Kategoriarkiv: Bekymringer

CV: Gode gener

Aftenposten kjører debatt i disse dager, og skriver at det er sannsynlig at vi alle om 10 år har kartlagt vårt genom i det fulle og hele, og at vi på den måten kan vite hvilke risiko vi har for ulike sykdommer. Vet vi risikoen, kan vi forebygge. Og medisinene kan bli individuelt tilpasset akkurat vår genotype! Fantastisk!? Ikke sant!?

Psykologisk sett så har jeg noen innspill:

– Bekymring om egen helse
– Hva sier man til barna – som også vil bære på mange av de samme risiko-genene?
– Hva gjør samfunnet med informasjonen

Vi mennesker liker jo å ha kontroll over det ukontrollerbare, og vil kanskje roe oss ned selv om vi vet at vi har økt risiko for Alzheimer. Jeg vet ikke, men det er jo ikke slik at det slutter der. Når vi først er på sykdomssporet, så kan det lede til mange bekymringer. Det er jo slett ikke sikkert man blir 82 år og rekker utvikle alzheimer, all den bekymringen til ingen nytte? Kanskje vil man imidlertid leve mer i nuet, og sette pris på alle gode minner og mennesker, mens man ennå husker dem. For man har jo som regel mange tiår med god hjerne. Kanskje vil man også da leve litt mer risikofylt, reise mer og ta flere sjanser, slik at man har økt risiko for å dø av andre sykdommer eller ulykker på veien (ikke det at man dør av Alzheimer). Vel, poenget mitt er at genene sier noe, men også så lite. Det er så mye med livet som er et usikkert prosjekt, og vi må vel alle innse at vi skal dø, forskjellen er bare – vil vi vite av hva?

Og barna- den som har et enkelt svar på dette, please dial my number.

Og forsikringsselskapene- oj – jeg vet ikke. Dette blir mye nytt, jeg håper reglementet vil følge med i tiden, at de ikke støver bort med å juble over de flinke folka i 1814. Her trengs det gode retningslinjer og lover(!).

CV
Kanskje vi kommer dit at vi skryter av vårt genom uten høy-risiko egenskaper? For vi skryter jo helsepsykologisk på vår cv om alt som arbeidsgivere ikke har rett til å spørre om. Vi sier: liker å trene, opptatt av sunt kosthold, er sosial og liker å være med på ting. Gjør vi ikke? For vi vet jo ofte at det er ettertraktet å ha en sunn helse.
Vi skriver jo sjelden: har kroniske smerter som gjør meg sliten. Det er i hvert fall hvis du vil være sikret å ikke få ny jobb.Så det neste skrittet tror jeg, 100% sikkert (oj!), vil være at når vi har kartlagt våre genomer så vil det opp og frem. I et jobbintervju vil ingen (antagelig) ha rett til å spørre, men noen smartinger vil ha vett til å trekke frem den flotte gentesten, for å vise at her har du en solid fyr.

Curriculum Vitae:
Navn: Kristina Sjøberg Moberg
Tittel: Psykologspesialist
Genotype kartlagt: ingen økt risiko for kreft, diabetes eller alzheimer i genene
Helsepsykologiske verdier: holder meg i form og bruker solkrem.
Ellers: gode faglige og sosiale evner, pliktoppfyllende og snill.
Referanser: Genotype nr. 230909 bioteknomedisinsk lab., UiO.

Sensitive barn

Du ser dem.
De tenker før de handler.
De nøler.
Kjenner etter.
Venter.

De skaper.
Tegner og dagdrømmer.
Er lojale.
Og inntonet andre.

Men de kan bli slitne.
Og engstelige.
Og upopulære.
Men også herlige, skjønne og populære – i gitte miljø.
De er ikke alltid like «enkle» å forstå for andre…

Tenk om alle var like?
Hvem skulle bygd husene, hvis alle skulle regnet ut klimaendringene over tid?
Hvem skulle danset, hvis alle skulle spilt fotball?
Hvem skulle lyttet, hvis alle skulle prate?

