Kategoriarkiv: Depresjon

Tankekverna på billigsalg…..

Jeg tenker ergo er jeg.
Bruk hodet!

Tankekverna er som andre kverner.
Den jobber med å dele opp større ting til mindre ting.
Gjerne til det er finmalt pulver.
Tankekverna deler opp opplevelser.
Pulveriserer.

De fleste tenker jo at de søker psykolog for å tenke mer.
Men ofte handler det om å tenke annerledes og til og med kanskje mindre.
Hvorfor?
Tankene er ikke så mye her og nå.
De er mye fortid.
Fremtid.
Tankespill om det ene og det andre.

Selvkritikk
Mange tror de liker seg selv godt, men at det er andre mennesker som er kritiske eller kravstore.
Det er mange som blir overrasket når de undersøker sinnet sitt.
De ser, kanskje tydeligere enn før, at det ofte ikke er de andre,
men dem selv, som kjører selvkritikk-programmet på full guffe.

Noen av mine favorittuttrykk er Eleanor Roosevelt sine 2:
«No one can make you feel inferior without your consent».

«Friendship with oneself is all-important, because without it one can not make friends with anyone else in the world».

En kjærlig tankekvern som tar mange pauser
Dessverre har jeg som privatperson og som kliniker funnet ut at det er sjelden kost at tankekverna kommer med godt og kjærlig innhold.
Selvfiendtlige tankekverner er så hyppig at de jammen burde vært på billigsalg. Men folk holder på Kvernen, i tykt og tynt, og tror den er en venn. En venn som ruster dem opp når stormen kommer.

En tankekvern jeg vil kjøpe og selge til alle mine venner, er den rause. Den som sier: slapp av. Dette er kjempebra. Du er topp. Jeg er glad i deg. God nok i massevis du. Ta en dag av gangen. Ta deg en båttur, kvitt deg med meg da vel, gå å finn ekte venner. Jeg er bare en kvern. God å ha, men jeg har mine begrensninger. Jeg kan ikke gjøre deg lykkelig. Jeg deler opp, og gjør store ting til mer ubetydelige.
Jeg er angstens venn, depresjonens føtter og skammens hjerte.
Skaff deg en snill tankekvern, og ta den frem når det trengs, men husk å sett den bort.

En hyllest til mannen
Selvom jeg er skeptisk til å legge for mye vekt på at menn er fra mars og kvinner fra Venus,
så er unektelig en kjønnsforskjell at kvinner tenderer å gruble mer.

Jeg lovet å levere en hyllest til mannen på min tidligere blogg.

Her kommer den: Lær oss å snekre som dere når dere har det kjipt.

God tirsdag!

There goes the happiness train…

Det farer i høyhastighetsfart fra deg
Toget er lastet med din lykke
Det drar fra deg
Forsvinner i horisonten

Det var en gang lykken pleide å regne ned
Det var bare å ta i mot
Nå kjører den av gårde
Uten å melde om neste ankomst

Ikke forkast lykketoget
den dag det plutselig returnerer
Kjøp billett på ny
og hopp på

Ta en sjanse
for at den vil lave ned
Nok en gang

Inspirasjon: Happiness Train, by Jessica Lauren Four

Bevegelsens kraft

Tankens kraft; hørt om det? At det du tenker påvirker dine følelser og handlinger. Ved å jobbe aktivt med dine tanker  vil det affisere hvordan du føler deg. 
Så absolutt har tankene kraft! Men så har bevegelsene også. 


Vitalitet
Prøv å visualiser deg selv i et vitalt øyeblikk, et øyeblikk hvor du opplevde glede.
Lukk øynene- gi deg 10 sekunder. Kom igjen!


Fikk du som jeg, et bilde på netthinnen av deg selv i en eller annen aktivitet, midt i en bevegelse?
I ett kyss, opp langs en klatrevegg hvor toppen er i sikte, i en dans, ridende på hest, i en berg og dal-bane. 
Prøv å visualiser noen glade barn en vår-dag! …..jeg gjetter at de vil være i bevegelse; med hoppetau, fotballen eller på sparkesykkelen. 


