Stress ned i desember! Finn ro!

Det er tid for jul
Julebudskapet er i tradisjonens tro kristen. Det handler om håp, forventning og tro. For mange.
Personlig er jeg som mange andre der, jeg synes historien om Jesusbarnet virker vakker. Samtidig er det også rart. Vi synger om en liten baby, som skal bli frelseren. Jula inneholder også mange andre kulturelle aspekter. Santa, eller julenissen, skal visst også ha et bibelsk opphav. Jeg vet jammen ikke helt – det vet sikkert mange andre. Jeg snakket med en personlig kristen, en vakker ung kvinne. Hun mente at jula er blitt for alle, selv om de ikke deler eller tror på julebudskapet. Jeg sa at det må være lov. Å feire tradisjoner, lage ritualer, skape noe godt, uten å tro så det knaker. Også de ikke troende liker jula. Det er blitt mer enn en liten feiring rundt en frelser. Og det var også noe i tidligere tradisjoner.

Men nå kommer egentlig mitt poeng. Jula er blitt fjern for mange. Ikke bare for de ikke troende. I større grad enn å være sammen om noe godt, så handler det om shopping, om rådyre julekalendre, om alkohol og om krav og press. Hvordan roe ned når butikkene ulmer som en vulkan? Hvordan roe ned med juleavslutninger, julepynting, rene hus og masse selskap? Hvordan finne noe ekte oppi jungelen? Mange snakker om juleferie, men like mange snakker om julestria- for høyt stressnivå.

Stress
Hans Selye er en av flere av nestorene på’stress’. Stressbegrepet omhandler både stressorer (subjektiv opplevelse av ytre påkjenninger) og stress-responser (indivduell respons til stressorene) (Knardahl, 1998). Som Robert Sapolsky (2004) grundig beskriver i boken Why Zebras don’t get ulcers innebærer stress fysiologiske kompliserte prosesser som involverer utskillelse og aktivering av en rekke nevrotransmittere og hormoner. Han definerer stress ut i fra de fysiologiske mekanismene, som er et resultat av kognisjoner om manglende evner til å håndtere en situasjon eller opplevelse av fare, og den psykiske opplevelsen av de fysiologiske aktiveringene. Sapolsky fremhever at kortvarig aktivering av stressresponser under kontrollerte former, kan gi opplevelsen av stimulering – mens vedvarende aktivering av samme mekanismer kan lede til en tilstand av kronisk stress.

Sentrale elementer i kronisk stress er opplevelsen av ikke ha evnen til å møte de krav som stilles, opplevelse av uforutsigbarhet og opplevelse av mangelfull kontroll/påvirkingsmulighet over situasjonen. Under kronisk stress begynner man å streve med beslutninger, med delt oppmerksomhet og oppgaver kan hope seg opp. Stress er også funnet å ”være smittsomt”, det er derfor økt risiko for å oppleve negativt stress dersom omgivelsene er preget overbelastning (Sapolsky, 2004).
Her kan man lett se for seg kvinnen og mannen med de høye skuldre…..?

Kontroll
Fra Sapolskys forskning på bavianser i Nord-Afrika, sier han at det sosiale hierarkiet også er av betydning for stress, grunnet variabelen: muligheten til å påvirke situasjoner. Ved fysiologiske undersøkelser fant forskerteamet langt høyere stresshormoner hos de lengre ned i det sosiale hierarkiet. Han overfører dette til mennesker og arbeidslivet, og mener at ledere eller de med mest beslutningsmakt vel har det krevende, men allikevel har den beste situasjonen, og ikke de ”på gulvet”.

Her kan man se for seg de små barna. Selv om vi tror vi kjører bånn gass for deres skyld… Tenk en og to ganger… Hvem sitter i forsetet og hvem i baksetet? Kan de små bli stresset av alle julekravene? Ro ned, se dem, se deg selv, dine kjære, kos dere!

