, impulsivitet, projeksjoner, impulsivitet, bekymringer og uro. Det kan hjelpe oss å ta ansvar for eget liv og mobilisere til gode handlinger.

Fantasifantastisk
Dersom det å være «nær seg selv» alltid var godt, ville det vært en fryd å være mindful. Da kunne vi godt å kjent etter sekund etter sekund, dratt inn det vakre rundt oss og inni oss. Noen dager er jo sånn, men den mindre populære sannheten er at mindfulness kan også øke indre uro. Dette fordi det ikke alltid foregår hyggelige ting inni oss eller i omgivelsene. Skal man da gi det oppmerksomhet? Eller skal man få lov til å distrahere seg fra seg selv?

Økt smerte
Jeg husker jeg satt på et mindfulness-kurs og kjente at det å «kjenne etter» var litt pyton. I hvert fall akkurat da. Jeg var forkjøla og hadde vondt i hodet, hadde mest lyst til å fordufte. Det å leve her og nå har et godt rykte. Men jeg vet ikke helt. Det er vekting av verdier tenker jeg, der noen får bestemme valutaen og kursen. Hvorfor er det ikke «in» å være mindless. Å kjenne mindre etter og heller søke flere opplevelser? Det er jo ikke populært å si sånt, ei heller banne i kirka. Men hvis man har det dårlig så kan en god ting være å erkjenne det – for så å glemme seg selv litt – og sette blikket mot noe nytt og fint og spennende og vakkert.

Som kjent er jeg en evig filmelsker. Serier og filmer gir mening til tilværelsen. Jeg elsker kinosalen og ser spent fremover til hvordan kinoopplevelsen blir om 10 år med ny teknologi. Å drømme seg bort er en fin aktivitet og stimulerer kreativiteten. Man kan ikke tenke så mye nytt ved å kun være i nuet. Jeg liker å leke med idéer, komme meg litt bort fra hverdagens forpliktelser er også en annen favoritt. For eksempel se frem til en reise, en ferie, et restaurantbesøk eller kunstopplevelse. Jeg synes noen ganger at jeg selv har lite nytt å komme med, følelser og tanker er registrert og godtatt – men så vil jeg gjerne slippe sitte der og kjenne etter dypt og lenge. Mindfulness er fint å kunne dersom man ikke forstår hva som skjer eller har det vanskelig.

Når jeg vasker gulvet mitt så driver jeg aktivt med mindlessnes og det kan anbefales. Jeg hører på høy musikk, legger planer som aldri realiseres og dagdrømmer om at jeg svømmer med delfiner. Ikke særlig mindfult kanskje? Men dersom jeg virkelig skulle kjent etter følelsen av varmt såpevann rundt den grove moppen, lagt merke til hvert og ett støv som slapp unna kosten, luktet inn såpevannet, kjent det klamme gulvet under fotsålene, og sett på fingrene som ble mer og mer rosiner for hvert vannbad – vel…hvor hadde drømmene fått plass da? I et annet hode som var mindre tilstede og mer fraværende kanskje?

Visste du forresten at stress ikke trenger å være så usunt? Og at mindfulness ikke trenger å være så sunt? En ting som er sikkert i denne verdenen er at kunnskap er ferskvare og jo klokere man blir jo sjeldnere får man to streker under ett svar. Så…. når er stress usunt? Det er når vi tror det er usunt, når vi gir opp eller slutter prøve få det bra. Så… når er mindfulness usunt? Dersom du har idéer og fantasier og vil skape noe nytt så kan det å bruke oppmerksomheten mot nuet hindre visualiseringen av noe tenkt ukjent godt. Og indre mindfulness kan være vondt dersom man har et urolig sinn. Man kan jo tenke at bare man blir trent nok blir det godt, men jeg er opptatt av at det er mange veier til Rom. Finn din, i din situasjon, finn din.

Bli vinden i ryggen

Som forelder står man overfor mange valg.

Tiger eller hund?
Jeg har tidligere blogget om Tigermammaer, som ikke gir seg og krever innsats fra barna.
Jeg har tidligere blogget om Curlingmammaer, som frykter at barna skal mislykkes. Og derfor blir den ydmyke tjeneren, som rydder rommet, vasker klærne og kjører barna der de kan sykle.

Tigermamma

Stereotypier er forenklinger
Det er nå engang slik at «merkelapper» som tiger og curler er forenklinger.
Forenklinger av virkeligheten kreves for å formidle trender. Det betyr ikke at mødre kjenner seg igjen i grupperingene.

Vi er mange som følger opp de små.
Ønsker at de skal være glad i aktivitet og skolefag.
Hjelpe dem der de faller. Opp igjen, sier vi. Forsøk på nytt, sier vi.
Jeg heier på deg, roper vi.

Når barnet har lyst til å bli veldig god på et område.
Har lyst til å investere sin tid.
Vi bør jo heie. Bør vi ikke?
Tro på dem, tørre se dem falle, investere, heie frem.

Gullkorn i grusen
Jeg så på en amerikansk familiekomedie. Moren fra latin-amerika utbrøt:
Ikke vær spyttet i fjeset, vær vinden i ryggen på dine barn.
Faren stusset over dette umusikalske uttrykket.
Hun lo og sa det lyder vakkert på spansk.
Men betydningen? Den liker jeg.

Jeg vil være vinden bak barna – medvinden. Ikke motvinden.

Ha en god søndag.

Drømmer for 2015

Jeg er opptatt av drømmer.
Men også av realisme.
Realister uten drømmer blir litt triste og grå.
Realister med drømmer kan skape visjoner i sitt indre, og muliggjøre det som muliggjøres kan.
Drømmere uten realisme mister bakkekontakten, og kan bli meget skuffet.

Så for 2015 ønsker jeg meg selv en masse drømmer i en realistisk verdensramme.
Drømmer om fred på jorden tar jeg ikke på meg.
Men drømmer om fred i familien kan være innenfor min realistiske ramme.
Jeg vil fortsette å skrive og tenke i 2015.
Og håper på ditt engasjerte følge!

Godt nytt år!

Illusjoner

Det er vakkert i måneskinnet. Månen har et ansikt, et litt trist ansikt. Veldig kjent. Alltid kjent.
Den lyser ikke, sier naturfaget.
Den lyser, sier jeg.
Det er sola, sier faget.
Den lyser, sier jeg.
Den reflekterer lyset, så det ser ut som den lyser. Det er sola som lyser.
Det er månen, sier jeg.

Kosebamsen har liv, sier hun. Det mest elskelige liv, for henne. Barnet trøster seg, og bamsen svarer. Bamsen vet alt, og rommer alt, den er alltid der og aldri vanskelig. Bamsen er min bestevenn, sier hun. Inntil den dagen hun blir 5 og hyler at «den er død».
Det er en ting, mamma. Den har ikke noe liv, mamma. Hva skal jeg gjøre nå, mamma?

Nietzsche skal ha sagt at mannen trenger illusjonen. Realiteten er smertefull. Illusjonen letter. Sløret hjelper oss. Drømmen bærer oss. Vi blir udødelige i forelskelsen.

Månen lyser! Bamsen lever!
Det er best sånn.