Det er nærmest et mysterium hvordan samfunnet synes å gå opp,
med et mylder av variasjon i talenter og interesser.
Personligheten likeså, vi trenger nok alle – de tøffe, intense – og de sarte, fintfølende.

Holdninger. Test din holdning til deg selv..

Holdninger
En holdning er en vedvarende evaluering – positiv eller negativ – om mennesker, objekter eller idéer.

Det er ikke langt unna sosiale skjema eller sosiale skript, men det er altså sentralt dette at du evaluerer, reagerer positivt eller negativt til noe.
Tre komponenter består holdningene dine av: Tanker, følelser og handling.

Hva er din holdning til deg selv?
Er du streng med deg selv?
Fordømmende?
Er du litt pessimistisk kanskje- på dine egne vegne?
Litt vansker med å ha en raus holdning til deg selv?
Litt vansker med å tenke at du er god nok, med masser av positive egenskaper og gode ressurser?

En nærmere analyse
Det er mange av oss som bør ta en nærmere titt på vår holdning til oss selv.
Vår selv-evaluering.
For ingen liker fiendtlige folk.
Folk som leter etter andres feil og mangler, og har mistillit som sitt mest synlige karaktertrekk.
Det er ikke godt å være i nærheten der nei.

På samme vis liker ingen å være i en kropp med en indre selv-fiendtlig eller negativ holdning.
Selvet, altså du, blir liksom kvalt.
Vitaliteten- det livlige får ikke helt plass.

Æresplassen tildeles: bekymringer, negative tanker og finn 5 feil.
I et lite hjørne nederst i rommet får rausheten plass.
Den som sier: kom igjen: lev livet. Elsk, del og dyrk det gode. I andre og deg selv.
Den lille stemmen kan imidlertid forsterkes.
Vi setter en megasterk forsterker på denne, utvider hjørnet til å ta hele rommet,
satser alle pengene på det. Omtrent som pappaguttene i de dyre russebussene gjør vi det.
Tar plass og bruker penger på lydanlegg og størreslse.

Så tar man på max-volum, og hører stemmen godt og klart.

Livet er for kort til å lete etter mangler og feil.
Elsk, pust og vær god.

Sånn, det var dagens eksorsisme, hvor de dårlige indre kreftene får innta det lille hjørnet,
der det hører hjemme.

God holdning!

Stress ned i desember! Finn ro!

Det er tid for jul
Julebudskapet er i tradisjonens tro kristen. Det handler om håp, forventning og tro. For mange.
Personlig er jeg som mange andre der, jeg synes historien om Jesusbarnet virker vakker. Samtidig er det også rart. Vi synger om en liten baby, som skal bli frelseren. Jula inneholder også mange andre kulturelle aspekter. Santa, eller julenissen, skal visst også ha et bibelsk opphav. Jeg vet jammen ikke helt – det vet sikkert mange andre. Jeg snakket med en personlig kristen, en vakker ung kvinne. Hun mente at jula er blitt for alle, selv om de ikke deler eller tror på julebudskapet. Jeg sa at det må være lov. Å feire tradisjoner, lage ritualer, skape noe godt, uten å tro så det knaker. Også de ikke troende liker jula. Det er blitt mer enn en liten feiring rundt en frelser. Og det var også noe i tidligere tradisjoner.

Men nå kommer egentlig mitt poeng. Jula er blitt fjern for mange. Ikke bare for de ikke troende. I større grad enn å være sammen om noe godt, så handler det om shopping, om rådyre julekalendre, om alkohol og om krav og press. Hvordan roe ned når butikkene ulmer som en vulkan? Hvordan roe ned med juleavslutninger, julepynting, rene hus og masse selskap? Hvordan finne noe ekte oppi jungelen? Mange snakker om juleferie, men like mange snakker om julestria- for høyt stressnivå.

