Kategoriarkiv: Bekymringer

Stress ned i desember! Finn ro!

Det er tid for jul
Julebudskapet er i tradisjonens tro kristen. Det handler om håp, forventning og tro. For mange.
Personlig er jeg som mange andre der, jeg synes historien om Jesusbarnet virker vakker. Samtidig er det også rart. Vi synger om en liten baby, som skal bli frelseren. Jula inneholder også mange andre kulturelle aspekter. Santa, eller julenissen, skal visst også ha et bibelsk opphav. Jeg vet jammen ikke helt – det vet sikkert mange andre. Jeg snakket med en personlig kristen, en vakker ung kvinne. Hun mente at jula er blitt for alle, selv om de ikke deler eller tror på julebudskapet. Jeg sa at det må være lov. Å feire tradisjoner, lage ritualer, skape noe godt, uten å tro så det knaker. Også de ikke troende liker jula. Det er blitt mer enn en liten feiring rundt en frelser. Og det var også noe i tidligere tradisjoner.

Men nå kommer egentlig mitt poeng. Jula er blitt fjern for mange. Ikke bare for de ikke troende. I større grad enn å være sammen om noe godt, så handler det om shopping, om rådyre julekalendre, om alkohol og om krav og press. Hvordan roe ned når butikkene ulmer som en vulkan? Hvordan roe ned med juleavslutninger, julepynting, rene hus og masse selskap? Hvordan finne noe ekte oppi jungelen? Mange snakker om juleferie, men like mange snakker om julestria- for høyt stressnivå.

Stress
Hans Selye er en av flere av nestorene på’stress’. Stressbegrepet omhandler både stressorer (subjektiv opplevelse av ytre påkjenninger) og stress-responser (indivduell respons til stressorene) (Knardahl, 1998). Som Robert Sapolsky (2004) grundig beskriver i boken Why Zebras don’t get ulcers innebærer stress fysiologiske kompliserte prosesser som involverer utskillelse og aktivering av en rekke nevrotransmittere og hormoner. Han definerer stress ut i fra de fysiologiske mekanismene, som er et resultat av kognisjoner om manglende evner til å håndtere en situasjon eller opplevelse av fare, og den psykiske opplevelsen av de fysiologiske aktiveringene. Sapolsky fremhever at kortvarig aktivering av stressresponser under kontrollerte former, kan gi opplevelsen av stimulering – mens vedvarende aktivering av samme mekanismer kan lede til en tilstand av kronisk stress.

Sentrale elementer i kronisk stress er opplevelsen av ikke ha evnen til å møte de krav som stilles, opplevelse av uforutsigbarhet og opplevelse av mangelfull kontroll/påvirkingsmulighet over situasjonen. Under kronisk stress begynner man å streve med beslutninger, med delt oppmerksomhet og oppgaver kan hope seg opp. Stress er også funnet å ”være smittsomt”, det er derfor økt risiko for å oppleve negativt stress dersom omgivelsene er preget overbelastning (Sapolsky, 2004).
Her kan man lett se for seg kvinnen og mannen med de høye skuldre…..?

Kontroll
Fra Sapolskys forskning på bavianser i Nord-Afrika, sier han at det sosiale hierarkiet også er av betydning for stress, grunnet variabelen: muligheten til å påvirke situasjoner. Ved fysiologiske undersøkelser fant forskerteamet langt høyere stresshormoner hos de lengre ned i det sosiale hierarkiet. Han overfører dette til mennesker og arbeidslivet, og mener at ledere eller de med mest beslutningsmakt vel har det krevende, men allikevel har den beste situasjonen, og ikke de ”på gulvet”.

Her kan man se for seg de små barna. Selv om vi tror vi kjører bånn gass for deres skyld… Tenk en og to ganger… Hvem sitter i forsetet og hvem i baksetet? Kan de små bli stresset av alle julekravene? Ro ned, se dem, se deg selv, dine kjære, kos dere!

Ensomhet
En annen viktig faktor for stressrespons var grad av sosial støtte. Zapolskys forskerteam kunne måle at bavianene som var gode på å søke sosial kontakt hadde færre aktive stresshormoner enn de som sto mer alene. Forskerteamet argumenterer for at resultatene på denne forskningen av bavianer har relevans for forståelsen av menneskets fysiologiske og psykologiske stress-system.

