Kategoriarkiv: stress

Sett pris på utfordringer

I dag har jeg vært gjest hos TV2 God Morgen Norge og fått snakke om et av mine yndlingstema, nemlig stress og mental helse. Basert på forskning og klinisk erfaring mener jeg at samfunnets bekymringer omkring prestasjonspress og kroppspress er overdrevent og ikke heldig. Vi blir ikke syke av å få utfordringer, bli stilt krav til eller prestere. Tvert om kan det øke vår motivasjon og «positive drive».

Det er gøy å lære, få til ting, ta vare på seg selv og utfordre seg selv.

Pessimisme på unges vegne hjelper oss ikke, snarere er det slik at dersom vi synes synd på den unge generasjon kan det bli negativt ladet å jobbe hardt og få til ting. Det kan bli selvoppfyllende. Mye tyder på at vi har det godt i Norge i dag. Ingen krig. Ingen umenneskelig skole. Mange får mulighet til å lære noe nytt hver dag. Mestre noe nytt. Få noen utfordringer og knekke dem.

Det er mye positivt i en slik vinkling.
Det er lov å heie. Det skapes håp av slikt.

Jeg er glad for samarbeidet med TV2 God morgen Norge, og skal få besøke dem flere ganger før sommeren for å snakke om psykisk helse!

Mindlessnes

Minfulness er i vinden i Vesten. Vestavinden.
Vestavinden er fylt med folkehelse-bekymringer rundt stress og helse. Mindfulness er en av metodene eller livsinnstillingene som kan hjelpe mot stressrelaterte lidelser.

Hva er det?
Det å være oppmerksomt nærværende i øyeblikket. Fange opp detaljer i nuet. Enten i deg selv: tanker og følelser, eller i omgivelsene. Hva skjer inni meg nå, hva føler jeg, hva ønsker jeg. Viktige spørsmål å interessere seg for. Det kan hjelpe mot fjernhet, grubling over negative ting, impulsivitet, projeksjoner, impulsivitet, bekymringer og uro. Det kan hjelpe oss å ta ansvar for eget liv og mobilisere til gode handlinger.

Fantasifantastisk
Dersom det å være «nær seg selv» alltid var godt, ville det vært en fryd å være mindful. Da kunne vi godt å kjent etter sekund etter sekund, dratt inn det vakre rundt oss og inni oss. Noen dager er jo sånn, men den mindre populære sannheten er at mindfulness kan også øke indre uro. Dette fordi det ikke alltid foregår hyggelige ting inni oss eller i omgivelsene. Skal man da gi det oppmerksomhet? Eller skal man få lov til å distrahere seg fra seg selv?

Økt smerte
Jeg husker jeg satt på et mindfulness-kurs og kjente at det å «kjenne etter» var litt pyton. I hvert fall akkurat da. Jeg var forkjøla og hadde vondt i hodet, hadde mest lyst til å fordufte. Det å leve her og nå har et godt rykte. Men jeg vet ikke helt. Det er vekting av verdier tenker jeg, der noen får bestemme valutaen og kursen. Hvorfor er det ikke «in» å være mindless. Å kjenne mindre etter og heller søke flere opplevelser? Det er jo ikke populært å si sånt, ei heller banne i kirka. Men hvis man har det dårlig så kan en god ting være å erkjenne det – for så å glemme seg selv litt – og sette blikket mot noe nytt og fint og spennende og vakkert.

Som kjent er jeg en evig filmelsker. Serier og filmer gir mening til tilværelsen. Jeg elsker kinosalen og ser spent fremover til hvordan kinoopplevelsen blir om 10 år med ny teknologi. Å drømme seg bort er en fin aktivitet og stimulerer kreativiteten. Man kan ikke tenke så mye nytt ved å kun være i nuet. Jeg liker å leke med idéer, komme meg litt bort fra hverdagens forpliktelser er også en annen favoritt. For eksempel se frem til en reise, en ferie, et restaurantbesøk eller kunstopplevelse. Jeg synes noen ganger at jeg selv har lite nytt å komme med, følelser og tanker er registrert og godtatt – men så vil jeg gjerne slippe sitte der og kjenne etter dypt og lenge. Mindfulness er fint å kunne dersom man ikke forstår hva som skjer eller har det vanskelig.