Stress
Hans Selye er en av flere av nestorene på’stress’. Stressbegrepet omhandler både stressorer (subjektiv opplevelse av ytre påkjenninger) og stress-responser (indivduell respons til stressorene) (Knardahl, 1998). Som Robert Sapolsky (2004) grundig beskriver i boken Why Zebras don’t get ulcers innebærer stress fysiologiske kompliserte prosesser som involverer utskillelse og aktivering av en rekke nevrotransmittere og hormoner. Han definerer stress ut i fra de fysiologiske mekanismene, som er et resultat av kognisjoner om manglende evner til å håndtere en situasjon eller opplevelse av fare, og den psykiske opplevelsen av de fysiologiske aktiveringene. Sapolsky fremhever at kortvarig aktivering av stressresponser under kontrollerte former, kan gi opplevelsen av stimulering – mens vedvarende aktivering av samme mekanismer kan lede til en tilstand av kronisk stress.

Sentrale elementer i kronisk stress er opplevelsen av ikke ha evnen til å møte de krav som stilles, opplevelse av uforutsigbarhet og opplevelse av mangelfull kontroll/påvirkingsmulighet over situasjonen. Under kronisk stress begynner man å streve med beslutninger, med delt oppmerksomhet og oppgaver kan hope seg opp. Stress er også funnet å ”være smittsomt”, det er derfor økt risiko for å oppleve negativt stress dersom omgivelsene er preget overbelastning (Sapolsky, 2004).
Her kan man lett se for seg kvinnen og mannen med de høye skuldre…..?

Kontroll
Fra Sapolskys forskning på bavianser i Nord-Afrika, sier han at det sosiale hierarkiet også er av betydning for stress, grunnet variabelen: muligheten til å påvirke situasjoner. Ved fysiologiske undersøkelser fant forskerteamet langt høyere stresshormoner hos de lengre ned i det sosiale hierarkiet. Han overfører dette til mennesker og arbeidslivet, og mener at ledere eller de med mest beslutningsmakt vel har det krevende, men allikevel har den beste situasjonen, og ikke de ”på gulvet”.

Her kan man se for seg de små barna. Selv om vi tror vi kjører bånn gass for deres skyld… Tenk en og to ganger… Hvem sitter i forsetet og hvem i baksetet? Kan de små bli stresset av alle julekravene? Ro ned, se dem, se deg selv, dine kjære, kos dere!

Ensomhet
En annen viktig faktor for stressrespons var grad av sosial støtte. Zapolskys forskerteam kunne måle at bavianene som var gode på å søke sosial kontakt hadde færre aktive stresshormoner enn de som sto mer alene. Forskerteamet argumenterer for at resultatene på denne forskningen av bavianer har relevans for forståelsen av menneskets fysiologiske og psykologiske stress-system.

Vi har vel alle fått med seg gamle Olga som har fått omsorgen til å øke, hun søkte selskap julaften, og ville betale godt.
Det er proaktivt det, og gjett om folk responderte! Ting kan skje hvis du prøver!

Pass på helsa
Ved kronisk stress hos mennesker finner man også en vedvarende forhøyet aktivering av stressystemet (hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; med dets nevrokjemiske og hormonelle endringer), som i seg har vist seg å være skadelig for områder i hjernen, ugunstige virkninger på immunforsvaret og uheldige konsekvenser for hjerte- og karsystem. En tilstand av utmattelse eller utbrenthet kan bli en av flere langsiktige konsekvenser.

Ta kontroll over din juletid
Så – all grunn til å ta kontrollen folkens. Kjøp noen søte små gaver til de du er glad i. Lag litt ekstra hygge. Ro ned.
Ta kontrollen over kjøpepress, over stresset. Hva vil du ha ut av jula di? Vil du ha det koselig, vel … da må noen krav justeres ned, noen skuldre lande der de egentlig sitte, og fokusere ikke på det perfekte hjem, men på de gode relasjoner. Er relasjonene også få eller vonde, så forbered deg i tide. Spør om alkoholen kan droppes, inviter noen fine folk eller planlegg litt. Ofte repeterer vi, på autopilot, år etter år. Akkurat som hovmesteren. Same procedure… men er det nødvendig?