Kategoriarkiv: Bruk øyeblikket

Bruk øyeblikket, Drømmer, Få det bedre, Håp, Realisme, stress

>Deadline

2 kommentarer

>Deadline = dødslinje
Jeg er fullt klar over at hvis man ber om en oversettelse av ordet «deadline», vil ikke «dødslinje» dukke opp som et alternativ på ordbok.no. Men jeg skal forklare hvorfor ord-for-ord oversettelsen gir mening til begrepet.


Deadline handler som vi vet, om det å måtte levere fra seg et arbeid innen en gitt tidsramme. Deadline gjør som oftest at vi mobiliserer, fokuserer og ferdigstiller. Riktignok ofte med et viss element av stress. 


På andre arenaer i livet er det sjelden snakk om deadlines. Det ville vært stressende, å ha tidsfrister her og der. 
Men i grunn har vi vel alle en stor tidsfrist å forholde oss til; «The ultimate deadline» eller på norsk «dødslinjen», at livet vårt har en ramme og at tiden er begrenset. Ta meg, jeg er 33 år og nærmer meg å ha gått halvveis på min tidslinje.  


Min tidslinje

Hvorfor alt dette snakk om deadline og dødslinje på en søndagsformiddag? Vil jeg stresse folk eller? 
Vel, jeg mener at erkjennelse av en tidslinje med en slutt kan gjøre det lettere å prioritere det viktige; mobilisere og fokusere og få viktige ting gjort før det er for sent.  

40-års krise – erkjennelse av en deadline? 
Noen opplever ikke noe spesielt ved å bikke 40, det er kun en ny dag og et tall. Men 40-års krise er et begrep (eller en klisjé) som er i dagligspråket. Jeg har gjort mine undersøkelser, et ustrukutrert intervju, på mine stakkars venner og familie. Jeg har spurt dem om hva de forbinder med 40-års krise. 



De beskriver alle at 40-års krisen handler om en litt desperat middelaldrende person, som gjennomgår en endring, fra å være litt satt- til så å få «noe over seg». Det som går igjen er det litt paniske, litt desperate og litt komiske over mannen (spesielt ham?) eller kvinnen i denne såkalte krisen. De har plutselig så mye å gjøre og rekke, og foretar en del endringer for å slippe følelsen av desperasjon. 

  • Får eksistensiell følelse med et element av desperasjon 
  • At det er mye man må gjøre før en forlater skuta, og en som forhaster seg litt og gjør alt for å virke yngre. 
  • Utroskap eller finner en yngre partner
  • Plastisk kirurgi
  • Kjøp av motorsykkel 
  • Femten nye hobbyer 
  • Går fra sofasliter til birkeritt 
  • Jobbytte, etc
Hvorfor? Jo, fordi det har dukket opp en erkjennelse av at man statistisk sett er over halvveis i sitt liv. 

Folk har med andre ord mange negative ting å si om 40-års krisen, selvom en del av aspektene er postive; som å komme seg opp av sofaen og gjøre mer i hverdagen. 


Psykoanalytikeren Erik Erikson var opptatt av menneskets psykologiske utvikling gjennom livet, og landet på en 8-stadie utviklingsmodell for mennesket. Hvert stadie innebærer en sentral konflikt, og tilfredshet i hver livsfase er avhengig av hvordan personen klarer å løse den psykososiale konflikten. For eksempel er stadie 5 omhandlende ungdomsperioden, hvor det er vanlige å kjenne på behov for identitet versus forvirring, hvor en god løsning handler om et integrert bilde på seg selv som en unik person. Vi i 30 åra er i vårt unge voksenliv, hvor hovedkonflikt skal omhandle intimitet versus isolering. En god løsning vil handle om å klare å knytte langvarige nære relasjoner, og føle engasjement i egen karriere. Hva har så dette med deadline å gjøre; jo- når en er midtveis i livet, ca 40 år, da kan det for noen bli en vond erkjennelse av dødslinjen der fremme, da man har klart å regne seg til at man nok har gått ca halve løpet. I følge stadieteorien til Erikson handler nettopp det å være midtveis i livet om å skape noe som vil leve videre etter dem eller stagnering/selvopptatthet. En god løsning her er omsorg for familie og fremtidige generasjoner. De siste stadiene handler om en akseptering av alderdom og død, og omsorg for seg selv og de neste generasjoner.

Det bør nevnes at stadieteorier ikke er like «hotte» som de en gang var. Men Eriksons forståelse og opptatthet av det livslange løpet og sentrale konflikter gjennom livet har vel således stått sin prøve ved at det har mye visdom og gjenkjennbarhet i seg. 