Når jeg vasker gulvet mitt så driver jeg aktivt med mindlessnes og det kan anbefales. Jeg hører på høy musikk, legger planer som aldri realiseres og dagdrømmer om at jeg svømmer med delfiner. Ikke særlig mindfult kanskje? Men dersom jeg virkelig skulle kjent etter følelsen av varmt såpevann rundt den grove moppen, lagt merke til hvert og ett støv som slapp unna kosten, luktet inn såpevannet, kjent det klamme gulvet under fotsålene, og sett på fingrene som ble mer og mer rosiner for hvert vannbad – vel…hvor hadde drømmene fått plass da? I et annet hode som var mindre tilstede og mer fraværende kanskje?

Visste du forresten at stress ikke trenger å være så usunt? Og at mindfulness ikke trenger å være så sunt? En ting som er sikkert i denne verdenen er at kunnskap er ferskvare og jo klokere man blir jo sjeldnere får man to streker under ett svar. Så…. når er stress usunt? Det er når vi tror det er usunt, når vi gir opp eller slutter prøve få det bra. Så… når er mindfulness usunt? Dersom du har idéer og fantasier og vil skape noe nytt så kan det å bruke oppmerksomheten mot nuet hindre visualiseringen av noe tenkt ukjent godt. Og indre mindfulness kan være vondt dersom man har et urolig sinn. Man kan jo tenke at bare man blir trent nok blir det godt, men jeg er opptatt av at det er mange veier til Rom. Finn din, i din situasjon, finn din.

ME-gåten

Det er litt av en gåte når kroppen streiker
Lars Monsen ble bitt av en flått, og brått er hele nervesystemet og kanskje også hormonsystem og immunsystem, satt ut av spill. Andre opplever «å møte veggen». Kroppen går fra å være aktiv, kanskje litt sliten over tid, og brått er den tyngre enn et fjell (og like død).

Det er et mareritt for mange å oppleve den omfattende slitenheten og kraftløsheten som kommer.
Som alle andre medisinske tilstander, snakker vi om en biopsykososial modell. Psykologiske faktorer er sentrale i nervesystemet (kontrollsenteret sitter som kjent i hjernen), og er med på å styre stress-aksen og andre kompliserte mekanismer.

Kronisk stress kan handle om en kropp i beredskap over lengre tid, noe som kan medføre forstyrrelse i hele kortisol-produksjonen og nervesystemet. Mange kjenner seg imidlertid ikke igjen i at de har blitt utsatt for kronisk stress og opplever hele kroppen mer som en postviral reaksjon eller som fatigue (etter bl.a. kreftcellekurer/cellegift). Immunsystemet er enormt komplisert, og motstandsdyktigheten er verken lett å måle eller å øke. Men en biopsykososial modell handler om at flere faktorer påvirker helsen og motstandskraften vår etter sykdom og slitasje. Ernæring er en faktor, hvile en annen faktor, høyt press en tredje, virus og cellemekanismer en fjerde…. Gjett om det er spennende.

Men for den som ligger nede – og er sliten over tid. Som prøver og prøver, igjen og igjen, men ikke finner krefter, er det en svært krevende prosess. Skal man hvile eller presse seg? Skal man lete etter medisiner, ta langvarig antibiotikakur eller akseptere symptomene og gradere aktiviteten etter fastlagte forsiktige planer?

ME eller kronisk slitenhetssyndrom?
Man er uenige i fagmiljø om betegnelsen på vedvarende symtpomer på en sliten kropp med smerter som er tung som bly og svak som sytrå. Hva er navnet på lidelsen? Er det flere typer lidelser av ulik årsak? Det er mye man ikke vet.

