Kategoriarkiv: Bekymringer

Ferietid med press

Siste tiden har det blitt debattert om det er for stort feriepress.
Facebook er proppa med knallblå badebasseng fra steder som er bygd for ferieturister.
Skaper det et press?
På den andre siden, skal ikke folk få poste hva enn de vil – glede seg over den nye bikinen, den flate magen, den flotte reisen, det nydelige hotellet? Og ikke minst slippe å dele flymaset, ventetiden, heten eller sure barn?

En alenemor forteller om bekymringer rundt ferietiden.
Antisupermamma blir irritert og blogger om at dette er litt oppblåst, man kan da glede seg over ferien i hjemlandet og. Bare man har kvalitetstid i gode relasjoner. Godt ment, sikkert. Jeg har også tenkt tanker om at voksne kan gjøre underverker for barn, et skur kan gjøres om til et slott, med de rette ord som innreder skuret til det vakreste gull.

Jeg tror at det er vanskelig for ungdom å ikke la seg påvirke av «alle de andre».
Kun de sterkeste klarer å heve seg over gruppepresset.
Men de er kanskje ikke så sosiale, når alt kommer til stykket.

Uansett – press eller ikke press
Kvalitet eller ikke kvalitet.
Ferien er et avbrekk fra det vante – en mulighet til å flytte litt på seg og tenke nytt.
For med nye veier, får vi nye tanker – nye perspektiv.

Så om det er lite med penger – så håper jeg det er rikelig med fantasi.
Det er bare det at alenemoren nok selv har lyst på et avbrekk, uten bekymring.
Skuret som kan bli et slott for barnet, krever enorm innsats.
På en charter får man alt tilrettelagt.
For hun er lei av oppvask, øretelling og mas.
Lei av hjemmet. Vanene. Og misunner de andre.
..og med disse følelsene, klarer hun ikke å gjøre om skuret til et slott.
For det krever ofte overskudd og glede.
Har man det, ja – da kan man jo få til det meste! Samle søppel med iver for miljøsaken,
og besøke gamlehjem for gaven av å glede et rynket ansikt. Med glede og overskudd, da er verden enkel og leken.

Så, hvordan får man mye ut av ferietiden selv med lite penger – og lite krefter?
Bruk fantasien, så godt det lar seg gjøre. Eller oppsøk andre som har denne gaven til å forgylle verden.
Lek gjemsel i hagen.
Spis ny mat.
Lån et telt og sett opp i hagen.
Kanskje fins det noe tilbud i frivillighetssentralen, speidern, kirken, andre organisasjoner-
som gjerne finner på noe moro med barn i ferien.

Og det er jo så kult når folk med god råd gir bort nydelige hus for en uke til familier med dårlig råd for en periode.

Kanskje er det en bestefar som vil fortelle historier,
en brevvenn som vil motta brev,
eller en idrettsorganisasjon som har morsomme feriesamlinger – som du kanskje og kanskje ikke har råd til.

Uansett, hva gjelder facebook, det har skapt en endring. Det gjør jo alt som er så gjennomgripende. God økonomi hos mange nordmenn har gjort profilene fylt med sydenreiser. Ikke noe problem det. Men det blir jo vanskeligere for de som henger igjen i «gamledager». Gruppepress er sterkt press, og vanskelig å heve seg over.
De som mener at man kun skal heve seg over det, har nok glemt – eller ikke erfart – hvilken enorm jobb det er.

God fantasi i ferien: Her er en invitasjon til å skrive noe nytt, tenke noe nytt, lukte noe nytt og skape noe nytt – av lite.

CV: Gode gener

Aftenposten kjører debatt i disse dager, og skriver at det er sannsynlig at vi alle om 10 år har kartlagt vårt genom i det fulle og hele, og at vi på den måten kan vite hvilke risiko vi har for ulike sykdommer. Vet vi risikoen, kan vi forebygge. Og medisinene kan bli individuelt tilpasset akkurat vår genotype! Fantastisk!? Ikke sant!?

Psykologisk sett så har jeg noen innspill:

– Bekymring om egen helse
– Hva sier man til barna – som også vil bære på mange av de samme risiko-genene?
– Hva gjør samfunnet med informasjonen

Vi mennesker liker jo å ha kontroll over det ukontrollerbare, og vil kanskje roe oss ned selv om vi vet at vi har økt risiko for Alzheimer. Jeg vet ikke, men det er jo ikke slik at det slutter der. Når vi først er på sykdomssporet, så kan det lede til mange bekymringer. Det er jo slett ikke sikkert man blir 82 år og rekker utvikle alzheimer, all den bekymringen til ingen nytte? Kanskje vil man imidlertid leve mer i nuet, og sette pris på alle gode minner og mennesker, mens man ennå husker dem. For man har jo som regel mange tiår med god hjerne. Kanskje vil man også da leve litt mer risikofylt, reise mer og ta flere sjanser, slik at man har økt risiko for å dø av andre sykdommer eller ulykker på veien (ikke det at man dør av Alzheimer). Vel, poenget mitt er at genene sier noe, men også så lite. Det er så mye med livet som er et usikkert prosjekt, og vi må vel alle innse at vi skal dø, forskjellen er bare – vil vi vite av hva?