Vi har vel alle fått med seg gamle Olga som har fått omsorgen til å øke, hun søkte selskap julaften, og ville betale godt.
Det er proaktivt det, og gjett om folk responderte! Ting kan skje hvis du prøver!

Pass på helsa
Ved kronisk stress hos mennesker finner man også en vedvarende forhøyet aktivering av stressystemet (hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; med dets nevrokjemiske og hormonelle endringer), som i seg har vist seg å være skadelig for områder i hjernen, ugunstige virkninger på immunforsvaret og uheldige konsekvenser for hjerte- og karsystem. En tilstand av utmattelse eller utbrenthet kan bli en av flere langsiktige konsekvenser.

Ta kontroll over din juletid
Så – all grunn til å ta kontrollen folkens. Kjøp noen søte små gaver til de du er glad i. Lag litt ekstra hygge. Ro ned.
Ta kontrollen over kjøpepress, over stresset. Hva vil du ha ut av jula di? Vil du ha det koselig, vel … da må noen krav justeres ned, noen skuldre lande der de egentlig sitte, og fokusere ikke på det perfekte hjem, men på de gode relasjoner. Er relasjonene også få eller vonde, så forbered deg i tide. Spør om alkoholen kan droppes, inviter noen fine folk eller planlegg litt. Ofte repeterer vi, på autopilot, år etter år. Akkurat som hovmesteren. Same procedure… men er det nødvendig?

Klaustrofobi

Du som liker space
Du som ikke liker å være på trange plasser. Du som liker å ha en vei ut.
Du som liker luft rundt deg. Du som kanskje har fått panikk når luften føles trang?

Vel, du er ikke alene.

Agorafobi og klaustrofobi er nært knyttet sammen
Folkemengder, kjøpesentre, tog og heis – de har noe felles.
Tvunget til å stå i kø, snakke i forsamling etter tur, eller lignende.

Det er ikke helt enkelt å løpe!

Flight, fight or freeze
Vi antas å være biologisk diponert for å handle raskt i opplevde nødsituasjoner.
Det som er veldig kjipt er dersom tolkning av nødsituasjon er feil.
Du aner fare der det egentlig ikke er noen.

Fight respons innebærer en rekke fysiologiske mekansismer.
Hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; sender signaler om beredskap – og medfører nevrokjemiske og hormonelle endringer.
Også kalt stressrespons.

Stressresponsen kan settes i gang kun med en tanke.
«Fare» – tenker du – og kroppen er raskt i høygir.
Noen har stressresponser i høygir ofte, kanskje basert på tidligere vonde erfaringer om at verden er et farlig sted.
Men det trenger ikke være basert på særskilte vonde opplevelser,
vi antas å være biologisk disponert til å reagere med stressrespons ved visse situasjoner,
så som trange rom, mørke, edderkopper, rotter….

Panikk på avveie
Høygiret passer ikke på konserten, i heisen, eller flyet.
Så da sitter man der, med panikknivå inni seg.

Hva gjør man da?
Løper ut?
Unngår?

Forståelig, men dumt.
Da agerer du på frykten, og lar den få styre rattet.

MR av hodet
Jeg er skikkelig norsk av meg, liker åpent landskap.
Liker ikke kø, kjøpesentre, trange plasser, masse folk.
Med mindre jeg har kontrollen.

I dag måtte jeg inn i en MR maskin. Litt sånn rutine ved langvarige hodepine, sa fastlegen.
Rutine?? Sitte fast i en boks??
Jeg jobber jo som psykolog,
og tenkte at eksponering er viktig. Det blir nok ikke så ille.

Jeg fikk panikk. Vond smerte inni meg og løpsk hjerte.
Trykket på alarmen.
Jeg fikk en hånd på meg som sa:
Det går bra.
Ikke vær redd.
Lukk øynene kanskje?
Ok?

Ja- det ble ok.
Så klart jeg kan gjøre det igjen!

Fordi at panikk er et faresignal, men kan la seg dempe av en annen rolig,
og at like fort som den kommer – like fort kan den dempes.

Kryss i taket.

..og det jeg egentlig burde være bekymret over var jo en grunn for hodepinen,
men det kom liksom i bakgrunnen 😉 sånn er det ofte med stress.
Alt så selvfølgelig prikknormalt ut.