Start erkjennelsen litt før midtveis 
Til slutt kan jeg vel si Carpe Diem, og håper søndagen blir nokså god. Start erkjennelsen av deadline litt før midtveis. Det er ikke bare på arbeidet at man skal mobilisere, fokusere og gjøre sitt beste. Det er også i eget liv og i de relasjonene man har. Det er også til egen helse og utvikling. 
Så ta de gode tingene av 40-års krisen som 30-åring, for eksempel. Kjøp deg lysende hvite joggesko og møkk dem til. Kjøp båt hvis du har råd. Reis, hvis tid. Kyss, hvis du har en partner. Hopp, hvis du har gode ben. Gå å se julefilmene på kino, hvis du liker film. Lag din egne sjokolade, med mint og konjakk inni. Engasjer deg i samfunnet, dine barn og partner. 
Det er en ramme på dette livet, men det er jo ikke så farlig. Eller hva? 
Det handler i bunn og grunn om å verdsette hverdagen, og se at dagene som kommer og går, det er selve livet (sitat, en eller annen klok person).


Bruk øyeblikket, Effektivitet

De gylne 10 minutter

4 kommentarer

Tidligere har jeg tenkt at 10 minutter er lite verdt. 10 minutter er nesten bare i veien, ingenting kan utrettes. Annet enn en tur på badet for å sjekke håret eller sjekke facebook. 
Nå tenker jeg annerledes. Hvorfor?


Det var i 2009, tror det var desember. Obama fikk fredsprisen, og hele Norge så ut til å glede seg med skjelvende ben. Han skulle innta Oslo! Obama hadde et stramt program, det var helt klart noen detaljorienterte i kulissene som var flinke til å utnytte hvert minutt. Det var 5 minutter til å samtale med den ene, det var 5 minutter til den andre, og hele 10 minutter ble satt av til Norges statsminister. De 10 minuttene ble det referert til i reprise etter reprise. Og det var mye de hadde fått snakket om, alt fra utsikten fra regjeringskvartalet til verdenspolitiske spørsmål. 


Siden den gang har jeg tenkt at 10 minutter er ikke så verst. Det er mye som kan sies og utrettes. Grunnen til at det ikke fungerer like effektivt for meg med 10 minutters møter, handler blant annet om planlegging og vektlegging av hva møtet kan bli. Dersom man visste at møtet var 10 minutter, at vi kunne utrette mye sammen, og respekten for hver møtedeltager var som vi fikk skjevende ben. Da ville kaffen vært kokt på forhånd og agendaen være spisset. Det er noe å lære fra dette, da det ikke er helt sjelden at et møte kan dra ut i flere timer og effektiviteten ikke akkrurat står til beste karakter. 


I 10 minutter kan man også rekke å høre tre av yndlingssangene sine, man kan lage seg en god kopp kaffe samtidig og man kan tøye de stive skuldrene. 


Det blir neppe 10 minutter med Obama for de fleste av oss, og visstnok strever Stoltenberg også litt med invitasjonene dit, når han ikke har millioner å dele ut 😉 ! 
Ønsker deg gode neste 10 minutter denne onsdagskvelden!

Bruk øyeblikket, Natur, Skjønnhet

Skjønnhet

4 kommentarer

Oktober er her. Luften blir kjøligere, mørket sniker seg til å korte ned de lyse morgentimene og de lange kveldene. Skuldrene trekkes et par hakk opp, snufsingen er der og blikkene går mer ned mot bakken. Det er ikke lett å bo på denne breddegraden.


Hvordan ville våren vært uten frostens smelting? Må vi oppleve mørke dager for å se de lyse?
Det er sikkert at nedturer gir oss perspektivet vi trenger; en som har opplevd sykdom og smerte vil sette stor pris på de smertefrie timene. Samtidig er det bra å ha flest gode erfaringer i livet for å være robust nok til å ta de dårlige.


Sånn sett er Norge kanskje ikke så verst, sett i det perspektivet. Vi får sommerens varme, litt små-insekter, litt solkrem. Vi får kjenne lukten av den andres varme hud i solen, isens kjølende effekt på tungen, lyse sommerkvelder som varer lengre enn i de fleste andre land på kloden. Vi fryser til i løpet av januar og februar, men allerede da vendes blikket videre, for igjen å se boblejakker kastes og kaffen kan drikkes ute. Minnet om fjorårets sommerstemning trenger fremover i bevisstheten, minner om lekne blikk og sene kvelder.


Høsten er her og overtar for sommeren. Det gjør den ikke alle steder. Husker jeg var i LA og godtet meg i oktober, når vennene sendte mail om begynnende kjølig luft og orange løvblader. Latteren varte ikke lenge, raskt kom lengselen etter høstens mørke hvor levende lys setter stemningen, hvor inne er koseligere enn ute, hvor kinofilmer har sine premierer, hvor folk trekker inn og sammen.


God høst. På veien anbefaler jeg god musikk (Adele, Amanda Jenssen, Veronica Maggio), ennå bedre film (midnight in paris, hodejegerne, black swan ++), litt champagne og et varmt fotbad!