Oppussing

Det er vel kjent at oppussing kan være en belastning. Det er vel kjent at oppussing kan være berikende, inspirerende og åpne nye dører. Hvilke av de to posisjonene har jeg vekten på, etter et halvt år med oppussing?

Jeg bytter på.

Den ene dagen merker jeg at det er godt å skape noe nytt. Morsomt å kunne påvirke hvordan huset mitt ser ut. Godt å bry seg om materielle ting, en stakket stund. Den andre dagen merker jeg at jeg holder på å bli sprø. Som da jeg hadde kjøpt plisségardiner, men husbonden mente det var feil type. Man må ha lift up&down, så klart. Argh. Hvor blir det av gammeldagse kjønnsrollemønstre når man sårt trenger dem?

Men hvor mye kan man egentlig klage på oppussing? Hvor mye av andres tid kan man boltre seg i, for å berette i detalj hvilke gulv, kjøkkenbenk og knagger man har kjøpt?

Jeg har funnet ut at det er noen som ikke går lei, og det er jo helt fantastisk. Jeg kan snakke om gulvvarme, dumme oppussings-krangler og pris på gardin – uten å få «saueblikk» tilbake. Det er nesten så jeg snakker oppussing bare for å se, hvor lenge jeg kan holde på andres oppmerksomhet. For personlig er jeg ikke så raus når andre snakker om materielle ting. Jeg liker egentlig best å snakke om andre ting. Men fra nå av skal jeg bli rausere.

#materialgirl