Hvorfor ikke være "Tigermamma"?



Tigermamma; får du noen assosiasjoner?


Tigeren er det største kattedyret, hun er en formidabel jeger, men lever under harde kår. Mange tigerraser er utryddet, og de som er igjen er fredet. De må jakte, og det er mange farer. Tigermamma passer på kullet sitt på egen hånd, og må lære dem å ta ansvar for seg selv fra tidlig av. Det er «loven om den sterkeste rett», som gjelder. Passer hun for godt på dem, kan det bety døden for dem alle. Hun er nødt til å jakte, og de er nødt til å lære.


Men tigermamma er her ment i overført betydning, som betegnelse på en oppdragerstil for oss på to ben. Det verserer stadig noen betegnelser på foreldrestil mellom kulturer og generasjoner. ‘Tigermamma’ står nok som en motsetning til ‘curling-mamma’, hun har ikke rykte for å skape glasur- og dessertbarn, hun menes å skape strebere som blir sterkest!


Så; hvordan gjør tigermamma dette?  


En av årets mye omtalte og debatterte bøker er «Battle Hymn of the Tiger Mother» av Amy Chua. Amy Chua bor i USA, men har etnisk opprinnelse fra Kina. 
Hun har selv nådd langt, er professor i juss på et av de mest anerkjente universtitetene i USA. Hun verdsettter høye ambisjoner, en akademisk karriere, og å utvikle sine evner og bruke dem.
Hun mener at hun ser et skille mellom oppdragerstilen i «vestlige land» og tradisjonell kinesisk oppdragelsekultur, og mener at vi har noe å lære fra dem. Forfatteren sier at hennes strenghet som mor har gitt barna muligheter til å stole på egne evner, til å søke opp og frem og øke deres prestasjoner. Hun har vært en tigermamma! 


I boken om «Tiger mother» skriver hun om en episode med datterens pianospilling, hvor datteren ikke mestrer stykket. Datteren har lyst til å gi opp, har lyst å gjøre andre ting, taper motivasjonen for å øve til det sitter. Da viser tigermor seg frem, hun sier «nei, dette kan du og skal du klare. Om du så må sitte her hele natten». Dukkehuset ble kastet ut av huset, det ble videre truet med å fratas goder, til og med mat. Beskjeden var at pianostykket skulle sitte, koste hva det koste ville! 


Hva ble resultatet? Datteren klarte det til slutt hun. Hun skal siden ha fått økt motivasjon for  pianospilling. Det beskrives flere lignende episoder, med terping på mattestykker til langt over leggetid, kaste tegninger som ikke er gjort med maksimal innsats, og ja: i dag vet barna å gjøre sine ting ordentlig. 
Det gir jo mening.


Så da er vi ved konklusjonen. Amy Chua har vist å ha rett. La oss kaste ut yndlingsbamsen når barnet ikke klarer å lære seg å lese. En puslete tegning, den krøller vi sammen. Dette handler om å gjøre dem en tjeneste, gjøre dem klar for livet der ute. 
For jeg er enig i at styrke, det er bra! Måloppnåelse er også bra! Å bruke sine evner er flott! Hvorfor ikke tommelen opp? Vi vil jo ikke ha en lat generasjon som ikke har lært å streve for å nå gode resultater. Vi vil ikke ha en gjeng med uføretrygdede sofaslitere, som er gode på WoW og chatter raskere enn lyset, men må leve på lommeboken til mor og far eller staten (vår felles lommebok).


Tommelen ned


… bare en bitteliten ting før vi lærer fra tigeren.


Hvilket miljø tigeren har levd i gjennom tiden har mye å si for hvordan tigermor har blitt nødt til å oppdra sine unger. La oss tenke oss at den istedet gjennom tusener av år hadde fått buffaloer servert, med en liten krokodille attåt, og rådyr til dessert. Det kan hende at tigermamma hadde blitt mykere, fordi at miljøet ikke krevde den harde vei. 


Til sammenligning er det store forskjeller i det politiske system mellom Kina og mange «vestlige land». I et kommunistisk regime med diktatorisk regi på folket er det kanskje nødvendig å ha en hardere stil for å møte samfunnets hardhet, skal du opp og frem må du være et særdeles talent, ellers blir du en del av arbeiderne.  