Og barna- den som har et enkelt svar på dette, please dial my number.

Og forsikringsselskapene- oj – jeg vet ikke. Dette blir mye nytt, jeg håper reglementet vil følge med i tiden, at de ikke støver bort med å juble over de flinke folka i 1814. Her trengs det gode retningslinjer og lover(!).

CV
Kanskje vi kommer dit at vi skryter av vårt genom uten høy-risiko egenskaper? For vi skryter jo helsepsykologisk på vår cv om alt som arbeidsgivere ikke har rett til å spørre om. Vi sier: liker å trene, opptatt av sunt kosthold, er sosial og liker å være med på ting. Gjør vi ikke? For vi vet jo ofte at det er ettertraktet å ha en sunn helse.
Vi skriver jo sjelden: har kroniske smerter som gjør meg sliten. Det er i hvert fall hvis du vil være sikret å ikke få ny jobb.Så det neste skrittet tror jeg, 100% sikkert (oj!), vil være at når vi har kartlagt våre genomer så vil det opp og frem. I et jobbintervju vil ingen (antagelig) ha rett til å spørre, men noen smartinger vil ha vett til å trekke frem den flotte gentesten, for å vise at her har du en solid fyr.

Curriculum Vitae:
Navn: Kristina Sjøberg Moberg
Tittel: Psykologspesialist
Genotype kartlagt: ingen økt risiko for kreft, diabetes eller alzheimer i genene
Helsepsykologiske verdier: holder meg i form og bruker solkrem.
Ellers: gode faglige og sosiale evner, pliktoppfyllende og snill.
Referanser: Genotype nr. 230909 bioteknomedisinsk lab., UiO.

Sensitive barn

Du ser dem.
De tenker før de handler.
De nøler.
Kjenner etter.
Venter.

De skaper.
Tegner og dagdrømmer.
Er lojale.
Og inntonet andre.

Men de kan bli slitne.
Og engstelige.
Og upopulære.
Men også herlige, skjønne og populære – i gitte miljø.
De er ikke alltid like «enkle» å forstå for andre…

Tenk om alle var like?
Hvem skulle bygd husene, hvis alle skulle regnet ut klimaendringene over tid?
Hvem skulle danset, hvis alle skulle spilt fotball?
Hvem skulle lyttet, hvis alle skulle prate?

Det er nærmest et mysterium hvordan samfunnet synes å gå opp,
med et mylder av variasjon i talenter og interesser.
Personligheten likeså, vi trenger nok alle – de tøffe, intense – og de sarte, fintfølende.

Holdninger. Test din holdning til deg selv..

Holdninger
En holdning er en vedvarende evaluering – positiv eller negativ – om mennesker, objekter eller idéer.

Det er ikke langt unna sosiale skjema eller sosiale skript, men det er altså sentralt dette at du evaluerer, reagerer positivt eller negativt til noe.
Tre komponenter består holdningene dine av: Tanker, følelser og handling.

Hva er din holdning til deg selv?
Er du streng med deg selv?
Fordømmende?
Er du litt pessimistisk kanskje- på dine egne vegne?
Litt vansker med å ha en raus holdning til deg selv?
Litt vansker med å tenke at du er god nok, med masser av positive egenskaper og gode ressurser?

En nærmere analyse
Det er mange av oss som bør ta en nærmere titt på vår holdning til oss selv.
Vår selv-evaluering.
For ingen liker fiendtlige folk.
Folk som leter etter andres feil og mangler, og har mistillit som sitt mest synlige karaktertrekk.
Det er ikke godt å være i nærheten der nei.

På samme vis liker ingen å være i en kropp med en indre selv-fiendtlig eller negativ holdning.
Selvet, altså du, blir liksom kvalt.
Vitaliteten- det livlige får ikke helt plass.

Æresplassen tildeles: bekymringer, negative tanker og finn 5 feil.
I et lite hjørne nederst i rommet får rausheten plass.
Den som sier: kom igjen: lev livet. Elsk, del og dyrk det gode. I andre og deg selv.
Den lille stemmen kan imidlertid forsterkes.
Vi setter en megasterk forsterker på denne, utvider hjørnet til å ta hele rommet,
satser alle pengene på det. Omtrent som pappaguttene i de dyre russebussene gjør vi det.
Tar plass og bruker penger på lydanlegg og størreslse.

Så tar man på max-volum, og hører stemmen godt og klart.

Livet er for kort til å lete etter mangler og feil.
Elsk, pust og vær god.

Sånn, det var dagens eksorsisme, hvor de dårlige indre kreftene får innta det lille hjørnet,
der det hører hjemme.

God holdning!