Ensomhet
En annen viktig faktor for stressrespons var grad av sosial støtte. Zapolskys forskerteam kunne måle at bavianene som var gode på å søke sosial kontakt hadde færre aktive stresshormoner enn de som sto mer alene. Forskerteamet argumenterer for at resultatene på denne forskningen av bavianer har relevans for forståelsen av menneskets fysiologiske og psykologiske stress-system.

Vi har vel alle fått med seg gamle Olga som har fått omsorgen til å øke, hun søkte selskap julaften, og ville betale godt.
Det er proaktivt det, og gjett om folk responderte! Ting kan skje hvis du prøver!

Pass på helsa
Ved kronisk stress hos mennesker finner man også en vedvarende forhøyet aktivering av stressystemet (hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; med dets nevrokjemiske og hormonelle endringer), som i seg har vist seg å være skadelig for områder i hjernen, ugunstige virkninger på immunforsvaret og uheldige konsekvenser for hjerte- og karsystem. En tilstand av utmattelse eller utbrenthet kan bli en av flere langsiktige konsekvenser.

Ta kontroll over din juletid
Så – all grunn til å ta kontrollen folkens. Kjøp noen søte små gaver til de du er glad i. Lag litt ekstra hygge. Ro ned.
Ta kontrollen over kjøpepress, over stresset. Hva vil du ha ut av jula di? Vil du ha det koselig, vel … da må noen krav justeres ned, noen skuldre lande der de egentlig sitte, og fokusere ikke på det perfekte hjem, men på de gode relasjoner. Er relasjonene også få eller vonde, så forbered deg i tide. Spør om alkoholen kan droppes, inviter noen fine folk eller planlegg litt. Ofte repeterer vi, på autopilot, år etter år. Akkurat som hovmesteren. Same procedure… men er det nødvendig?

9 kommentarer til “Stress ned i desember! Finn ro!”

  1. Langvarig stress er en tilstand af vedvarende anspændthed og ulyst. Den langvarige stress, også kaldet kronisk stress, opstår, når man belastes igennem længere tid og samtidig ikke føler, at man evner at klare belastningen. Man oplever, at der ikke er balance mellem de udfordringer, man står overfor, og ens muligheder for at håndtere udfordringerne. Udfordringer kan både være krav, som omgivelserne stiller til os, men også krav, vi stiller til os selv.

    1. Takk for kilden! Mange med psykoser kan være kreative og kloke, riktignok når ute av psykosen. Deilig er den himmel blå er en av mine favoritter, men kjente ikke tekstforfatteren.

  2. Jeg fant noe om julelys også i intervjuet med Turid Andreassen Lie: «I gamle dager var hverdagen mørk, derfor ble kontrasten så enorm. I små stuer hadde man lyset fra åren, kanskje fra et røykhull og fulgte naturens lys.

    Menneskeskapte lys var til stasbruk, som jul og store høytider. Og disse lysene var viktige! Forfedrene våre trodde man kunne lese liv og lagnad i flammene fra julelyset.

    Julelysene ble støpt seinhøstes, ved Karimesse 25. november. Det var viktig arbeid, som den eldste og mest erfarne gammelkona holdt oppsyn med. For lys som brant dårlig; som sprutet, rant eller sluknet, bragte dårlige varsler om året som kom og om død.

    Særlig julekveldslyset ble man klok av: Brant det lenge og vel, hadde folket liv og lykke i vente. Men blafret flammen svak og ustadig, var sorg på vei til gards.

    I en uoversiktlig verden full av skremmende og uforklarlige hendelser, slik folk flest opplevde middelalderen, var lysene en form for krystallkule som man kunne lese fremtiden av.»

    1. Juletreet og -lysene vet jeg veldig lite om, foruten at det er en tysk, ettermiddelaldersk skikk. Men jeg fant et par lenker til artikler der det står litt. Skikken med juletre i hjemmet oppsto tydeligvis i protestantiske tyske hjem i brytningstiden mellom katolsk og protestantisk kristendom på 1500-tallet. Jeg vil gjette på at den nye tro trengte å lage egne ritualer for å markere sin egenart og distansere seg fra den katolske kirke.