Tigermamma er autoritær – skaper lydighet og frykt


I psykologifaget har man 4 begreper for forskjellige oppdragerstiler: Autoritær, autoritativ, tillatende og forsømmende.


Den autoritære har stor grad av kontroll kombinert med kulde.
Den autoritative har stor grad av kontroll kombinert med varme.
Den tillatende har lav grad av kontroll kombinert med varme.
Den forsømmende er lav på begge.


I autoritære samfunn er ikke stimulering til egen-tenkning den som verdsettes høyest. Det er ikke sosialt ønskverdig å reise et par år for å oppleve verden, før en velger utdannelse. Det er kanskje ikke religionsfrihet eller ytringsfrihet. Kanskje jobber flere hardere. Men i vårt samfunn, det som vi må ta hensyn til i oppdragelse av våre barn, er den autoritative oppdragerstilen funnet suveren. For intellektuell tenking, nyskapelse av produkter eller kunst, videreutvikling av et bærekraftig og åpent samfunn, er opplevelsen av individenes autonomi og livskvalitet av stor betydning. For å skape de beste muligheter er den autoritative oppdragerstilen også den som gir økt prestasjonsevne. Dette skaper en motivasjon for å prestere som ikke er basert på frykt. Og som kjent; en indre motivasjon tenderer over tid å danke ut en ytre motivasjon. 

Til dere mammaer og pappaer: Gi varme bak kontrollen! Da øker du sjansen for at de unge oppvoksende viser god karakter, jobber med god arbeidsmoral og dyktighet, med godt utviklet autonomi som ratt. Som min rektorpappa sa til meg når jeg for første gang fikk en bemerkning på oppførsel i meldeboka fra ungdomsskolen. Det sto: Kristina arbeider godt men er i overkant selvstendig og lystrer ikke alltid regler og kan snakke litt mye i timen. Da sa rektoren: «Gratulerer Kristina, du er flink men ikke lydig! Jeg er stolt av deg». 
God kveld.

Drama gjør seg best i operaen

Det er lørdag! Det er helg. Hun skal ut. Stiletthælene gjør seg godt.
Han kjenner stolthet.
Men gnistrer hun ikke litt i overkant i kveld?

Den vonde og helt normale følelsen av sjalusi kan komme som lyn fra klar himmel eller ligge å ulme som en vond klo over tid.

Spionerer bak gardinet
Ordet ‘sjalusi’ kommer fra det franske ‘jaloux’ betyr rullegardin. Det sies å ha sin opprinnelse fra den sjalu person som står bak gardinet og spionerer på sin kjære.

Sjalusi blir sett på å være alt fra et romantisk kjærlighetsuttrykk, et nødvendig onde, eller et svakhetstegn som burde undertrykkes.

Ordene sjalusi og misunnelse er relatert, men det er et skille. Sjalusi handler i større grad om frykt for å miste noe som er verdifullt for en, mens misunnelse handler mer om å ville ha noe en annen allerede har. I språket brukes sjalusi ofte når en egentlig mener misunnelse, men sjeldent omvendt. Mange kunne sagt at de var sjalu på naboens nye fete bil, men hvis kona har fått en elsker vil få fortelle hvor misunnelig en er på elskeren.

Rival
Sjalusi er en kompleks reaksjon mot en oppfattet trussel for et verdifullt forhold eller dets kvalitet. Det kan være verdifullt på mange måter; emosjonelt eller materiellt.

For at sjalusi skal fremkalles er det ikke nok at en taper noe verdifullt. En føler ikke sjalusi når noen reiser av gårde eller dør. Det som er kjernen er å miste noe til noen eller noe; til en rival.

Autopilot og mentalisering
Selv om sjalusi handler om frykt for å miste, og ofte om det å elske en annen, er det viktig å vite at det er mange måter å uttrykke og håndtere denne følelsen av usikkerhet overfor en oppfattet trussel eller rival. En trenger ikke å handle på autopilot. Kasting av glass, knusing av speil, rive opp truser, kaste tv’en ut av vinduet- det hele gjør seg bedre i såpeoperaer eller reelle operaer for den sags skyld. Det gjelder å huske sin Donald-lekture; denne emosjonelle litt enkle anden blir raskt sjalu, og blir tilsvarende grønn i ansiktet! Men han gjør noe viktig, tross alt. Han teller: 1, 2, 3, ..10. Dessverre hjelper det sjelden for ham, men vi som ikke er ender kan kanskje mentalisere litt! Dessuten skal det ikke stikkes under en stol at Dolly tar seg sine friheter, hun har to kjærester og velger den som er best for øyeblikket. Selv om sjalusien er berettighet, trusselen er reell, rivalen er ekte, så skru av autopilot, skru på mentaliseringsknappen!