Sigrid-saken og fryktsamfunn

Fryktkultur
I DN-magasinet var det nylig en reportasje om fryktkulturen i USA.
Barna leker for all del ikke ute alene. Når dørklokka klinger (hvis huset har en), åpner ingen før gjesten (les: påtrengeren) er sjekket grundig i gluggen. Fryktkulturen i USA ble videns kjent da Michael Moore kom ut med den mye omtalte: Bowling for Columbine (2002). Pistolen ligger på nattbordet til det amerikanske folk, mens i nabolandet Canada står inngangsdøren ulåst. Dokumentaren var omstridt, og inneholdt flere psykologiske mekanismer i samfunnet. Så som at stort fokus på å kunne forsvare seg fra potensielle farer, kan lede til en indre holdning om at verden er et farlig sted. Dette igjen kan lede til et mer begrenset samfunn, og faktisk, mener mange, stå i fare for å øke voldsstatistikken.

Livet er et usikkert prosjekt
Ingvard Wilhelmsen (2000), dr.med, har skrevet en bok med tittelen «Livet er et usikkert prosjekt».
Psykiateren arbeider innen den kognitive atferdsterapuetiske retningen, og vektlegger at mange psykiske lidelser og negative følelser kommer fra ønsket om trygghet og frykten for det vonde.

Sigrid-saken
Sigrid saken (2012) er på tv-skjermer, aviser og internett.
Overalt.
Voksne, unge, barn blir vitne til en families verste mareritt.
En ung kvinne (16 år) blir brutalt borte, rett og slett drept.
Livet lå foran henne, men den gang ei.

Media har gjort en viktig jobb med å dekke saken.
Det hadde neppe blitt så stort engasjement foruten dem.
Letemannskap har bestått av hundrevis av frivillige.
Og jobben var viktig.

Holdning til livet
Så selv om mediedekning kan lede til økt fryktkultur,
mener jeg at det ikke er den man må ta oppgjøret med.
Det er en selv, i etterkant, som må gå gjennom ens holdning til livet,
og hvordan det skal leves.

For å unngå USA-tilstander må vi velge å ta innover oss at livet er et usikkert prosjekt.
Når buksen tas på om morgenen, faller noen fordi de tar begge bena i samme hull,
og slår hodet sitt kraftig.
Lynet kan slå ned i hodet ditt, selv om sjansen er som å vinne i lotto.

Poenget til Moore var blant annet at fryktatferd leder ikke til et tryggere samfunn.
Kanskje tvert i mot.

Man må være klok, så klart.
Ha et politivesen man kan stole på.
Ha et norsk forsvar, slik at vi tror at vi kan forsvare oss hvis nødvendig.
Gjøre kloke valg, så godt man kan.

Men dersom man merker at frykten begynner å styre.
Så kan det være en fin bok å lese: Livet er et usikkert prosjekt.

For det er jo nettopp det livet er. Usikkert.
Ingen av oss vet egentlig hva dagene vil bringe.
Det gjelder i grunn å sette pris på nuet. Og håpe på det beste.

«Inte visste jag at dagane som kom og gikk, det var själva livet», er et mye brukt sitat.
Det er klart at det er synd dersom man på dødsleiet ser at hverdagene stort sett var fulle av frykt,
over hvilke grusomheter som kan komme til å hende,
i et tenkt fantasiscenarie.

Enklere sagt enn gjort, og forståelig at man blir litt mer redd etter slike hendelser.
Allikevel anbefaler jeg å reflektere hakket videre, og forsøke å gjenskape den vanlige hverdagen.

Love hurts

De kjøper seg ikke en hund
De har veldig lyst på en hund.
De liker hunder.
De vet at hunder lever kortere enn mennesker.
De vet at det blir trist når den dør.
Så de kjøper seg ikke en hund.

Han ble sviktet en gang
Han har veldig lyst på en kjæreste.
Han ønsker seg nærhet.
Han vet at kjærlighet kan være sårbart.
Han vet at det kan bli trist hvis det tar slutt.
Så han trekker seg unna jenta.

Hun kjenner seg hard
Hun har veldig lyst til å oppleve fine ting.
Hun liker å være glad.
Hun vet at hun ikke alltid er glad når hun får sjansen.
Hun vet at det blir vanskelig hvis hun prøver å bli glad.
Så hun setter opp en mur av misnøye.
Det er tryggest slik

Kjærlighet
Han søker.
Hun tines.
Hunden bjeffer.
Øyeblikket er der.
Men det går usett forbi.
De var opptatt med frykt for å miste.