Det er tid for jul
Julebudskapet er i tradisjonens tro kristen. Det handler om håp, forventning og tro. For mange.
Personlig er jeg som mange andre der, jeg synes historien om Jesusbarnet virker vakker. Samtidig er det også rart. Vi synger om en liten baby, som skal bli frelseren. Jula inneholder også mange andre kulturelle aspekter. Santa, eller julenissen, skal visst også ha et bibelsk opphav. Jeg vet jammen ikke helt – det vet sikkert mange andre. Jeg snakket med en personlig kristen, en vakker ung kvinne. Hun mente at jula er blitt for alle, selv om de ikke deler eller tror på julebudskapet. Jeg sa at det må være lov. Å feire tradisjoner, lage ritualer, skape noe godt, uten å tro så det knaker. Også de ikke troende liker jula. Det er blitt mer enn en liten feiring rundt en frelser. Og det var også noe i tidligere tradisjoner.

Men nå kommer egentlig mitt poeng. Jula er blitt fjern for mange. Ikke bare for de ikke troende. I større grad enn å være sammen om noe godt, så handler det om shopping, om rådyre julekalendre, om alkohol og om krav og press. Hvordan roe ned når butikkene ulmer som en vulkan? Hvordan roe ned med juleavslutninger, julepynting, rene hus og masse selskap? Hvordan finne noe ekte oppi jungelen? Mange snakker om juleferie, men like mange snakker om julestria- for høyt stressnivå.

Stress
Hans Selye er en av flere av nestorene på’stress’. Stressbegrepet omhandler både stressorer (subjektiv opplevelse av ytre påkjenninger) og stress-responser (indivduell respons til stressorene) (Knardahl, 1998). Som Robert Sapolsky (2004) grundig beskriver i boken Why Zebras don’t get ulcers innebærer stress fysiologiske kompliserte prosesser som involverer utskillelse og aktivering av en rekke nevrotransmittere og hormoner. Han definerer stress ut i fra de fysiologiske mekanismene, som er et resultat av kognisjoner om manglende evner til å håndtere en situasjon eller opplevelse av fare, og den psykiske opplevelsen av de fysiologiske aktiveringene. Sapolsky fremhever at kortvarig aktivering av stressresponser under kontrollerte former, kan gi opplevelsen av stimulering – mens vedvarende aktivering av samme mekanismer kan lede til en tilstand av kronisk stress.

Sentrale elementer i kronisk stress er opplevelsen av ikke ha evnen til å møte de krav som stilles, opplevelse av uforutsigbarhet og opplevelse av mangelfull kontroll/påvirkingsmulighet over situasjonen. Under kronisk stress begynner man å streve med beslutninger, med delt oppmerksomhet og oppgaver kan hope seg opp. Stress er også funnet å ”være smittsomt”, det er derfor økt risiko for å oppleve negativt stress dersom omgivelsene er preget overbelastning (Sapolsky, 2004).
Her kan man lett se for seg kvinnen og mannen med de høye skuldre…..?

Kontroll
Fra Sapolskys forskning på bavianser i Nord-Afrika, sier han at det sosiale hierarkiet også er av betydning for stress, grunnet variabelen: muligheten til å påvirke situasjoner. Ved fysiologiske undersøkelser fant forskerteamet langt høyere stresshormoner hos de lengre ned i det sosiale hierarkiet. Han overfører dette til mennesker og arbeidslivet, og mener at ledere eller de med mest beslutningsmakt vel har det krevende, men allikevel har den beste situasjonen, og ikke de ”på gulvet”.

Her kan man se for seg de små barna. Selv om vi tror vi kjører bånn gass for deres skyld… Tenk en og to ganger… Hvem sitter i forsetet og hvem i baksetet? Kan de små bli stresset av alle julekravene? Ro ned, se dem, se deg selv, dine kjære, kos dere!

Ensomhet
En annen viktig faktor for stressrespons var grad av sosial støtte. Zapolskys forskerteam kunne måle at bavianene som var gode på å søke sosial kontakt hadde færre aktive stresshormoner enn de som sto mer alene. Forskerteamet argumenterer for at resultatene på denne forskningen av bavianer har relevans for forståelsen av menneskets fysiologiske og psykologiske stress-system.

Vi har vel alle fått med seg gamle Olga som har fått omsorgen til å øke, hun søkte selskap julaften, og ville betale godt.
Det er proaktivt det, og gjett om folk responderte! Ting kan skje hvis du prøver!

Pass på helsa
Ved kronisk stress hos mennesker finner man også en vedvarende forhøyet aktivering av stressystemet (hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; med dets nevrokjemiske og hormonelle endringer), som i seg har vist seg å være skadelig for områder i hjernen, ugunstige virkninger på immunforsvaret og uheldige konsekvenser for hjerte- og karsystem. En tilstand av utmattelse eller utbrenthet kan bli en av flere langsiktige konsekvenser.

Ta kontroll over din juletid
Så – all grunn til å ta kontrollen folkens. Kjøp noen søte små gaver til de du er glad i. Lag litt ekstra hygge. Ro ned.
Ta kontrollen over kjøpepress, over stresset. Hva vil du ha ut av jula di? Vil du ha det koselig, vel … da må noen krav justeres ned, noen skuldre lande der de egentlig sitte, og fokusere ikke på det perfekte hjem, men på de gode relasjoner. Er relasjonene også få eller vonde, så forbered deg i tide. Spør om alkoholen kan droppes, inviter noen fine folk eller planlegg litt. Ofte repeterer vi, på autopilot, år etter år. Akkurat som hovmesteren. Same procedure… men er det nødvendig?