Kategoriarkiv: Natur

God Sommer!

Nå er det tid for sommerfri. En tilvenningsprosess for meg – år etter år.
Fra skoleferietiden, hvor jeg kjedet meg en del. Savnet venner og læring, mot slutten. (Les: gutter..)

Vel, fra det hektiske til det rolige – kan mange av oss streve litt med en indre uro.
Temposkifte er ikke bare tøft i idretten, også i det virkelige liv.

Derfor har jeg i all min bevissthet forberedt meg – med å gjøre lite de siste dagene.
Og sjekket ut om det er behagelig – eller ikke.

Litt uro skiftes raskt ut med litt yogainspirert mindfult fokus, på kropp og helse.
Litteratur. Og god film. Spille yatzi med barna, tvungen yatzi. Tåle at fire 6’ere ikke kan brukes til noe nyttig når vi er på 2’ere. Barna er gode på tilstedeværelse, imponerende faktisk. Lærer derfor av de beste.

I dette temposkifte kan det hende at bloggen tar sommerferie. Kan også hende det kommer noen sommerbetraktninger, men som i fjor sommer, blir det ofte mindre fag og samfunnsengasjement, og mer mot oppmerksomtnærvær, stressdemping og ferieutfordringer.

Ønsker dere alle en god sommer! Det blir sikkert som i livet ellers, full av variasjon.

Havet

Jeg er ikke den som bør spørres om detaljene i evolusjonen til artenes opprinnelse. Dette med hvor mange milliarder år siden det hele startet og hvilke mikroorganisme som det startet med er vel litt uklart for meg. Men jeg har forstått såpass at det hele startet i havet. Det var plankton og alger, det var smått og ble større. Endringer i havets miljø presset frem nye arter, og etterhvert vokste mer avanserte arter frem. Som kjent begynte noen små arter en vandring på sand og sten, noen som klarte seg over vann. Som sagt skal jeg ikke leke evolusjonsbiolog, men det jeg vet er at det er lenge siden. Det er så lenge siden at jeg ikke kan telle dit, det er også vanskelig å visualisere seg, og det er vanskelig å tro at vi har noen særlig gener til felles med havdyrene i dag. Vi er jo også særdeles lite egnet for vann. Vi blir fascinert og overrasket når de mest talentfulle dykkere og svømmere viser deres evner. Allikevel kommer vi til kort under vann. Gjeller har vi ikke, og en svær tank med oksygen må på ryggen. Dykker man for langt ned er man i fare, kommer man for raskt opp til overflaten kan det bli fatalt, med gassbobler i hjernen, sprengte øyne og hva verre er.


Lengsel


Allikevel aner jeg at vi har noe med oss fra starten. Havet; det åpne landskap, bølgenes dans, skummet som fråder, lukten av salt sjø, smaken av salt vann mot tungen, solens lys som treffer vannet. Havet sett fra båten eller kajakken, bølgende som vipper deg lekende av gårde, spruten som står rundt baugen. Hvis man er ulykkelig, blir man litt mindre ulykkelig ved havet. Hvis man er syk, blir man litt mindre syk ved havet. Hvis man har vondt, får man litt mindre vondt ved havet. Dypp den lille tåa i vannoverflaten, selv om du sitter i rullestol skal vi få til det. Dypp den bare litt, og kjenn den forfriskende kjølige salte vannet gi deg et lite gnist fra naturen.


Jeg ser på kartet og tenker at jeg ikke ville få puste i de landene som ikke grenser til havet. Og det er mange. Afganistan. Det er ikke sjø å se, ikke sjø å lukte. Det er tørt. Sikkert knusktørt. Jeg har ikke vært der, men lest flere av bøkene til Khaled Hosseini, som skildrer en afganers første møte med havet.
«Det man ikke vet har man ikke vondt av». Eller? Jeg tror mange lengter, de vet kanskje ikke helt hva de lengter til. Kan svaret være havet?


Min anbefaling i dag er å ikke begrense sjøen til sommerens bading. Sett deg i bilen, ta deg en liten tur til et saltvann, og pust det inn. Deretter tilbake til huset for middagslaging.

Skjønnhet

Oktober er her. Luften blir kjøligere, mørket sniker seg til å korte ned de lyse morgentimene og de lange kveldene. Skuldrene trekkes et par hakk opp, snufsingen er der og blikkene går mer ned mot bakken. Det er ikke lett å bo på denne breddegraden.


Hvordan ville våren vært uten frostens smelting? Må vi oppleve mørke dager for å se de lyse?
Det er sikkert at nedturer gir oss perspektivet vi trenger; en som har opplevd sykdom og smerte vil sette stor pris på de smertefrie timene. Samtidig er det bra å ha flest gode erfaringer i livet for å være robust nok til å ta de dårlige.


Sånn sett er Norge kanskje ikke så verst, sett i det perspektivet. Vi får sommerens varme, litt små-insekter, litt solkrem. Vi får kjenne lukten av den andres varme hud i solen, isens kjølende effekt på tungen, lyse sommerkvelder som varer lengre enn i de fleste andre land på kloden. Vi fryser til i løpet av januar og februar, men allerede da vendes blikket videre, for igjen å se boblejakker kastes og kaffen kan drikkes ute. Minnet om fjorårets sommerstemning trenger fremover i bevisstheten, minner om lekne blikk og sene kvelder.


Høsten er her og overtar for sommeren. Det gjør den ikke alle steder. Husker jeg var i LA og godtet meg i oktober, når vennene sendte mail om begynnende kjølig luft og orange løvblader. Latteren varte ikke lenge, raskt kom lengselen etter høstens mørke hvor levende lys setter stemningen, hvor inne er koseligere enn ute, hvor kinofilmer har sine premierer, hvor folk trekker inn og sammen.


God høst. På veien anbefaler jeg god musikk (Adele, Amanda Jenssen, Veronica Maggio), ennå bedre film (midnight in paris, hodejegerne, black swan ++), litt champagne og et varmt fotbad!