      Wikipedia forteller at juletreet symboliserer livets tre i paradiset, som de to første menneskene måtte forlate pga sin ulydighet mot Gud. Jeg har også hørt at treet symboliserer Kristus, at stjernen i toppen står for hans fødsel, mens juletrefoten (som tradisjonelt hadde form som et kors), står for hans død. Kristus kalles jo Verdens Lys, så kanskje lysene kommer derfra?
      http://no.wikipedia.org/wiki/Juletre#Juletreet_som_kristent_symbol
      http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Den-unorske-julen-5596875.html
      http://www.nationen.no/kultur/article2491930.ece

      Ikke så spennende for datteren din dette, kanskje, som den snille nissen med gullpengene. Men Jesus var nå litt av en type da han var barn, da, ifølge historier som de tidlige kristne laget om ham: http://stomm-blog.blogspot.no/2008/08/jesu-rampestreker.html

      Det er viktig for oss å huske på at også i gammel tid var det mye stress før jul. Vi slipper i alle fall å bli straffet dersom vi ikke brygger 1000 liter øl til jul: http://stomm-blog.blogspot.no/2008/11/drikka-jl.html

    2. Bittelitt utfyllende om skikker som oppsto i forbindelse med protestantisk kristendom og dens brudd med den romerske kirke:

      I Atekst-basen fant jeg et NTB-intervju med kulturjournalist og forfatter Turid Andreassen Lie fra 01.12.2005. Hun sier:

      «Bare tenk på de symbolene vi idag bruker ved advent, enten det er adventsstaken, – stjernen eller – kalenderen. De er alle av relativt ny dato og stammer fra Tyskland. Etter reformasjonen måtte nemlig den lutherske kirke finne på nye skikker som var annerledes enn de gamle katolske. Og der den katolske kirken holdt ritualene på hellig grunn, førte den nye kirken dem inn i hjemmene.»

  3. Vet ikke om du egentlig ønsket noen opplysninger om julenissens opphav, men siden jeg først er innom, kan jeg fortelle at nissen stammer fra den snille biskopen St. Nikolas, som levde i Lilleasia på 300-tallet. Han kom fra en velstående familie og pleide å gi gaver til de fattige. Han kastet inn gullpenger gjennom vinduer eller peisen hos fattige familier. Dette har ført til tradisjonen i flere land med å sette sko eller tallerkener under peisen eller i vinduskarmen, eller henge opp sokker under peisen eller ved senga. Slik kan barna finne gaver og godterier når de våkner.

    Nikolas ble torturert under en av kristenforfølgelsene før kristendommen ble Romerrikets religion, men han overlevde og var til stede på det berømte kirkemøtet i Nikea i år 325. Skikkelsen har altså et kristent, men ikke bibelsk, opphav.

    Den protestantiske kirke forsøkte som vi vet å få slutt på all helgentro. Men troen på St. Nikolas hadde fått dype røtter og lot seg ikke knekke. Hollandske protestantiske immigranter tok med seg Sinterklaas, som de kalte ham, til Amerika. Der holdt de skikken med å feire ham i hevd. Sinterklaas er opphavet til Santa Claus, som er en kommersialisert utgave av Nikolas.

    Hos oss har Nikolas-tradisjonen smeltet sammen med det gamle bondesamfunnets forestilling om nissen på låven, som har opphav i folketroen, ikke religionen. Han tilhørte de underjordiske, som var en del av folks virkelighet til 1800-tallet. Han var visst litt lunefull, denne nissen. Derfor satte man ut grøt på låven for å blidgjøre ham, slik at han ikke skulle finne på noe tull og skade dyrene på gården. Han var liten av vekst og hadde rød topplue. En slektning av meg som var født i 1895, fortalte på sine gamle dager at i hennes barndom satte man faktisk ut en grøtbolle til nissen på låven på julaften.

    (Jeg er ikke utdannet kulturviter, men tror det jeg har skrevet, skal være sånn noenlunde riktig.)

Det er stengt for kommentarer.