Kategoriarkiv: Valg

Psykologrollen

Livet er fylt med ulike roller vi mer eller mindre frivillig går inn og ut av. Å være «det snille barnet» kan være en rolle. Sikkert litt hyggelig og litt kjipt, på en gang. Eller «den slemme gutten». Sikkert veldig lite hyggelig. Annet enn at man får litt respekt kanskje, og oppmerksomhet. Negativ sådan. Tror jeg lander på «lite hyggelig» rolle å få, jeg. Å være mamma er definitivt en rolle. Den merker man. Fra en dag til en annen så er livet annerledes – for alltid. Du har ansvar. Masse. Og blir brått voksen. Å gifte seg eller bli samboer er … ja, plutselig er du blitt «dere». Hvordan har «dere» det? Hva liker «dere» å gjøre? Som om man er smeltet sammen og andre ser på deg som et tohodet troll. «Den gode partneren» er fin merkelapp. «Den egoistiske»..er litt verre.

Roller er gode å ha. Det skaper en sosial ramme. At vi vet hva som kreves av oss. Tenk deg at du ikke hadde noen rolle? Roller har også sin begrensning. Ingen passer bare inn i en rolle, og rollen du forsøker å innta bør ikke være for langt unna deg selv. På et vis.

Psykologrollen ble en rolle som kom litt bambus på meg. Heter det «bambus» forresten? Jeg skriver det. Plutselig skulle jeg liksom være den rolige, kloke og til tider allvitende personen. Den som skulle lytte til alt og tåle mye. Alltid tålmodig. Uansett. Ikke barnslig. Bare voksen. Mhmm… så du drikker for mye, og vet at barna dine blir urolige av det. Det må være vanskelig for deg å vite dette. Mens inni meg tenkte jeg: skjerp deg! Bli voksen. Det å vite at man må skuffe unna naturlige reaksjoner, for å møte en annen og innfri dine rollekrav og rolleforventninger, det krever mental kapasitet og mentalt arbeid.

Jeg har brukt litt tid på å forstå de rollene jeg har blitt tildelt og frivillig tatt. Hvor godt liker jeg den rollen? Hvor mye vil jeg hoppe inn i den og hvor mye vil jeg forme den selv?

Det er mye jeg ikke liker ved å bli eldre. Men bevisstheten om hvordan man blir kategorisert og preget av de enormt sterke gruppe-kreftene er nyttig for nettopp å kunne frigjøre seg fra dette.

Misforstå meg ikke. Roller er nyttige. Det er trygt. På jobben inntar man jo en rolle og blir lønnet for det. Personligheten vår og evnene våre er utrolig dynamisk og tilpasningsdyktige, så vi trenger ikke hele tiden «være oss selv». Vi har mange sider og kvaliteter, og har bare godt av å måtte lære oss å stå i ulike roller. Poenget er at man også må fylle rollen med seg og sitt. Da blir det nok best utfall.

De beste folka jeg kjenner er de som ikke går for mye inn i sin rolle, i hvert fall hvis de går inn i lederroller eller autoritetsroller. At de husker på historien sin. Tar med seg ydmykheten og interessen for de andre.

Jaja, det var litt av hvert fra meg i dag. I dag inntar jeg rollen som «hun late». Så får jeg heller være «hun spreke» i morgen. Sånn kan man forvirre folk. Eller bare belyse det alle vet: vi er så mye, og å bli satt i bås er sjelden berikende.

God påske

Oppussing

Det er vel kjent at oppussing kan være en belastning. Det er vel kjent at oppussing kan være berikende, inspirerende og åpne nye dører. Hvilke av de to posisjonene har jeg vekten på, etter et halvt år med oppussing?

Jeg bytter på.

Den ene dagen merker jeg at det er godt å skape noe nytt. Morsomt å kunne påvirke hvordan huset mitt ser ut. Godt å bry seg om materielle ting, en stakket stund. Den andre dagen merker jeg at jeg holder på å bli sprø. Som da jeg hadde kjøpt plisségardiner, men husbonden mente det var feil type. Man må ha lift up&down, så klart. Argh. Hvor blir det av gammeldagse kjønnsrollemønstre når man sårt trenger dem?