Mentalisering handler om å tenke omkring og abstrahere ens egne og andres følelser og handlinger. Å ha et indre rom som bearbeider og kan bruke tid, slik at det umiddelbare emosjonelle uttrykk er noe bearbeidet før det sprutes ut.

Blir du lett sjalu? Vel, du kan tenke på det som et verdifullt signal om at du bryr deg litt ekstra her, det er noe ekstra verdifullt og oppmerksomheten fra det menneske har stor verdi for deg. Men respekten for den andres integritet, den andres behov for å gnistre og skinne, den andres interesse i livet, bør også være høy.

Jeg var så heldig å få noen ekteskapsråd av vår norske filosof Arne Næss som kunne litt av hvert om livet:
Kjære Kristina, skriver han.
Ekteskapsråd, tja ok: Ikke tape lekenhet, tvert om intensivere den!
Opprettholde åpenhet. Snakk om alt vesentlig!
Vedlikeholde gleder dere begge har, og dybden i forholdet, men også søke fornyelser, unngå vanens sløvende virkninger på lang sikt. Tolerere ens partners uskyldige flirting som del av vedlikeholdelse av gleder dere begge har.
Lykke til. Hilsen Arne Næss.

Denne lørdagskvelden ønsker jeg dere en hyggelig kveld, en kveld med tøfler eller stillethæler, en kveld med gode samtaler, fin film og med en bittelitt dose av flørt.

De gylne 10 minutter

Tidligere har jeg tenkt at 10 minutter er lite verdt. 10 minutter er nesten bare i veien, ingenting kan utrettes. Annet enn en tur på badet for å sjekke håret eller sjekke facebook. 
Nå tenker jeg annerledes. Hvorfor?


Det var i 2009, tror det var desember. Obama fikk fredsprisen, og hele Norge så ut til å glede seg med skjelvende ben. Han skulle innta Oslo! Obama hadde et stramt program, det var helt klart noen detaljorienterte i kulissene som var flinke til å utnytte hvert minutt. Det var 5 minutter til å samtale med den ene, det var 5 minutter til den andre, og hele 10 minutter ble satt av til Norges statsminister. De 10 minuttene ble det referert til i reprise etter reprise. Og det var mye de hadde fått snakket om, alt fra utsikten fra regjeringskvartalet til verdenspolitiske spørsmål. 


Siden den gang har jeg tenkt at 10 minutter er ikke så verst. Det er mye som kan sies og utrettes. Grunnen til at det ikke fungerer like effektivt for meg med 10 minutters møter, handler blant annet om planlegging og vektlegging av hva møtet kan bli. Dersom man visste at møtet var 10 minutter, at vi kunne utrette mye sammen, og respekten for hver møtedeltager var som vi fikk skjevende ben. Da ville kaffen vært kokt på forhånd og agendaen være spisset. Det er noe å lære fra dette, da det ikke er helt sjelden at et møte kan dra ut i flere timer og effektiviteten ikke akkrurat står til beste karakter. 


I 10 minutter kan man også rekke å høre tre av yndlingssangene sine, man kan lage seg en god kopp kaffe samtidig og man kan tøye de stive skuldrene. 


Det blir neppe 10 minutter med Obama for de fleste av oss, og visstnok strever Stoltenberg også litt med invitasjonene dit, når han ikke har millioner å dele ut 😉 ! 
Ønsker deg gode neste 10 minutter denne onsdagskvelden!

Bevegelsens kraft

Tankens kraft; hørt om det? At det du tenker påvirker dine følelser og handlinger. Ved å jobbe aktivt med dine tanker  vil det affisere hvordan du føler deg. 
Så absolutt har tankene kraft! Men så har bevegelsene også. 


Vitalitet
Prøv å visualiser deg selv i et vitalt øyeblikk, et øyeblikk hvor du opplevde glede.
Lukk øynene- gi deg 10 sekunder. Kom igjen!


