Kategoriarkiv: Bruk øyeblikket

Frysepunktet

Frysepunktet

Jeg har gjort mine erfaringer, og du må vel gjøre dine.
Men det står vel ikke i veien for å ta med noen tanker, de kommer fra meg som fagperson og som privatperson.

Nyttår står for tur!
Festen som bringer frem de høyeste stiletter.
Sprudlende dråper fyller stettglassene.
Rakettene fyller himmelen med farger.
Klemmene om et godt 2014 vil komme.

Frysepunktet handler om å stoppe der hvor festen er på sitt høydepunkt.
Før tårene tar over for smilet.
Før kvalmen.
Før blackouten.
Før aggresjonen.

Alkohol er jo nokså ufarlig i små mengder, men nokså farlig i store.
Og mellom der er det mange skjær i sjøen.
Mange blir sterkt skadet, enten direkte eller indirekte av egen eller andres alkoholrus på nyttårsaften.

JEG ØNSKER DEG EN FLOTT FEIRING!
Og at du fryser festen på høydepunktet- når du spist godt, har drukket et par glass vin kombinert med mat ( hvis du er jente), og tre-fire (hvis du er gutt), når du smiler og danser, og har mye godt å si. Frys det- og bli der. Alle fester må ta slutt, men du trenger ikke gå hjem ved frysepunktet- bare stoppe drikke….

GODT NYTTÅR!! 🙂

Jeg blogger fordi….

Jeg blogger fordi jeg må.
Det er ord hele tiden som leter etter en plass å være.
Det er engasjement hele tiden som ikke finner sitt spillerom.

I en blogg får man tenke og utvikle seg,
dag for dag.

Det er stor forskjell på en blogg og en dagbok.
Det er en kommunikasjon tilstede.

Kommunikasjon kommer fra det latinske ordet «communicare»
Det skal bety noe sånt som «å gjøre noe felles».
I det øyeblikket noe deles, endres en form.
Det er delt, og en kan få respons.

I fredagens A-magasin kan en lese om kvinner som uttaller seg i det offentlige rom.
Om forsiktighet. Om trusler. Men også om drive og behov for de engasjerte kvinner.

Og jeg er glad for å ha denne bloggen, og dere lesere.
Ikke på grunn av markedsverdi.
Ikke på grunn av jobben min.
Men fordi i det jeg publiserer noe, vokser jeg litt.
Jeg kan endre litt mening, noen ganger er jeg ikke helt fornøyd.
Men jeg vokser av å tenke, skrive og kommunisere.
Og jeg ser det også litt som et samfunnsansvar.
Fagkunnskapen min trengs der ute, det trengs å være lett tilgjengelig, for en bred gruppe.
Her nås noen, flere og flere.

Avslutter med sitatet til Helen Keller (1880 – 1986), den unge forfatteren som mistet syn og hørsel som liten:
«Vær i godt humør. Ikke tenk på dagens fiasko, men på suksessen som kan komme i morgen. Du har satt et vanskelig mål for deg selv, men du vil lykkes om du holder ut, og du vil finne glede i å overvinne hindre»
(ref. A-magasinet, s.27, 07.06.13).

Sånne forbilder trenger småjentene – ikke prinsessene
Sånne forbilder trenger ungdommene – ikke botox og silikon-idealene.
Sånne forbilder trenger jeg – som i disse dager vurderer å satse fullt for meg selv. En drøm. Skrive, tenke, møte, forelese, ha terapier… min egen hverdag i mitt eget firma.

Det er mulig å følge drømmene – i hvert fall betyr det noe å tro på det. For uten tro, løfter man ikke fjell.
Man løfter antagelig ikke fjell med troen heller. Men litt sterkere blir man, så en stor stein, om ikke annet 😉

Ha en fin varm sommerdag
Er den kald, så fins det kanskje varme andre steder?
God litteratur? Gode aviser? God musikk? Gode folk?

Nyttårsflopp

10-9-8-7-6-5-4-3-2-1-pang-pang-pang
Nyttårsfesten skulle selv under Sovjetunioniens kommunisme by på edle dråper, for de mange. Champagne til folket. «Føl deg som en aristokrat for en kveld» sa Stalin. Om ikke annet. Alle skulle visst få kjenne boblene fylle ganen og sinnet. Det hjalp at en kjemiker visstnok fant en metode for å masseprodusere champagnen. For ellers vet vi jo at det ikke er nok goder for alle her på jorden. Kun noen få kan spise kirsebær. De andre får ikke spise med de store.

Bobler eller ikke; nyttårsaften er en anledning til å feire.

Hauset opp
Men mange snakker om nyttårsfesten som en flopp. Den hauses opp, og ender med rakett på avveie, fryste tær og fylleangst. Jeg snakker litt av egen erfaring. Kjolen glitrer, paljettene sprer lys, lebestiften på, håret løst, riper lages med glede i parketten… Men allikevel; ofte en klassisk følelse av at forventninger ikke blir møtt. Var det alt liksom….