Men hvor mye kan man egentlig klage på oppussing? Hvor mye av andres tid kan man boltre seg i, for å berette i detalj hvilke gulv, kjøkkenbenk og knagger man har kjøpt?

Jeg har funnet ut at det er noen som ikke går lei, og det er jo helt fantastisk. Jeg kan snakke om gulvvarme, dumme oppussings-krangler og pris på gardin – uten å få «saueblikk» tilbake. Det er nesten så jeg snakker oppussing bare for å se, hvor lenge jeg kan holde på andres oppmerksomhet. For personlig er jeg ikke så raus når andre snakker om materielle ting. Jeg liker egentlig best å snakke om andre ting. Men fra nå av skal jeg bli rausere.

#materialgirl

Er du avhengig av mobilen?

Jeg møter Nitimen på NRK P1 i dag. De tar opp et viktig tema.
76 % av oss frykter mobilbruken ødelegger parforholdet.
Samtidig oppgir 50 % at de ikke kan leve uten den.

Catch 22 – can’t live with can’t live without.

Lytt og reflekter, hvordan forhold har du til mobilen din?
Har tilgjengeligheten en dyr pris?
Kan du lære deg å leve med den

Elsk – hat forhold til mobilen?

Jeg møter nitimen
Jeg møter nitimen

Ha en fin 17.mai helg. Pålogget og tilstede for dem rundt deg, det er mulig.

Ny kjæreste. Hva med biologisk matching?

Like barn leker best

Matchingselskapene lager algoritmer på matching-sider, som skal sannsynliggjøre at «like barn» finner hverandre. En med høy utdanning vil ha en kjæreste med høy utdanning. Matematisk sett er det stort sett sånn. En med lav utdanning er kanskje ikke så opptatt av å ha en partner med høy utdanning, men andre kvaliteter som teller mer. Utseende betyr noe, eks en høy kvinne søker sjelden etter en lav mann – slik at han passer godt i armkroken hennes. Det betyr ikke at det ikke skjer, men sjelden.

Men hva med medisinsk og biologisk matching?
Alle vet at kusiner og fettere helst ikke bør få barn sammen, i hvert fall ikke gjennom flere ledd. Hvorfor? Tja, det er flere grunner – men en viktig grunn er den biologiske grunnen. For likt DNA kan sannsynliggjøre at avviksekvenser i DNA føres videre. Det hjelper altså å finne genetisk ulike individer, for å redusere sjansen for at sykdommer går i arv.

Men hva da med like barn leker best?
Høy intelligens + høy intelligens = høy intelligens. Ofte. Ingen problem.
Sensitivt nervesystem med kunstnersjel møter sensitivt nervesystem med kunstnersjel? ops…. jaja, kan gå bra det. Kan bli interessant…men bra.
To tidligere alkoholavhengige finner hverandre på AA-møte, og får gode barn som de elsker overalt.
To med diabetes finner hverandre.
To med depresjon finner hverandre.
Burde de droppe det- av frykt for å føre sårbarhet for alkohol-avhengighet, depresjon, diabetes videre? Burde ikke heller kjærligheten treffe på motsetninger enn likheter?

Burde vi ikke egentlig ta med et helseskjema på neste date?
Ok ok; du er søt og pen og morsom og klok og alt det der… men hvilke sykdommer har du, dine søsken og foreldre egentlig? Jeg sender dataene til biomedisinerne og psykologene og legene for tolking av helsedataene. Du hører fra meg angående om dette er et lurt eller dårlig prosjekt.

Er det i det hele tatt noen problemer med å ta med helseskjema på date?
Ja. Det er problemet. At det er et stort problem.

Amor …. hvordan tenker du når du skyter dine piler egentlig?

God helg :-)