Kategoriarkiv: stress

Hverdagslivets sjonglering

Du har sett sirkusartistene?
Tre sprettballer i luften.
Ikke no’ problem!
Fire.
Fem.
Spenningen stiger.
Den sjette kommer til.
Fokuset til artisten er skjerpet.
Svettedråper pipler nedover pannen.
Smilet er borte.
Det er mange baller i luften nå.
Den syvende flyr sammen med de andre seks.
Åtte.
Ni.
Fantastisk.
Der faller den ene i bakken.
Alle forstår.
Det ble mange det der..
Vi klapper.
Bravo høres.

Hvor lyder bravo til en hverdagsyter?
Jobb, småbarn, hus, prosjekter og drømmer.
5 bokstaver gir mye det.

Bravo!

Vi er mange som er nødt til og er gode til å holde mange baller i luften på en gang.
Som for sirkusartisten krever det mer av oss
når det er mye der oppe i luften.
Da er det viktig med tilhørere som ser innsatsen din.
Applausen motiverer til videre innsats.

Igjen: Bravo.
og god 1.mai!

Stress – Nyttige tips! Test deg selv her:

Stress
Stress-begrepet er komplisert. Det brukes i mange betydninger; både på hendelser eller livssituasjon, «jeg har en stressende jobb» og som beskrivelse av din følelse/reaksjon «jeg er stresset for tiden».

1) Potensielt stressende hendelser; stressorer-
2) Din egen reaksjon på hendelsen som leder til opplevelsen av distress, forhøyet stress-nivå. Aller verst er din uvenn kronisk stress, der hvor hvilen er sjelden og pusten ikke trenger lenger ned enn halsen.

Dine reaksjoner er relatert til de omgivelser du har og har hatt, så som vonde opplevelser eller høye krav i jobb og hjem. Det er ikke kun en årsak til opplevd stress, men mange faktorer.
Her spiller både gener og miljø inn.
Mest av alt er grad av opplevd kontroll, i hvilken grad du føler at du kan påvirke stressorer og opplevd stress av betydning. Jo høyere posisjon du har i din jobb: jo mindre kronisk stress! fordi… du har mer opplevelse av kontroll og påvirking!

Best av alt er at vi alle har potensiale til å lære mer nyttige måter å håndtere stressende hendelser i våre liv.

Ta Stress-testen i kveld og bli hakket klokere!
Det kan hende det er mulig…. 😉
Her gis et lite innblikk i forskning på stress og hvilke faktorer som er av betydning! For eksempel posisjon i samfunnet, kontroll, og grublingens repeterende mønster som din ikke-gode venn!
Ingenting er gøy uten belønning. Belønningen her er at du får feed-back på deg selv umiddelbart etter gjennomføring!
Det tar ca 20 minutter og du bør ikke ha tatt et glass rødvin til middagen! Litt mer en KK-test dette her altså 🙂

Lytt også til et ikke-fordummende radioprogram fra BBC- ALL IN THE MIND: Om Stress
http://www.bbc.co.uk/iplayer/console/b011zmsk
Stress on All in the Mind

Stress-test
Opprett en bruker-id via denne linken, og ta stress-testen.

stress

Hvorfor? Fordi du også kjenner på mange og høye krav, nedstemthet i perioder, indre uro, søvnvansker, irritasjon og høye skuldre. Eller bare fordi du er nygjerrig på temaet eller deg selv.
Det kan hende at du får med deg noe nyttig om ditt reaksjonsmønster, slik at du vet hva du kan jobbe med for å få mer av det vakre i livet: varme, balanse og harmoni!

Hvis temaet er av betydning også i ditt liv; følg meg og min søken mot å forstå stress bedre her på bloggen!

Ps. jeg tok testen selv og synes det ga mening.

Kronisk stress – du blir dummere, tykkere og sykere. Time for change?

Vær så god! Her er en ikke fordummende link til Dr. Robert Sapolsky om Stress og hvilke konsekvenser det har for deg og ditt liv.

Stress

Etter flere ti-år med forskning går han og hans medforskere så langt at de kaller stress: et portrett av en drapsmann!
Hvorfor? Kronisk stress medfører ødeleggende endringer på hjerneceller, på immunforsvaret, på blodårene våre og på fordøyelsen, på evne til å håndtere bakterier i magen for å unngå magesår, bryter ned beskyttende hetter på vårt DNA, på fruktbarheten vår, og altså: tenkningen.

Anbefalt film: Stress- a portrait of a killer!

Og er du sjef? Altså en med innflytelse på arbeidstakeres hverdag?
All grunn til å gi dine medarbeidere et stimulerende miljø hvor de selv får ha innflytelse på sine oppgaver.
Hvorfor? Jo fordi følelsen av å kunne være med å påvirke er essensiell for hvordan man håndterer stressorer på en god måte.
Og du trenger i grunn ikke bry deg så mye, dette medfører redusert sykefravær også, som igjen er bra for bedriften!

Spennende tema? Du vil få mer om stress fra meg fremover…
Og har du tips om gode artikler om emne, kontakt meg gjerne!
Hvorfor? Jeg skriver spesialistoppgave. Og hva er mer spennende og tidsaktuelt enn stress?
Tja, det kommer selvfølgelig an på hvor nerdete du er, men er du som meg, så er det i hvert fall mer interessant enn Paradise Hotel!? 😉

God uke! Og altså, all grunn til yoga-øvelsen i dag eller den gode filmen du så gjerne skulle sett. Men ofte skal det mer til enn en kveld med god opplevelse. Noen ganger må det en holdningsendring til for å endre kroniske stresstilstander; hvordan skal jeg leve mitt liv? Hva er viktigst? Hva er godt nok?

