Pupper og selvfølelse

For noen er det sånn at selvfølelsen er nært knyttet til kroppen.
Nesten så selvfølelsen forsøkes forvandles til fysiske forhold.
Fine pupper = god selvfølelse.
Brystkirurgen kan hjelpe, til en god selvfølelse.

Hjelperollen med skalpell
Men gjør kosmetiske kirurger egentlig noen nytte for seg?
Annet enn at de selv tjener til livets brød, og betaler litt skatt selvfølgelig.
Hva slags holdninger ligger bak den skalpellen?

Holdninger har vi jo snakket om tidligere her…
De varierer mellom folk.
De kan være følelsesladde, eller logiske. Og som regel har holdninger jevnt over noe å si for våre handlinger, gjennomsnittet av våre handlinger i hvert fall.

Så de som jobber som kosmetiske kirurger kan jo tillegge seg selv en hjelperolle.
De hjelper folk med å få et fint utseende.
De hjelper kanskje brannskadde, kreftskadde, og folk med sykdommer som har skadet deres vakre ytre.
Men..
De hjelper også en hel haug som vil fikse litt på selvfølelsen.
Som ønsker en quick fix.
Og som leter etter noe bedre.
De har ferdighetene.
Markedet finnes.
Verre er det ikke.

Ballongpupper kan vi alle få. Hvis vi vil.
Vi kan vandre rundt som oppblåsbare kropper, klare til å lette.
Litt frontunge for flyging kanskje, men shit au..
Vi kan jo det, bli like alle sammen. Metoden er der.
Rett foran oss.

Og hvem kan vel klandre den nye brystfagre for å ville bli mer yppig?
Det er da en privatsak, kan du skjønne.
Hvorfor bry seg om dette?

Det er bare det at…
Ta et land som Brasil. Det er vanlig, svært vanlig, at kvinner som ikke trenger det,
som ikke bør det, som ikke har råd til det, opererer seg.
Det er rett og slett vanlig.
Spania likeså.
Det er mainstream.
Gjør du, gjør jeg.

Vil jo ikke være den eneste med B-kopp i klassen heller?

I Norge ser vi også en økende tendens. Ballonger i front er lett å skaffe seg,
og krever bare en månedslønn, mer eller mindre. Skal de oppvoksende jentene ha dette som et press?
For hvem? For hva?

Tilbake til selvfølelsen
Det er nå sånn at kropp og psyke henger sammen.
Får vi et stort sår på nesa, går det utover humøret.
På mange av oss.
Vi liker å ta oss godt ut. Uren hud dekkes til.
Mascaraen forlenger vippene. Stilettene forlenger leggene.
Sånn holder vi på… å gjøre oss fine, for oss selv mye.

Hvis jeg har en eneste dag med fett hår, så får jeg lyst til å strutse (stikke hodet i jorda).
Jeg likte ikke de røde prikkene som 14-åring, hva i all verden skulle de på min nese,
akkurat når jeg var forelsket i ham?

Vi har vel erfart det de fleste av oss, at hvordan vi ser ut påvirker hvordan vi føler oss.
Så sammenhengen er jo ikke helt dum, for de som ønsker å legge seg under skalpellen for å føle seg bedre.
Annerledes.
Som en svane.

Det er bare det at… ofte trenger ikke den unge kvinnen det i det hele tatt.
Hun har ikke måttet operere vekk et bryst etter kreft, det er ikke derfor.
Hun har ikke blitt tatt for å være gutt.
Hun har faktisk en dypere følelse av at med større pupper blir selvfølelsen endret.
Da vil hun kjenne seg mer sexy. Få en annen respons.
Responsen vil kjennes godt.. og livet vil bli bedre.

Så langt jeg kjenner de fine menn,
de liker så mangt.
De liker jo alt.
Bare jente smiler søtt og har fine øyne.
Nope!
Tror neppe det er gutta man lar seg skjære i for,
det er nok mange andre faktorer enn å ville ha guttens fokus 30 cm ned
fra øynenes stener,
når du står i en samtale.

Jeg vet ikke om det er gjort studier på dette.
Men jeg skulle likt å sett det.
Hvor lenge varte endringen i selvfølelsen?
Kom det bare noe nytt som måtte justeres, etter en stund?
Angrer noen?
Påvirket det negativt hvem som elsket deg?
Ga det komplikasjoner?
Gjorde det vondt?

En litt tøffere dukke
Angelina Jolie har vel alltid vært litt tøffere enn resten av Hollywoods dukker.
Nå, åpen om å ta vekk sine bryst grunnet høyrisiko for kreft.
Vel, det skulle ikke overraske meg om den nye trenden blir guttejenter.
Siden så mange har ballonger, så blir det kjedelig.
Ut med innlegg og frem med det naturlige.
Sånn er det med trender. Den ene bølgen møter en motbølge.
Psykologisk reaktans kan man også kalle det.
Når presset på kropp i en fasong blir for stort, vil noe nytt bli forlokkende.

Så Jolie. Ingen fare.
Og til dere unge,
selvfølelsen vil kunne være skjør gjennom livet,
hvis den er skjør fra starten av.
Men en kan bygge den opp på mange måter,
og du kan selv velge byggesettet.

Kirurgen er kanskje ikke den beste hjelperen i så måte….
Eller hva tror du? Er du glad for det dampende kroppspresset?

2 tanker om “Pupper og selvfølelse”

  1. Hei.

    Jeg kan forstå de jentene som velger en slik silikonløsning, men det å forstå er ikke det samme som å bifalle, eller å støtte opp under et slikt valg. Det er nesten ikke grenser for hvor mye folk gjør, som det samtidig går an å forstå. Det går for eksempel an å forstå en resignasjon. Men en trenger jo ikke å støtte opp under den likevel. Det går an å forstå målrettethet som valgte feil retning i et kryss, men en trenger ikke å si stå på og kjør hardt av den grunn. Det går an å forstå unge gutter og jenter som kutter seg opp med barberblad, men en trenger ikke å kjøpe barberbladene til dem, eller stå stille uten å ytre en mening om et slikt valg. En kan i stedet kanskje peke på alternative valgmuligheter. Det går an å forstå syltynne jenter med knokkelkontakt og bolegutter som aldri blir store nok. Og slik kan en fortsette å ramse opp. Men å forstå noe betyr ikke samtidig at alt er greit.

    Selv synes jeg pupper gjør seg best slik som de er i utgangspunktet. I det de omformes og blir kunstige er det ikke slik at det kun blir tilført noe, det forsvinner også noe. I blant kan dette noe som forsvinner være noe så forsiktig som en sårbarhet. Og det er ikke slik at all sårbarhet må eller bør lukes vekk. I blant er det nettopp sårbarheten som gjør at noe skiller seg ut, som noe vakkert. Og verdifullt.

    Ha en fin 17.mai.:)

    Bjørn

    1. 17.mai vel overstått :-) Tusen takk, litt av en dag!

      Takker for fin kommentar, som så ofte – varmer med ordvalg og oser av menneskelig omtanke.

      Kristina

Det er stengt for kommentarer.