Identitet: en som ikke duger

Både i går og i dag har jeg hatt gleden av å møte folk som er like engasjerte i psykisk helse som meg.

Identitet handler om seg selv i samfunnet og er nært knyttet til selvopplevelse. Hvem er jeg, hva liker jeg og hvordan definerer jeg meg selv?

Det som er viktig å vite er at noen går rundt med en negativ identitetsopplevelse og har holdninger til seg selv som ikke tåler dagens lys. Eller for å si det på en annen måte, det må opp i dagens lys for å bli sett på nøye og forhåpentligvis justert.
Blant annet en som sier: jeg ser på meg selv som en som ikke duger.

«En som ikke duger»?
Duger til hva? Hvor kommer den fra? Hvem har gitt deg dette?

Det er ikke lett å ha en positiv selvopplevelse døgnet rundt. Kanskje har vi til og med litt godt av å jekke oss ned noen ganger, vise ydmykhet, se at vi har mangler og at andre kan noe bedre enn oss. Men når selvbildet er generelt at man ikke duger eller har en nytteverdi er det nokså åpenbart at selvfølelsen lider under dette.

Psykisk helseråd: vi må ta vare på oss selv og huske på at du er like mye verdt som meg. Verdien er ikke knyttet til prestasjon, selv om det kan være gøy og viktig å prestere. Verdien er der, som en kraft, i det å være til. Vi må ikke duge hele tiden, men vi duger alle til noe og vi har alle en påvirkningskraft på andre. Dersom man tror man ikke duger vil man ha utrolig mye ubrukt potensiale i seg, som omgivelsene ikke vil få vite om.

#duduger!

Avslagsexpert

Livet byr på mange muligheter. Sjanser. Grip den, sier vi.

Den som intet våger, sier vi.

De som prøver vil også få mer avslag enn de som ikke tør. Klarer man å reise seg etter avslag, da kommer den viktigste lærdommen.

For de som vil mye og kan mye og prøver mye, vil det også komme en del «nei, det ble ikke deg denne gangen», «takk for din deltagelse, beklager å si at det ikke ble deg denne gangen», «velkommen til å prøve igjen».

Reis deg opp, rist det av deg, lær av et «nei» og prøv igjen.
Bli en avslagsexpert.

Stimulanter

Jeg snakker ikke om narkotika. Heller ikke koffeinet. Jeg snakker om at vi mennesker trenger ytre stimuli for å vekkes innvendig.

Noen trenger kunst. Noen vet ikke at de trenger kunst.

Noen trenger idrett. Noen vet ikke at de trenger idrett.

Noen trenger naturen. Noen vet ikke at de trenger naturen.

Noen trenger andre menneskers tanker, følelser og fantasi. Noen vet ikke at de trenger andre menneskers tanker, følelser og fantasi.

Psykolog i media

Året 2016 var jeg mer i media enn noen gang. Opp tidlig på TV2 God morgen Norge for å prate om ting jeg brenner for: psykisk helse hos ungdom. Målet mitt er å normalisere psykiske reaksjoner og plager, men også vise at det noen ganger er best å søke hjelp.

I min faste psykologspalte i «Stella» får jeg den fine anledningen til å skrive tekster som når ut til et bredt publikum. Det har blitt mange spalter siden oppstarten i 2014.

Jeg bidro også med tekster og intervjuer i Psykologtidsskriftet, VG, Dagbladet, NRK radio – samt en egen mini-serie om «Dagdrømming». Det eneste stedet som har lidd under 2016s mange prosjekter, er bloggen.

Når startet egentlig min formidlingsglede? Det var ikke på Bjørknes Høyskole som høyskolelektor i 2013. Det ga meg viktig trening i å forelese i psykologi, men det startet ikke der. Det var ikke med bloggen, som jeg startet i 2010. Det var ikke med psykologtittelen i hånda i 2005.

Min skriveglede startet kanskje på ungdomsskolen der jeg fikk lov til å lage historier. Men jeg visste ikke egentlig at jeg likte å skrive. Det var ikke en del av min identitet.

Det var en klient som fikk meg på den idéen. Hun sa til meg at det hun likte aller best i sitt liv var å skrive. Jeg husker jeg nølte. Virkelig? Ja, sa hun. Jeg elsker å skrive. Elsker det. Lukke døra. Meg og pc’en. De tomme sidene som blir fylt med ord og mening. Elsker du det? spurte jeg. Ja.

Jeg måtte hjem å tenke. Kunne man elske å skrive? Siden har hun vært mitt forbilde. Hun ga meg på et mystisk vis inspirasjon den dagen. Til å blogge. Tørre skrive og leke med ord. Fordi man kan elske det.

Så nå har jeg blogget i 7 år og de lønnede oppdragene har kommet etter hvert. Nå er jeg medlem av Norsk forfatter forening, siden jeg har publisert over 100 trykte sider totalt i bokform eller magasin (blogg teller ikke der). Jeg kan kalle meg forfatter. Hvor kult er ikke det? For meg; veldig!

Er jeg mest forfatter eller psykolog?
Tiden vil vise. Enn så lenge er det mest det siste.

Vil du finne noe du liker å holde på med? Let etter inspirasjon hos andre. Vi mennesker er vel litt sånn skrudd sammen. Vi trenger andre som viser oss, dytter oss og tør gå foran.

Synd klienten ikke vet at hun ga meg en gave. Håper hun skriver, hun og. At hun ikke ga noe til meg den dagen og ga det fra seg. Men sånn er en form for magisk tenkning som jeg ikke har noe tro på. Det lød bare fint. Sånn kan man bruke ord, til sannhet eller diktning. Klart hun skriver.

En fordel med å like skriving når man er psykolog er at journalarbeid blir en fin del av jobben.

Ha en god kveld.

psykolog med hjerte for formidling – også utenfor terapirommet