Ja så skru ned forventningene da…
Den løsningsorienterte vil si, «kanskje man bare skal skru ned forventningene?» For generelt kan man vel si at høye forventninger skaper spenning, men også en risiko for skuffelse. Det sier seg kanskje selv.

Ta bryllupet. Den skjønne kjolen, den fine mannen, de gylne ringene, den snertne bruden, de vakre ordene, de store løftene…. Drømmen er finere enn realiteten. Ingen lover noe om «jeg lover å alltid hjelpe deg å vaske klær». Det hadde ikke passet seg, og høres langt finere ut med: «jeg lover å alltid være hos deg i gode og vonde dager». Men det er lite spesifikt… Drømmen er gjerne det. Litt utvisket. For søt og god.

Men skal man slutte å drømme for å sikre seg å ikke bli skuffet?

Jeg inviterer til en tydelig flopp: velkommen til hverdagsnyttårsaften!
Nyttårsfest som slutter 21.50 fordi barna skal sove, raketter som utelates av såkalt brå omtanke for de fattige som ikke har raketter, stjerneskuddene som utelates fordi man ikke går vil pådra seg forkjølelse i kulda, dressen som utelates fordi partnervalget allerede er foretatt, kjolen som erstattet med koseklær fordi det blir mer plass til mat i magen, og klemmer som erstattes med facebook-likes.

Hvis lista legges der, på forhånd, så er man jo sikret å ha det greit nok…

Nei, takke meg til….

Nyttårsfest som faktisk inspirerer til å glitre
Festen som legger opp til god mat, fine folk, og en refleksjon oppi det hele?

Ta Notting Hill filmen. Festen hvor de sitter og konkurrerer om det siste kakestykket. Hvem fortjener den mest? spør de. Den som har mest lidelse fortjener kaken. Så de prøver å overgå hverandre i hvem som har det ynkeligste livet for tiden. Og det er en sceanse med .. åh.. sånn som jeg liker. Tenk om alle bø like mye på seg selv, og sine vanlige sider..

Og så kan man jo ta en vri rundt nyttårsbordet i anledning jubileet… Rundt bordet skal man si noe som man foretok seg forrige år som gjorde at man smilte bredere enn ellers. Og hvordan gjøre mer av det i det neste.
Eller hvem som har vært den heldigste. Eller den ynkeligste….

Eller bare holde seg til en runde om de gamle gode mye latterliggjorte nyttårsforsettene. Forsetter er jo egentlig ikke dumt.. en vet jo at refleksjon over året som har vært, og hvilke mål man har i fremtiden kan være av det gode.

Forsetter: bakover og forover
Forsetter omhandler å se to veier på en gang. Bakover og forover. Visstnok stammer forsettradisjonen fra Romerriket, hvor folk sendte sine tanker til sagnkongen Janus som hadde to ansikter og følgelig kunne se både for- og bakover.

Hva har man lært?, hva har vært vondt?, godt?, søtt?, syrlig? Og hva man vil man foreta seg for å skape mer av det man ønsker seg i sitt eget liv i det kommende året. Basert på det foregående kan man strengt tatt prøve å foreta seg andre valg i det neste. Hvis man reflekterer.

Så hva med å kutte ut de der… bli tynn, bli mer perfekt, tjene mer penger, sove mer, spise sunnere, … og ta det skrittet lenger. Så blir det liksom ikke dømt til å mislykkes og kanskje en stund for å nå lenger i eget liv?

Gjennom hjernebarken
For mål nåes ikke ved å slenge de ut som en sjargong. År etter år, som på repeat. Nei, det må jo gjennom hjernebarken, og helst kobles på følelseshjernen også. En gjennomtenkt prosess om hva som en ønsker skal bli mer av det neste året.

Ja sånne ting.

I tillegg til riper i parketten, musikk og paljetter.

På forhånd; godt nytt år! Bli med meg videre i det neste! Eller ennå bedre, jeg håper for det neste året at du velger å bli med meg videre 🙂

Les også:
Om drøm og realitet, om høyder og fall, om forventninger og skuffelse.
Parforholdet AS

Stress ned i desember! Finn ro!

Det er tid for jul
Julebudskapet er i tradisjonens tro kristen. Det handler om håp, forventning og tro. For mange.
Personlig er jeg som mange andre der, jeg synes historien om Jesusbarnet virker vakker. Samtidig er det også rart. Vi synger om en liten baby, som skal bli frelseren. Jula inneholder også mange andre kulturelle aspekter. Santa, eller julenissen, skal visst også ha et bibelsk opphav. Jeg vet jammen ikke helt – det vet sikkert mange andre. Jeg snakket med en personlig kristen, en vakker ung kvinne. Hun mente at jula er blitt for alle, selv om de ikke deler eller tror på julebudskapet. Jeg sa at det må være lov. Å feire tradisjoner, lage ritualer, skape noe godt, uten å tro så det knaker. Også de ikke troende liker jula. Det er blitt mer enn en liten feiring rundt en frelser. Og det var også noe i tidligere tradisjoner.

