Kategoriarkiv: Barndom

Salg av sex?

Karl Johan – det er greit å selge sex
Sexkjøp foregår på Karl Johan i Oslo, og i andre norske områder. Det er norske og utenlandske kvinner som selger tjenester som kan virke enkle. I et psykologisk perspektiv er det imidlertid sterkt kostnadskrevende. Kostnaden er deres indre dynamikk, deres eget menneskeverd og hva de taper av andre muligheter. Kostnaden også er hvilke holdninger vi har som samfunn, til andres menneskers verdi og synet på seksualitet. Kostnaden går til de unge etter oss, også.

Menneskekursen på gata er lav. De færreste ville ønske en slik fremtid for noen de var glade i, men så er heller ikke verden rettferdig.

Sexkjøpsdebatten
Aftenposten og andre medier har siste ukene satt fokus på sexkjøps- og sexsalgsdebatten. Tanja Rahm forteller i et portrettintervju om sin fortid som prostituert, og kaller det en form for selvskading. Hun har møtt mange psykopater blant kundene. Ja, det er vel ikke noe overraskende med dette, det er jo kloke og allmenngyldige utsagn, som vi har hørt før. I debatten har Ane Stø skrevet kronikken som definerer prostitusjon som slaveri. Vi står og ser på, og på grunn av ett eller annet, så skal vi fortsette å se på.

Les: Prostitusjonens smertefulle side

Hvorfor skal det være legalt å selge kroppen sin?
Fordi det er ”verdens eldste kvinneyrke”?
Er det slik at det gamle er det beste?
Er medisin som ble praktisert for 2000 år siden fortsatt gyldig fordi den er gammel?
Eller er det fordi markedskreftene skal få styre? Er det slik at så lenge det er et tilbud og en etterspørsel, så må det få gå greit? Det er jo nokså etikk- og historieløs argumentasjon.

Den forklaringsmodellen som jeg kan bruke tid på å reflektere på er menneskets rett til å velge selv. Voksne mennesker må få bestemme selv, og dette er mennesker som ikke har mange ressurser, og derfor lite valg.

Men har vi fri vilje? Eller er det noen ganger slik at vi ikke har det – selv om det ser slik ut?

Og skal salg av narkotika også være legalt, fordi det er tilbud og etterspørsel? Også her er det sårbare mennesker i en sårbar fase av sitt liv, det å gjøre dem kriminelle vil medføre en ekstra byrde, det vil bli en ”underverden” med verre forhold, mer vold og grovere overtramp. Derfor må det være lov?

Skal ikke et samfunn få sette sine lover etter etiske standarder basert på menneskeverd og retten til å ferdes trygg i gatene? Heller det enn argumentasjon at det må være legalt fordi det fins så mye av det? Det vil skade enkeltpersoner hvis det blir kriminelt, det er jo synd. Men er det så sikkert i det lange løp?

Lilja 4ever: Det å sette lover mot sexsalg og sexkjøp innbærer en tydelig holdning til hva som er akseptert av kroppshandel. Vi vet at Lilja-4-ever er sant for mange unge kvinner. Vi vet at flertallet har vært utsatt for overgrep hvor de har mistet kontrollen og reglene de har satt ikke blitt respektert. Vi vet at mange kommer på feil spor, og har emosjonelle vansker. Et forbud innebærer også en psykologisk holdning, om at kroppen ikke skal være en vare.

Og som alt annet, når man tar vekk noe så må annet tilbys. Bladet =Oslo er et eksempel til etterfølgelse, gi de rerrurssvake som ikke klarer et normalt arbeidsliv noe annet å tjene sin inntekt på. Jobb med forebygging. Jobb med psykologifaget allerede i grunnskolen. Lær unge sårbare andre mestringsstrategier. Gode holdninger til seg selv. Og la de som tvinges hit av fattigdom eller ved andres handel få erfare at det ikke er akseptert at de blir utsatt for dette.

Kanskje noen har det meget godt som sexarbeider?
Kanskje vi skal lytte til dem, og starte egne utdanninger og kurs for å bli en god arbeider på å selge kropp? Anbefale kvinner og menn til et liv med å tilfredstille andre?