Rødming – en ubuden venn?

Rødming. Det er særdeles ufrivillig! Det er ikke viljestyrt. Du vil sjelden klare å rødme på kommando. Du vil sjelden klare å skru det av på kommando. Enten gjør du det eller så gjør du det ikke. Klart i noen perioder av livet, som i et svangerskap, kan du også plutselig bli en rødmer, men utover det er det noen som alltid har den samme ansiktsfarge uansett hva de foretar seg, og andre som ikke har det.

Noen psykologer fokuserer på at de fleste som rødmer overvurderer synligheten i rødme-situasjonen. At det ofte knapt synes. Vel, tja- det er nok en tendens sikkert det. Allikevel vil en ærlig sjel se at noen blir lettere aktivert enn andre, lettere stresset, og har i tillegg en hud som det synes gjennom at blodet pumpes i hektisk tempo. Psykologen bør kanskje heller fokuseres på at ok! Du rødmer. Også?

Krise
Det er det autonome nervesystem som kjører på inne i oss i stress-situasjoner, uten at vi sitter med fjernkontrollen. Det sympatiske nervesystem klarer å trykke på knapper som frigjør adrenalin og noradrenalin, det klarer å få hjertet til å pumpe hardere og raskere, og når blodet skylles raskere i årene blir musklene tent og man er klar til å løpe, prestere, handle – i krise. Det er da virkelig fint, når man trenger det. Hjernen våkner, faren er oppdaget, handlingen inntreffer. Kjempeknalt! Også kommer det gode parasympatiske systemet som roer ned, takk og lov.

Det er vanlig å kjenne litt på hjertebank og adrenalin-rush hvis du for eksempel skal holde foredrag. Med mindre du heter Jens Stoltenberg eller Thorvald. Kanskje også Kongen. De ser så rolige ut der foran kameraet der de skal si noen kloke nyttårsord at det er nesten så man dupper av på veien. Skulle gjerne hatt en nål å vekke dem med, men det er en annen sak.

Vel, altså. Vi snakker vel om en nedarvet god egenskap at menneskene har et aktiveringssystem som gjør oss beredt til fysisk handling, en ekstra styrkedose. Det er jo bare det at det ikke alltid passer så godt. Det passer noen ganger inni helsikes dårlig at dette sympatiske systemet skrus på. Adrenalinet rusher i kroppen, armene skjelver, og rødmen er steget oppover til kinnene. Men man har ingen steder å løpe. Der står man, foran klassen, ingen fysisk prestasjon skal skje, du skal kun si noen forhåpentligvis kloke ord. Det er da det er lurt å roe ned igjen. Det er ikke tid og sted for å begynne å løpe. Men…. rødmen har avslørt deg. Alle kan se det, du er aktivert til en 10’er. Ingenting kan skjule deg. Det sympatiske systemet føles slettes ikke så sympatisk!

Men for hvilken grunn, hvis man leker med tanken??

Rødme – din fiende eller din venn
Jeg skal være litt personlig. Er vel ikke så mange lesere en torsdagskveld. Det er mange hundre på søndager. Ikke torsdager. Så… Vel.. Jeg rødmer!! De som kjenner meg vet jo selvfølgelig det. Det kjennes som en varme som brer seg, jeg begynner å se litt ned og bort, vil gjerne ut av situasjonen. Det er blitt bedre nå enn da jeg var 14 år. Jeg har alltid tenkt på det som en defekt, en irriterende avslørende farge. Den kommer akkurat i det jeg skal hevde min mening. Den takler meg. Setter meg på benken igjen. For jeg vil ikke lyse opp rommet heller. Fillern! har jeg ofte tenkt. Da ble det å sitte stille smilende på bakerste benk. Igjen. Også så mange sterke meninger som jeg hadde. Takk og lov for at det fins andre måter å kommunisere på enn det muntlige tenkte jeg, og tok pennen fatt. 

Evolusjonistisk triks? Der var man synlig gitt!
Men kan det være et evolusjonistisk triks her? At rødmen kommer når man minst ønsker det, for å hjelpe deg mot å bli usynlig? Det er jo litt ad hoc, som noe av teoriene til evolusjonistene faktisk er, men altså… det kan jo hvertfall gjøre at du ser litt annerledes på rødmen din? Se på det som et pluss. I det du ønsker å gjemme deg, så «vips!» – der var du synlig gitt! 

Kan det være at rødming faktisk hjelper de som vil skjule seg til å blusse opp, slik at folk connecter til deg av den grunn? Dersom du klarer å vende deg til at rødmen kommer, og tenke at den tross alt hjelper deg til ikke å bli ignorert og borte som nåla i høystakken, så kanskje den kan slippe å bli kalt din fiende? Og hvis du godtar den som gjest, hva vil skje? Jo, den vil vel komme sjeldnere for du er ikke like fokusert på det lenger… Og faktisk -helt faktisk – uten å bli for personlig på en torsdagskveld, så kan det øke sjansen din for at de kjekke mennene legger merke til deg. De tror at du rødmer for dem, de tror at de får deg til å skjelve i knærne, og la dem leve i den troen- det er vinn-vinn. 

Så altså, så ubuden som den nå er, så kanskje du kan se på den som en venn?

God rødming! og hvis det hjelper er du i godt selskap her 😉