Men nå kommer egentlig mitt poeng. Jula er blitt fjern for mange. Ikke bare for de ikke troende. I større grad enn å være sammen om noe godt, så handler det om shopping, om rådyre julekalendre, om alkohol og om krav og press. Hvordan roe ned når butikkene ulmer som en vulkan? Hvordan roe ned med juleavslutninger, julepynting, rene hus og masse selskap? Hvordan finne noe ekte oppi jungelen? Mange snakker om juleferie, men like mange snakker om julestria- for høyt stressnivå.

Stress
Hans Selye er en av flere av nestorene på’stress’. Stressbegrepet omhandler både stressorer (subjektiv opplevelse av ytre påkjenninger) og stress-responser (indivduell respons til stressorene) (Knardahl, 1998). Som Robert Sapolsky (2004) grundig beskriver i boken Why Zebras don’t get ulcers innebærer stress fysiologiske kompliserte prosesser som involverer utskillelse og aktivering av en rekke nevrotransmittere og hormoner. Han definerer stress ut i fra de fysiologiske mekanismene, som er et resultat av kognisjoner om manglende evner til å håndtere en situasjon eller opplevelse av fare, og den psykiske opplevelsen av de fysiologiske aktiveringene. Sapolsky fremhever at kortvarig aktivering av stressresponser under kontrollerte former, kan gi opplevelsen av stimulering – mens vedvarende aktivering av samme mekanismer kan lede til en tilstand av kronisk stress.

Sentrale elementer i kronisk stress er opplevelsen av ikke ha evnen til å møte de krav som stilles, opplevelse av uforutsigbarhet og opplevelse av mangelfull kontroll/påvirkingsmulighet over situasjonen. Under kronisk stress begynner man å streve med beslutninger, med delt oppmerksomhet og oppgaver kan hope seg opp. Stress er også funnet å ”være smittsomt”, det er derfor økt risiko for å oppleve negativt stress dersom omgivelsene er preget overbelastning (Sapolsky, 2004).
Her kan man lett se for seg kvinnen og mannen med de høye skuldre…..?

Kontroll
Fra Sapolskys forskning på bavianser i Nord-Afrika, sier han at det sosiale hierarkiet også er av betydning for stress, grunnet variabelen: muligheten til å påvirke situasjoner. Ved fysiologiske undersøkelser fant forskerteamet langt høyere stresshormoner hos de lengre ned i det sosiale hierarkiet. Han overfører dette til mennesker og arbeidslivet, og mener at ledere eller de med mest beslutningsmakt vel har det krevende, men allikevel har den beste situasjonen, og ikke de ”på gulvet”.

Her kan man se for seg de små barna. Selv om vi tror vi kjører bånn gass for deres skyld… Tenk en og to ganger… Hvem sitter i forsetet og hvem i baksetet? Kan de små bli stresset av alle julekravene? Ro ned, se dem, se deg selv, dine kjære, kos dere!

Ensomhet
En annen viktig faktor for stressrespons var grad av sosial støtte. Zapolskys forskerteam kunne måle at bavianene som var gode på å søke sosial kontakt hadde færre aktive stresshormoner enn de som sto mer alene. Forskerteamet argumenterer for at resultatene på denne forskningen av bavianer har relevans for forståelsen av menneskets fysiologiske og psykologiske stress-system.

Vi har vel alle fått med seg gamle Olga som har fått omsorgen til å øke, hun søkte selskap julaften, og ville betale godt.
Det er proaktivt det, og gjett om folk responderte! Ting kan skje hvis du prøver!

Pass på helsa
Ved kronisk stress hos mennesker finner man også en vedvarende forhøyet aktivering av stressystemet (hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; med dets nevrokjemiske og hormonelle endringer), som i seg har vist seg å være skadelig for områder i hjernen, ugunstige virkninger på immunforsvaret og uheldige konsekvenser for hjerte- og karsystem. En tilstand av utmattelse eller utbrenthet kan bli en av flere langsiktige konsekvenser.

Ta kontroll over din juletid
Så – all grunn til å ta kontrollen folkens. Kjøp noen søte små gaver til de du er glad i. Lag litt ekstra hygge. Ro ned.
Ta kontrollen over kjøpepress, over stresset. Hva vil du ha ut av jula di? Vil du ha det koselig, vel … da må noen krav justeres ned, noen skuldre lande der de egentlig sitte, og fokusere ikke på det perfekte hjem, men på de gode relasjoner. Er relasjonene også få eller vonde, så forbered deg i tide. Spør om alkoholen kan droppes, inviter noen fine folk eller planlegg litt. Ofte repeterer vi, på autopilot, år etter år. Akkurat som hovmesteren. Same procedure… men er det nødvendig?