Etikk og normer, teorier om mennesket- bygger på demokratiets utforming, menneskerettigheter og ukrenkelige menneskeverd. Vi må bygge på historiens tann. Hvor mange kvinners beretninger om menneskehandling, om overgrep, om vold, om krenkelser må man høre før man lærer av historien? Hvor mange teorier må vi lære oss om hvordan mennesker bygger sin identitet og selvrespekt? Tydeligvis mange, for hvis vi ikke vil lære så er det bare å lukke ører og øyne.

I økonomien snakker vi om sterk og lav krone. Valutakursen mellom to valutaer. Hvor mye vi får vi for 1 norsk krone i Romania?

Kan vi også snakke om sterk og lav menneskekurs? At 1 menneskeliv er noe mer verdt enn 1 menneskeliv?

Den lille byen Saarbrücken kalles «Europas prostitusjonsmetropol». Det er legalt med salg og kjøp av sex. På en dokumentar så kan man få et lite innblikk. Det er ikke et godt innblikk i noe som “forheliges” som et “fritt samfunn”. En sliten prostituert forteller om et ypperlig liv, med lovlige penger tjent til sine små barn. Er det ikke annet å tjene penger på? Jo, men dette gir raskere penger, sier hun og smiler. “Jeg liker jobben min”, og kundene liker å høre det hun sier.

Teorien om kognitiv dissonans
Kognitiv dissonans teori (kognitiv psykologi) omhandler at mennesker søker en indre konsistens mellom sin atferd og sine holdninger. En inkonsistens skaper et indre ubehag, som vi vil ha vekk. For eksempel, hvis vi mener at dyr har egne rettigheter om et liv uten smerte og fangenskap, skaper det en dissonans i det man får en vakker pelskåpe fra svigerfar. Går man med pelskåpen, må holdningene justeres. Holdningen må justeres for å kunne leve med seg selv, så man kan for eksempel begrunne valget med å beholde kåpen med at andre mer prekære holdninger er tilstede, nemlig relasjonen til svigerfar. Men hvis man ikke justerer holdningen til pelsdyr, så må rett og slett pelskåpen leveres tilbake. Slik søker vi en indre konsistens, for å oppnå en god indre følelse.

Parallell, etisk refleksjon: Det å kjøpe produkter som er produsert av små barnehender på usselige fabrikker i utviklingsland, kan forsvares, fordi at barna jobber der uansett. Og de trenger en jobb. Eller kan det egentlig forsvares så lett? Er vi ikke bare litt uengasjerte for å slippe dissonansen?

Hva skjer i prostitusjonsdebatten? Noen, nemlig kundene, de får behov for å ta avstand fra kvinnenes egne vonde historier. De kaller det enten oppspinn eller unntak. De som er mer reflekterte finner supplerende argumenter som kan opprettholde deres egen indre konsistens, så som at ”kvinnene trenger penger, det er like greit at de kommer fra min lommebok som noen andres”.

Et samfunns holdning er like viktig. Samfunnet vil ikke ta fra kvinnene som prostituerer seg all verdi, ved å kalle det kriminelt, og skape et skjult horearena under bakken. Så da kan holdninger komme som at ”det er viktig å se hva som foregår, og derfor ikke kriminalisere. Det vil finnes uansett. Det har eksistert til alle tider, og vil aldri forsvinne”. Noen vil legalisere sexkjøpet også, av samme grunner.

Historieløse prostitusjonsteorier
På intelligenstester kan man bli spurt hvorfor elever skal bruke tid på å lære om verdenshistorien. Et godt svar kan blant annet være at ved å lese og høre historiefaget; reflektere omkring menneskesynet under 2.verdenskrig, hvordan det kan ha seg at det var akseptert å slå barn på 1800-tallet, lære om verdensreligionenes fremferd og om medisinfagets utrolige utvikling, så kan man gå videre og komme lenger. Bygge sten på sten. Unngå å repetere feil. Sikre at man lytter godt, for å styrke de gode veiene og gå skrittene deretter.

I psykologien så er det samme stenbygging; vi kan mer og mer om barndommens betydning for hjernens utvikling og senere relasjonelle kompetanse, vi kan mer og mer om forholdet mellom tidlige traumer og senere psykiske vansker, vi kan mer og mer om seksualitetens utvikling, og behovet for tilhørighet og respekt. Vi kan mer og mer om at det er de som tidlig har opplevd at de ikke har en egenverdi, som strever med opplevelsen av egenverdi som voksen. Vi kan mer om vansker for å sette grenser, trakassering, menneskets kyniske sider og menneskehandel.