Fikk du som jeg, et bilde på netthinnen av deg selv i en eller annen aktivitet, midt i en bevegelse?
I ett kyss, opp langs en klatrevegg hvor toppen er i sikte, i en dans, ridende på hest, i en berg og dal-bane. 
Prøv å visualiser noen glade barn en vår-dag! …..jeg gjetter at de vil være i bevegelse; med hoppetau, fotballen eller på sparkesykkelen. 


Ikke så rart kanskje. Hva er det motsatte av sterke følelser? Apati, er det jeg tenker på. Tilstanden hvor ingenting betyr noe, hvor en ikke lyster noen ting, hvor kroppen er stille og sinnet slitent. 
Det betyr ikke at en er apatisk hver gang man sitter stille. Å se på tv, film, lytte på musikk, spille dataspill..det kan se passivt ut, men trenger ikke være det. Men det er allikevel ikke foran tv du visualiserte øyeblikket overfor!


De fleste av oss vil ha vansker med å mane frem følelse av likgyldighet midt i en dans eller i en fotballkamp.


Billett til Tusenfryd – skivebom
Problemet er ofte at når apatien eller depresjonen har inntatt individet, orker ikke personen å bli med på dans eller trening. Det vil være å skyte bom å møte klienten med billett til Tusenfryd når hun sier at det ikke lenger er noe å leve for. 

Min holdning til det som psykolog er at det handler om timing. En må møte klienten der den er, samtidig er det viktig å gi kunnskap om at en må ta et egetansvar for å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Kombinert med samtale hvor innsikt og støtte inngår, vil det å anbefale bevegelse være viktig. Det kan se ut til at fysisk aktivitet har noe av den samme effekt som antidepressiva, det er ikke verst? 



Hva hvis man er syk, og knærne ikke bærer til joggeturen. Lungene klarer ikke trappen. Vel, da er det større sjanse for at flere nedstemte tanker og emosjoner fyller ditt indre. Det er en lei situasjon, for noen kvelende. Fantasiens verden er ikke helt nytteløs; minnet om bevegelser, observasjon av andres bevegelse og bevisst visualisering av en bevegelse, det får mange av de samme nervecellene til å fyre og gir derfor litt av den samme effekten av lyst og vitalitet. Med fare for å overdrive; vi kan nok ikke tenke oss til en veltrent kropp, men det skader ikke å prøve hvis du ligger nede!

Forebygging av slitent sinn 
Flere og flere arbeidsplasser har tatt lærdom av hva som får folk til å jobbe effektivt, stå motivert over tid, og unngå sykemeldinger grunnet muskelsmerter, utbrenthet, m.m. Hvem er det som oftest gir arbeidstakere trening i arbeidstiden? Vel jeg har ikke lest statistikk på dette, men jeg antar det er sukesssfulle private firmaer som sluker kunnskap om hvordan fremme arbeidstakeres effektivitet og jobbprestasjon. De har lært at det lønner seg å gi arbeidstakere 45 minutter til fysisk aktivitet i løpet av arbeidsuken, det er vinn-vinn. Både får du arbeidstakere som føler seg verdsatt og du forebygger sykdom og fremmer arbeidslyst.

I min sittende jobb er det utrolig hva man kan vende seg til. Dagens store utflukt er metrene til printeren. For ikke å snakke om de enda flere metrene til pauserommet. Skrittelleren ville blitt blinket alarmerende, den ville kanskje til og med eksplodert av manglende skritt. Psykologjobben innebærer å slite ut flere godstoler. En er ikke passiv i sinnet, men kroppen er unektelig ofte det. En klient-time varer ofte 45 minutter. Deretter følger 15 minutter til skriving. Og en ny time. Sitte 3 timer i strekk uten å reise seg opp, det kan skje. 

Kanskje en trenger større fokus på sammenhengen mellom liv og lære? Kan psykologen oftere ta en spasertur med pasienten en stille høstdag? Merke hvordan bevegelsene endrer samtalens form, og merke at det gjør godt for relasjonen også? 
Foto: Morten Krogh


Oppsummert denne regnfulle tirsdagskvelden i oktober er at tanken har kraft, men så har bevegelsene også! Kroppen må med i hverdagen og i terapien. Husk på at det er vanskelig, svært vanskelig, å være trist mens du danser, padler, svømmer eller kjører slalom. 



psykolog med hjerte for formidling – også utenfor terapirommet