Nervesystemet er like interressant og komplisert som immunsystemet. «Trøtthet i nervene» prates det om, når nervene virker såre og slitne. Mekanismene skulle jeg likt å visst. Nevrobiologen Sapolsky mener at nerver i høyspenn som trigger stressaksen kontinuerlig blir utsatt for en nerveforringelse – og nervecelledød. Blant annet med for høye kortisolnivå over tid. Kan slik «matthet» komme som ledd av en tredje stressfase? Det er mange som forsker i ulike leire, og jeg skulle likt å være en del av teamet.

Selv om ME og kronisk utmattelse er nokså sjeldent fenomen, og alvorligste form for slitenhet i kropp – lever vi i et samfunn hvor mange presser seg hardt, ikke har tid til restitusjon etter virussykdom og ja… ikke har tid eller evner til å bearbeide syke kropper. Jeg tenker at vi alle har godt av å lære mer om kroppen, sammenheng mellom kropp og psyke, ta hensyn til kroppen vår – og sjekke om vi behandler den godt eller dårlig når den skurrer.

Les også STELLA i oktober – for samme spennende tema!

Overstimulert?

Hva er å være overstimulert?

Vel, la oss drøfte ordet ‘stimulert’ først!
Det er jo et positivt ladet ord.
Det handler om noe som setter fart i oss- tanker, følelser og handlinger.
At vi blir berørt – enten fysisk eller mentalt – på en god måte.
Det er ofte noe som kommer utenfra oss selv, men som setter i sving noe i individet.

Overstimulert blir vi når det blir for mye av noe.
Musikk kan være stimulerende, men time etter time uten stopp kan ha motsatt effekt.
Mat kan være det samme. Sansene kobles på ved første bit, men blir «mettet» når bitene fortsettes å inntas.

Tidsånden
Mange hevder at vi lever i en tidsånd med overstimulans.
Vi får ikke tid til å sanse noe ordentlig, før neste stimulans har nådd hjernen.
Og mange hevder at det går for fort.

Barn tilpasser seg
Det som er sikkert er at barn som vokser opp i dag vil ha større evne enn oss voksne til å tåle den raske stimulus-eksponeringen. Hjernen tilpasser seg omgivelsene, og vi mennesker er mestrende vesener.
Vi har endret oss før, og vil gjøre det igjen.

Men ung eller ei-
med så mye stimulus rundt oss i den virtuelle og den virkelige verdenen, så kan det være godt å lære oss å roe ned,
og kjede oss igjen. Det er nok av folk som strever med kronisk stress, som ikke har funnet balansen ennå,
og som bør starte med å sjekke ut om de plages med overstimulans.

Hva gjør man med overstimulans?
Vel, da trekker man seg litt tilbake.
Til noe som gir ro, som er mer fri for stimulans.

Har du et slikt sted?
Hvis ikke kan du finne det! Det trenger ikke å være et reellt sted som du må oppsøke, men det kan hjelpe.
Aller viktigst er imidlertid: «Det lille rommet inni deg»
Det rommet hvor du kjenner munnviken peker littegrann oppover.
Hvor hvilepulsen er stabil. Hvor tankene er rolige.

For du vet jo at tankene påvirker kroppens tilstand.
Tenk på alt du skulle og burde ha gjort! Rot og kaos!
Hvordan kjennes det?
Tenk så i stedet på oversikt og visdom, skjønnhet og ro.
Tankene påvirker følelser og kropp.

Så:
Er du på stranden? Måkeskrik?
Er du på jobb med dine gode kolleger?
Eller er du bare i huset ditt, omringet av lukten av nytraktet kaffe?

Jeg har noen slike indre «hellige» rom – som er et tilfluktssted når jeg blir overstimulert.
Det er forebyggende for slitenhet.

Tar du utfordringen – å gå på skattejakt til ditt rolige rom? Hvordan ser ditt mentale bilde ut?