Holdningsendring skjer ofte i kjølvannet av at nye lover kommer og gamle lover endres. Så som seksuelle overgrep mot barn under den seksuelle lavalder. Det straffes hardere og hardere. Vold mot barn likeså. Og jeg tror vi bare har sett starten på et straffenivå, for det skal tilpasses skadene det tilføyer individet, og vi vet mer nå enn for et par generasjoner siden om hvilke betydelige kostnader overgrep skaper for et individ.

Røykeloven, uten sammenligning forøvrig, ledet til en holdningsendring på samfunnsnivå. Alkoholbruk under svangerskapet er kanskje lovlig, men det markante fokuset – kunnskapsformidling kombinert med fokus på målgruppen, har ledet frem.

Teoriløst
Barnet blir født inn i verden uten mer verdi enn den som den blir vist. Blir barnet oversett, misbrukt eller elsket? Det vil forme barnets vei gjennom livet. Blir barnet satt i arbeid i 4 års alder for å spe på familiens fattige budsjett eller sparer foreldrene intenst for at barnet skal få en universitetsutdanning om 15 år? Dette former selvfølgelig barnets syn på seg selv som menneske.

Når en vet at mange som prostituerer seg har en historie med seksuelle krenkelser bak seg, en historie om manglende oppfølging, om menneskehandel og fattigdom, rus og press, så kan man bare ane hvordan nye krenkelser får tilgang daglig – det vi er vant tror vi er greit… Har vi så stor tro på menneskets frie valg at vi er blinde for hvordan vår egen historie former selvverdet vårt, også kan vi bare fortsette å krenke og bruke?

Menneskets seksualitet er ikke løsrevet fra følelser om oss selv eller vårt behov for kjærlighet og tilhørighet. Det er grunnleggende drift å søke trygghet og nærhet. Menneskets frie vilje eksisterer ikke 100%. Vi kan snakke om frihet, men som psykolog ser jeg hvor bundet mennesker kan være i sin egen psyke, hvor krevende det kan være å bryte mønstre, å bygge en god selvtillit hvis det i utgangspunktet er redusert kontakt med egne behov og egen verdi. Jeg har møtt kvinner og menn som ikke har særlig kontakt med sin egen kropp. Som ikke vet hva som er god behandling og dårlig behandling.

Det tar lang tid for en voksen kvinne å få tak i et selvverd, hvis hun fra hun var liten har blitt sett på som en vare som kan benyttes.

At enkeltpersoner med store ressurser, som Tanja Rahm, forteller om sitt liv er av stor verdi. Det at et yrke har eksistert i århundrer, kanskje årtusener, er ikke et godt argument for at det fortsatt bør eksistere. Slaveri har også eksistert gjennom tid og tann. Undertrykkelse av mennesker etter hudfarge eller kjønn likeså. Jeg mener at prostituerte har like mye verdi som andre. Men det skal mye til for at jeg skal forstå hvordan land rett ved oss kan si at det er akseptabelt. Og hvordan Norge kan si at det er ok å selge seg. Jeg har hørt for mye, sett for mange tårer og møtt så mye lært vond atferd til å lett vende om her.

Grensesetting – men samtidig ta hensyn til andres behov. Dobbeltkommunikasjon?

Mange ungdommer strever med å sette grenser for seg selv og sin kropp.
Strever med å si nei til kysset det ikke vil ha.
Si fra at sjåføren ikke må kjøre for fort.
Stoppe å drikke før de andre.
Tørre si at man er lei seg og ikke har det bra.
Sette grenser og være komfortabel med autonomi.

Vi ønsker å lære barn og ungdom å sette grenser for seg selv
At de lærer å respektere seg selv, sine meninger, sine følelser og sin kropp.
At de ser når noen vil påvirke dem til noe – og at de evner å si nei.
Vi ønsker også at de evner å respektere andre, sette seg selv til side, og være vennlig til tross for en eventuell dårlig dag.

Når begynner denne treningen på å kjenne egne behov og grenser?
Begynner det når man er 13 år?
20 år?
3 år?