Ikke så rart kanskje. Hva er det motsatte av sterke følelser? Apati, er det jeg tenker på. Tilstanden hvor ingenting betyr noe, hvor en ikke lyster noen ting, hvor kroppen er stille og sinnet slitent. 
Det betyr ikke at en er apatisk hver gang man sitter stille. Å se på tv, film, lytte på musikk, spille dataspill..det kan se passivt ut, men trenger ikke være det. Men det er allikevel ikke foran tv du visualiserte øyeblikket overfor!


De fleste av oss vil ha vansker med å mane frem følelse av likgyldighet midt i en dans eller i en fotballkamp.


Billett til Tusenfryd – skivebom
Problemet er ofte at når apatien eller depresjonen har inntatt individet, orker ikke personen å bli med på dans eller trening. Det vil være å skyte bom å møte klienten med billett til Tusenfryd når hun sier at det ikke lenger er noe å leve for. 

Min holdning til det som psykolog er at det handler om timing. En må møte klienten der den er, samtidig er det viktig å gi kunnskap om at en må ta et egetansvar for å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Kombinert med samtale hvor innsikt og støtte inngår, vil det å anbefale bevegelse være viktig. Det kan se ut til at fysisk aktivitet har noe av den samme effekt som antidepressiva, det er ikke verst? 



Hva hvis man er syk, og knærne ikke bærer til joggeturen. Lungene klarer ikke trappen. Vel, da er det større sjanse for at flere nedstemte tanker og emosjoner fyller ditt indre. Det er en lei situasjon, for noen kvelende. Fantasiens verden er ikke helt nytteløs; minnet om bevegelser, observasjon av andres bevegelse og bevisst visualisering av en bevegelse, det får mange av de samme nervecellene til å fyre og gir derfor litt av den samme effekten av lyst og vitalitet. Med fare for å overdrive; vi kan nok ikke tenke oss til en veltrent kropp, men det skader ikke å prøve hvis du ligger nede!

Forebygging av slitent sinn 
Flere og flere arbeidsplasser har tatt lærdom av hva som får folk til å jobbe effektivt, stå motivert over tid, og unngå sykemeldinger grunnet muskelsmerter, utbrenthet, m.m. Hvem er det som oftest gir arbeidstakere trening i arbeidstiden? Vel jeg har ikke lest statistikk på dette, men jeg antar det er sukesssfulle private firmaer som sluker kunnskap om hvordan fremme arbeidstakeres effektivitet og jobbprestasjon. De har lært at det lønner seg å gi arbeidstakere 45 minutter til fysisk aktivitet i løpet av arbeidsuken, det er vinn-vinn. Både får du arbeidstakere som føler seg verdsatt og du forebygger sykdom og fremmer arbeidslyst.

I min sittende jobb er det utrolig hva man kan vende seg til. Dagens store utflukt er metrene til printeren. For ikke å snakke om de enda flere metrene til pauserommet. Skrittelleren ville blitt blinket alarmerende, den ville kanskje til og med eksplodert av manglende skritt. Psykologjobben innebærer å slite ut flere godstoler. En er ikke passiv i sinnet, men kroppen er unektelig ofte det. En klient-time varer ofte 45 minutter. Deretter følger 15 minutter til skriving. Og en ny time. Sitte 3 timer i strekk uten å reise seg opp, det kan skje. 

Kanskje en trenger større fokus på sammenhengen mellom liv og lære? Kan psykologen oftere ta en spasertur med pasienten en stille høstdag? Merke hvordan bevegelsene endrer samtalens form, og merke at det gjør godt for relasjonen også? 
Foto: Morten Krogh


Oppsummert denne regnfulle tirsdagskvelden i oktober er at tanken har kraft, men så har bevegelsene også! Kroppen må med i hverdagen og i terapien. Husk på at det er vanskelig, svært vanskelig, å være trist mens du danser, padler, svømmer eller kjører slalom.