I morgen skal jeg holde et foredrag! Jeg lurer på hva som kan gå feil…. Det kan være strømbrudd, feil med powerpoint, feil med projektoren, feil med fokuset, feil med meg… Jeg burde vel kunnet stoffet bedre. De kommer vel ikke til å bli imponert akkurat. Jeg kommer ikke til å bidra med noe. Dette blir en fiasko.

Bekymringstanker er vanlige! Noen argumenterer for at det har en viss nytteverdi å sysle med bekymringer. At det er en slags mental forberedelse. Et rituale på sengekanten. Hjelper dem å planlegge og mobilisere? Huske sykkelhjelmer på de smås hode.. Etc etc.

Ingen nytte
Men det er ingenting som taler i retning av at det har nytteverdi å bekymre seg. Snarere tvert i mot. Negative tanker avler negative minner og følelser, og der gikk den gledesstunden i vasken…

Noen kloke om bekymring
«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? (Matteus, verdens mest solgte bok)
videre …så ikke bekymre deg for morgendagen…»

«Du kan tro at du vil klare det, og du kan tro at du ikke vil klare det. Begge deler vil være riktig!» Henry Ford.

Eller:
«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare» sitat slutt, Pippi Langstrømpe!

..og en siste
Kast bekymringstankene på dynga! u.t.