Toleranse for barnas behov – legger grunnlaget for ungdommens styrke i sin stemme?
I vår daglige kontakt med barna våre viser vi om deres stemme er verd å lytte etter.
Godtar vi deres spekter av følelser? Godtar vi vårt eget følelsesliv?

Et barn kan bli slitent og surt.
Det kan en voksen også.
Et barn kan bli presset til å være blid, selv om det er trist.
Det er voksne eksperter på.
Et barn som smiler på et bilde, betyr ikke et lykkelig barn.
Så er det med en voksen.
Et sint barn er et barn med frustrasjon, en naturlig følelse som dukker opp når noe er utfordrende, når noen har vært slemme mot deg, eller når du er kjempesliten.
Sånn er det for voksne.
Barn liker ikke å bli kommandert.
Ikke voksne heller.
Barn liker ikke å klemme andre på kommando.
Sånn er det med voksne også.

Hyggelig å være hyggelig
Personlig syns jeg det er så hyggelig når mine små er glade og hyggelige:-)
Søte og snille. Jeg blir i godt humør av det, og ønsker mere av det.
Jeg forsterker det forhåpentligvis, for det er fine kvaliteter.
Men… det er jo like mye av andre følelser hos et menneske. Det er lov å være lei,
sint, frustrert og sliten. Det kan ikke gå utover andre hensynsløst selvfølgelig,
men det kan møtes på en aksepterende måte av andre, at det er lov å ikke smile og neie og bukke og klappe.

Små barn roper: Nei, jeg vil ikke…
Ordene kommer lett som bare det.
Rett fra levra, om du vil.
Intet filter er skapt…. ennå.
Filteret mellom det du føler og det du uttrykker.
Før kompleksiteten kommer inn.
Før du kan det å ta hensyn til andres følelser.

Jeg tør si det så sterkt som at barn med sunne relasjoner og sunn oppvekst kan si: «nei, jeg vil ikke». Barn født under miljø med preg av omsorgssvikt lærer veldig tidlig at det ikke er plass til et «nei». De kan bli stille og samtykkende. Unngår å skape mer trøbbel enn allerede er. Undertrykker. Blir fremmed i sitt eget skall. Sier «ja» fordi det forventes, og vet egentlig ikke helt hva egne behov og meninger er….

På samme måte som «et falsk selv» kan utvikles – så kan et veldig sint barn streve med noe av samme dynamikk. Det er vanskelig å sette grenser og oppleve en god regulering.

Jeg vil ikke gi deg en klem, sa barnet
Jo… gjør det vennen min, for bestemors skyld, sier den voksne (tydelig brydd).
Barnet gir motvillig bort en klem. Preget av sterk ambivalens. Han hadde jo sagt nei. Men far overprøvde det. Skammet seg tydeligvis. Han burde visst ikke følt det. Han burde ha sagt ja. Selv om han ville si nei. Ressonerer gutten.

Hmmmm…..

Dobbeltkommunikasjon
Hvorfor må barnet gi bort klemmer når det ikke vil?
Hvis vi er opptatt av at ungdommer skal klare å sette gode grenser for seg selv, ved blant annet å lære å si nei når de mener nei, for eksempel i kroppslig kontakt, da bør vi nok starte når de er små.

Dobbeltkommunikasjon omhandler det å si en ting, og mene noe annet.
Si en ting, og vise noe annet med kroppen.
Eller si en ting noen ganger, og det motsatte andre ganger.
Dobbeltkommunikasjon forvirrer.
Sårbare barn blir mer forvirret enn robuste.

Gi en klem til tante nå da….
Mang en gang har jeg selv liksom dyttet barna mine til andre, for at de skal gi sine hei- og hadetklemmer.
Eller sagt: spis opp maten, lat som det er godt hvis du ikke liker det.
Eller blitt irritert hvis de viser «negative» følelser når det ikke «passer seg».

Ydmykhet, høflighet, respekt
Det er viktig å erfare at det er hyggelig å respektere andre,
ved å si hei og hadet, si takk for gaven og maten, sånne lette hyggelige menneskelige ting.

Men det er også sånn at barnet og ungdommen, og den voksne,
kan få lov til å vise et dårlig humør. Få lov til å ha sine egne grenser for nærkontakt.
Være syk og sliten. Ikke være familiens solstråle. Ikke dele ut koser eller smile pent på bilder.

Hvis vi vil at ungdommene skal klare å være tydelige på egne grenser,
vel… da må vi nok godta at vi må lytte til barna tidligere.

Barndommens betydning

Hadde Freud rett i noe?
Freud la stor vekt på barndommen, og barnets relasjon til de første voksne.
Så ble det mye seksualitet i teoriene. Men etterfølgerne til Freud, så som Winnicot og Bion, samt Bowlby med flere, la stor vekt på den tidlige relasjonen med mor – fra fødsel og de første barneårene.

Hvor er vi i dag?

Barndommens betydning

Jo, vi er akkurat der. Vi vet mer og mer om at den tidlige tilknytningen er av betydning, at trygghet i de første leveårene spiller stor rolle, og at babyer blir svært stresset av «dårlig kontakt».

Det fins ingen perfekt barndom. Men vi vet at utrygg oppvekst, voksne som har vært fraværende, oppfarende, rusmisbrukere, invaderende… det skaper varige sår. Vi vet at det betyr mye å ha noen trygge voksne, og at voksnes blikk, gode handlinger og gode tilstedeværelse betyr mer enn tusen ord.

Bildet over…. det ser jeg helst du ikke kjøper! For det sparer jeg til.
Det er en serie som handler om barn, barns utfordringer, barns kompleksitet, barns søken, og barns følelser.
Ha en fin søndag.
copyright bilde: randi elisabeth moberg aasen, painter

Alene på sykehuset

Hun hadde ingen medaljer rundt halsen.
Ingen i vinduskarmen.

Hun strevde med å puste.
Alene på sykehuset.
Langt hjemmefra.
Med uviss utskrivingstidspunkt.
En evighet for den astmatiske lille kroppen.

Noen hilste på.
Moren kom om natten, når alt var ferdig.
Bare søvnen.
Så, var det alene.
Dag etter dag.

Det føltes som at støvkornene var store som korn.
Klar til å angripe pusten hennes.

Hun hadde ingen lange turer å vise til.
Ingen suksess.

Hun visste at hun måtte ut av sykehuset for å bli noe.
Legen hastet forbi.
Sykepleierne målte og ordnet.
Smilte og lo.

Hvorfor så glade?

Hun hadde ingen venner.
Hun hadde fått en 2×2 m plakat fra barnehagen.
Der sto det at hun var savnet.
God bedring, i glitter.

Tårene presset på.
Ville hun noen gang komme hjem igjen?
De andre snakket om sykdom til henne.
De snakket om andre ting med andre.

Hun var en flink pasient.
Tårene ble gjemt bort til kvelden.
Hun var «mestrende».
Flink.

Da hun kom hjem var sykehuset lagt i glemmeboken.
Det var som om hun aldri hadde bodd der.
Livet gikk sin gang.
Det ble bare et mørkt hull.
Frykten og ensomheten ble som støvkornene.
Gjort smått, men var allikevel farlige.
Usynlig for de andre.

Medaljene kom, sakte men sikkert.
Hun viste at sykdommen ikke skulle prege.
Det skulle prelle av.
Alt som var vondt skulle prelle av.

Når hun falt stygt, gikk hun ikke hjem.
Det fikk bare blø.

Hun skulle aldri bli syk igjen.
Dagene uten pust ble gjemt bort.

Inntil panikkangsten rev i henne.
Kroppens alarmberedskap, uten språk.
Panikkangsten kom når hun møtte sykdom.

Så fikk hun hjelp til å møte det bortgjemte.
Det ensomme.
Den som ikke kunne puste.
Som hadde lungen punktert.
Lille ansikt.
Tynn kropp.
Som var sengeliggende i 2 år.
Hun fikk hjelp av en med tid.

Tid er viktig i noen terapiforløp.
Det kan godt hende at mye kan gjøres på 4 terapitimer.
En oppvekker.
Men for noen, er tid i en trygg relasjon helt avgjørende for varig bedring.

Dagens offentlige psykiske helsevern har dårlig tid.
Det er ikke alltid godt nok.
Som for denne jenta som hadde gjemt bort sårbarheten.
Som var mestrende, men helt alene.
Helt uten kontakt.
Og livredd.
For å bli syk.
Igjen.

Det er ikke én terapiform som passer for alle.